Joda, repetisjon av foregående tema her, men dette er tross alt min blogg, og med mindre dine øyne ikke er vennlige vil jeg ikke ha deg her. Da ønsker jeg faktisk å gi deg en spektakulært blodig død mens klubben går taktfast opp og ned, for det skal mye usselhet til å forfølge meg til endog dette stedet. En av de få steder i verden som er mitt.
Det er ikke det at jeg er uproduktiv og mangler konsentrasjon. Jeg har ingen konsentrasjon i det hele tatt. Istedet sitter jeg foran datamaskinen hver våkne time, og greier ikke å rive meg bort. Jeg forstår meget godt hvorfor også. Min rusavhengighet har blitt erstattet med en slags dataavhengighet. På måneder og uker har jeg ikke greid å utføre enkle oppgaver, selv av praktisk art, på grunn av denne sterke dragningen mot skjermen. Alternativet er et fryktelig ubehag eller angst. Jeg hater å konfronteres med meg selv og de problemene jeg har. Det er for overveldende. En stormsjø av negative følelser, arr og tap som jeg ikke greier å gjøre noe med.
Jeg vet meget godt at veien ut er veien igjennom. Jeg må rett og slett kutte dette båndet også. Det er en mindre krig i den store krigen. På en vanlig dag står jeg opp, setter meg ned og sjekker minds, og blir surfende mellom minds og mine youtube-kanaler. På minds er det alltid noen videoer jeg må se. Det tar meg lang tid å få i meg noe mat. Når kvelden kommer er jeg allerede utmattet og på etterskudd, noe som fører meg på ytterligere runddans.
Jeg har en eldgammel datamaskin og en skrivepult på soverommet. Nå har jeg installert libreoffice der i en forhåpentlig funksjonell versjon på den. Har word på stordataen, men bare for en maskin. Jeg kan skrive på filer jeg har på minnepenn, i fall den gamle dataen en dag kollapser. Windows 8 går snart tom for oppdateringer også. Da bør jeg antakelig drepe nettet på den.
Jeg har sterke ønsker om å skrive politisk også, men jeg har rett og slett ikke evnen, kraften og overskuddet. Nå må jeg vurdere om jeg bare bør stenge av. Det er kanskje en artikkel som er ekstremt prinsipielt viktig, men tiden har løpt fra meg. Kanskje skriver jeg denne en gang ved overskudd. Men ja ... å bare stenge av kan være et alternativ. Det er ikke for meg. Jeg er en turbulent kunstner som opererer med et ekstremt livsunderskudd på alle felter. Å gape over for mye dreper meg. Enn så mye jeg ønsker det, kan jeg ikke være en "Brett" og "Stevens," som insidensielt er en INTP-A, ikke en INTP-T som det jeg er.
Så fra nå av lar jeg stordataen være. Mitt oppholdsted må være på soverommet og de steder hvor jeg vandrer mellom oppgaver. Bare noen ganger i løpet av dagen bør jeg gå til stordataen for å sjekke eposter, kanaler, minds, men ikke se noen videoer. Jeg har jo disse selvmordsalbumene jeg skrev om som jeg vil laste, men 4k video downloader har sviktet og kræsjer hver gang jeg forsøker. Ekstremt ulogisk.
Men minimalismen og "bare bones" på gammel-pcen vil hjelpe meg bort fra denne datarunddansen. Jeg må fokusere på skrivedokumenter og kun det, og kun innen kunsten. Jeg hater å grave i kilder, av den grunn at jeg ikke er en akademiker. Jeg må rett og slett unne meg å være den jeg er. Verden går jo til grunne rundt ørene mine, og det er ikke sikkert det vil være noen igjen for å oppfatte noe. Jeg er ingen narsissist, jeg hater dem inderlig, men jeg sier som narsissistene: Jeg gjorde det for meg selv. Så kan det hende at strømkabelen trekkes ut og at resten er evig mørke idet vår sivilisasjon går til grunne. Alle kvinnene er jo allerede sterilisert. Men det som er saken er at jeg kunne ikke mer. Jeg er ikke en Titan-gud. Jeg er bare en mann, og en skadet en. Ingen laster en kantinemedarbeider med 80 IQ for noe, og derfor kan heller ingen laste en krøpling som meg. Den lange nedetiden er indikasjon på at dette nytter ikke, uansett. Så jeg må gjøre det som er naturlig for meg. Noe annet er ikke mulig, selv om jeg skulle prøvd, noe jeg har gjort i over ett år nå. Ikke. For. Meg. I fravikelse finnes i det minste en frihet. Jeg er fri som trellen er fri, som den ansvarsløse, rett og slett fordi jeg ikke evner mer.
Som Kafka sa, parafrasert, en forfatter som ikke skriver, flørter med galskap. Det er helt sant. Jeg har gjort de forferdeligste ting mot meg selv, fordi jeg ikke har unnet meg min kjerne.
