Her tar man vårt sivilisatoriske forfall for seg. Argumentet er at når en dement person bruker vannkokeren på en kokeplate, er det vitnesbyrd om et forfall som ikke kan hentes tilbake. Likeledes, en sunn person vil i en usunn tid ikke bli forstått. Med Helge Iberg om den som taler mot det bestående: Det oppfattes ikke engang som et argument. Et enkelt eksempel er å være motstander av nedstegningen av samfunnet.
Denne harde lærdommen blir jeg konfrontert med gang på gang. De fleste mennesker man må forholde seg til i vår tid, er per definisjon sinnssyke. Ingenting kan hente det tilbake.
Denne Atkinsom som står bak nettsiden har en interessant tankemåte. En svært enkel og fungerende logikk som jeg ikke har sett andre steder. Du kan selvsagt kalle det logosentrisk, låste kategorier innen sannheter man ser som uforanderlige. Virkeligheten er selvsagt mer dynamisk og flytende. Som jeg var inne på i diskusjoner om saken, situasjonen kan når som helst forandres og gi en gjenkomst til realisme, bare man får nok ødeleggelse eller påvirkning utenfra.
Inntil da må antakelig sannsigere og de forstandige ligge lavt. Mennesket straffes ikke for sine synder, men av dem. For de korrekte blir den verdenen de skaper deres egen straff. Bare synd de dreper alt jeg holder av i samme slengen. Jeg bør finne min egen stamme.