Det er ikke det at jeg er uproduktiv og mangler konsentrasjon. Jeg har ingen konsentrasjon i det hele tatt. Istedet sitter jeg foran datamaskinen hver våkne time, og greier ikke å rive meg bort. Jeg forstår meget godt hvorfor også. Min rusavhengighet har blitt erstattet med en slags dataavhengighet. På måneder og uker har jeg ikke greid å utføre enkle oppgaver, selv av praktisk art, på grunn av denne sterke dragningen mot skjermen. Alternativet er et fryktelig ubehag eller angst. Jeg hater å konfronteres med meg selv og de problemene jeg har. Det er for overveldende. En stormsjø av negative følelser, arr og tap som jeg ikke greier å gjøre noe med.
Jeg vet meget godt at veien ut er veien igjennom. Jeg må rett og slett kutte dette båndet også. Det er en mindre krig i den store krigen. På en vanlig dag står jeg opp, setter meg ned og sjekker minds, og blir surfende mellom minds og mine youtube-kanaler. På minds er det alltid noen videoer jeg må se. Det tar meg lang tid å få i meg noe mat. Når kvelden kommer er jeg allerede utmattet og på etterskudd, noe som fører meg på ytterligere runddans.
Jeg har en eldgammel datamaskin og en skrivepult på soverommet. Nå har jeg installert libreoffice der i en forhåpentlig funksjonell versjon på den. Har word på stordataen, men bare for en maskin. Jeg kan skrive på filer jeg har på minnepenn, i fall den gamle dataen en dag kollapser. Windows 8 går snart tom for oppdateringer også. Da bør jeg antakelig drepe nettet på den.
Jeg har sterke ønsker om å skrive politisk også, men jeg har rett og slett ikke evnen, kraften og overskuddet. Nå må jeg vurdere om jeg bare bør stenge av. Det er kanskje en artikkel som er ekstremt prinsipielt viktig, men tiden har løpt fra meg. Kanskje skriver jeg denne en gang ved overskudd. Men ja ... å bare stenge av kan være et alternativ. Det er ikke for meg. Jeg er en turbulent kunstner som opererer med et ekstremt livsunderskudd på alle felter. Å gape over for mye dreper meg. Enn så mye jeg ønsker det, kan jeg ikke være en "Brett" og "Stevens," som insidensielt er en INTP-A, ikke en INTP-T som det jeg er.
Så fra nå av lar jeg stordataen være. Mitt oppholdsted må være på soverommet og de steder hvor jeg vandrer mellom oppgaver. Bare noen ganger i løpet av dagen bør jeg gå til stordataen for å sjekke eposter, kanaler, minds, men ikke se noen videoer. Jeg har jo disse selvmordsalbumene jeg skrev om som jeg vil laste, men 4k video downloader har sviktet og kræsjer hver gang jeg forsøker. Ekstremt ulogisk.
Men minimalismen og "bare bones" på gammel-pcen vil hjelpe meg bort fra denne datarunddansen. Jeg må fokusere på skrivedokumenter og kun det, og kun innen kunsten. Jeg hater å grave i kilder, av den grunn at jeg ikke er en akademiker. Jeg må rett og slett unne meg å være den jeg er. Verden går jo til grunne rundt ørene mine, og det er ikke sikkert det vil være noen igjen for å oppfatte noe. Jeg er ingen narsissist, jeg hater dem inderlig, men jeg sier som narsissistene: Jeg gjorde det for meg selv. Så kan det hende at strømkabelen trekkes ut og at resten er evig mørke idet vår sivilisasjon går til grunne. Alle kvinnene er jo allerede sterilisert. Men det som er saken er at jeg kunne ikke mer. Jeg er ikke en Titan-gud. Jeg er bare en mann, og en skadet en. Ingen laster en kantinemedarbeider med 80 IQ for noe, og derfor kan heller ingen laste en krøpling som meg. Den lange nedetiden er indikasjon på at dette nytter ikke, uansett. Så jeg må gjøre det som er naturlig for meg. Noe annet er ikke mulig, selv om jeg skulle prøvd, noe jeg har gjort i over ett år nå. Ikke. For. Meg. I fravikelse finnes i det minste en frihet. Jeg er fri som trellen er fri, som den ansvarsløse, rett og slett fordi jeg ikke evner mer.
Som Kafka sa, parafrasert, en forfatter som ikke skriver, flørter med galskap. Det er helt sant. Jeg har gjort de forferdeligste ting mot meg selv, fordi jeg ikke har unnet meg min kjerne.
Det var sangen "Jeg er bare en mann del II" jeg forsøkte å linke til, men nå funker ikke tidslinking heller, og sangen finnes ikke enkeltvis noe sted. Bla deg altså frem i albumet. Dette er ikke mitt ansvar når det skal være så ulogisk.
RSS Feed
