Dette skjedde for noen uker siden. Som INTP bryr jeg meg ikke stort om klær og utseende for meg selv. Vakre kvinner blir noe annet. Så lenge klærne er komfortable og har ballerom, er jeg vel nøyd. Når det er sagt har jeg noen yndlingsklær jeg ofte går med. Skjorten var en av disse. Nå er det nok over for den.
Jeg har en tskjorte som har blitt 25 år gammel. Den har jeg gått med om ikke ukentlig, så iallfall minst en gang hver fjortende dag i all denne tiden. Den er laget av et eller annet syntetisk materiale som er ekstremt holdbart. All bomullen har falt av forlengst. La oss gjøre et enkelt regnestykke. 25 uker x 25 år blir 625. Jeg har altså gått med den tskjorten i nesten to hele år av livet. Må la det bli 1000 ganger, og så ramme skjorten inn. Den skjorten må være infusert med min ånd nå. La oss tenke i D&D termer over hvilke egenskaper den ville gi. Antakelig noe som dette:
Shirt of Tranås (The Spirit of Tranås dwells within this piece of cloth)
Detect narcissism (evil) som kan kastes som trylleformel tre ganger hver dag.
Provoce those of good alignment. Dette er en automatisk egenskap som gjør at flokkmennesker er nødt til å angripe meg hver eneste gang de har mulighet. De vil bruke vold med mindre jeg scorer en intimidation check. Heldigvis er jeg ganske fryktinngytende.
Twice a day the wearer of the shirt must roll to either Undo Action into the Opposite or experience Bout of Laziness. Enten ender jeg altså lat hele dagen, og greier ikke gjøre noenting. Eller handlingen jeg gjør følges opp av en motsatt handling som nullifiserer alt sammen. De eneste måter jeg kan få noe gjort, er om jeg utøver en handling og så ruller for å bli lat, så jeg ikke kan omgjøre handlingen. En annen mulighet er at jeg ruller motsatt på en handling jeg ikke har utført, så den ender opp med å bli til virkelighet. Latskapen er altså mitt liv og mitt håp.
Sånn tenker vi ultra-nerder. Litt for ofte, egentlig.
Jeg ibor de fleste egenskaper til den filosofen Diogenes, som var tilhenger av den kyniske skole.
«Det er fire grunner til hvorfor kynikere er kalt slik. For det første på grunn av likegyldigheten som var deres livsstil for de dannet en kult for likegyldighet, og som hunder spiste og elsket de offentligheten, gikk barbeint, og sov i tønner og ved vegkryss. For den andre årsaken er at hunden er et skamløst dyr, og de gjorde en kult av skamløsheten, ikke for å være underlagt beskjedenhet, men for å være den overlegen. Den tredje grunnen er at hunden er en god vakt, og de voktet læresetningene i deres filosofi. Den fjerde grunnen er at hunden er et kresent dyr som kan skille mellom sine venner og sine fiender. Så de gjenkjenner som venner de som er egnet til å filosofere, og mottar dem med vennlighet, mens de som er uegnet, jager de vekk, som hunder ved å bjeffe mot dem.»
Om Diogenes er det fortalt mange kule historier. En gutt stod og kastet stein på en folkemengde utenfor et horehus. Diogenes sa til ham: "Forsiktig, gutt. Ikke treff faren din."
En annen gang kjeftet han på og plaget kundene på et horehus, og fortalte dem av de var på vei til "forgiftet honning." Kundene ga han penger så han ikke skulle plage dem. Idet han hadde nok penger, gikk han inn i horehuset selv.
En av de mest slående historiene. Diogenes passerte forbi et tre hvor en rekke jomfruer, som ikke ville bli gift, hadde hengt seg. Han utbrøt da: "Gid om alle trær kunne bære sådan frukt."
Javisst. Jeg tror ikke de gamle kynikere ville ha bjeffet mot meg. Jeg ville ha blitt mottatt som en sjelden venn, for det er akkurat hva jeg er til visse.
Jeg har en tskjorte som har blitt 25 år gammel. Den har jeg gått med om ikke ukentlig, så iallfall minst en gang hver fjortende dag i all denne tiden. Den er laget av et eller annet syntetisk materiale som er ekstremt holdbart. All bomullen har falt av forlengst. La oss gjøre et enkelt regnestykke. 25 uker x 25 år blir 625. Jeg har altså gått med den tskjorten i nesten to hele år av livet. Må la det bli 1000 ganger, og så ramme skjorten inn. Den skjorten må være infusert med min ånd nå. La oss tenke i D&D termer over hvilke egenskaper den ville gi. Antakelig noe som dette:
Shirt of Tranås (The Spirit of Tranås dwells within this piece of cloth)
Detect narcissism (evil) som kan kastes som trylleformel tre ganger hver dag.
Provoce those of good alignment. Dette er en automatisk egenskap som gjør at flokkmennesker er nødt til å angripe meg hver eneste gang de har mulighet. De vil bruke vold med mindre jeg scorer en intimidation check. Heldigvis er jeg ganske fryktinngytende.
Twice a day the wearer of the shirt must roll to either Undo Action into the Opposite or experience Bout of Laziness. Enten ender jeg altså lat hele dagen, og greier ikke gjøre noenting. Eller handlingen jeg gjør følges opp av en motsatt handling som nullifiserer alt sammen. De eneste måter jeg kan få noe gjort, er om jeg utøver en handling og så ruller for å bli lat, så jeg ikke kan omgjøre handlingen. En annen mulighet er at jeg ruller motsatt på en handling jeg ikke har utført, så den ender opp med å bli til virkelighet. Latskapen er altså mitt liv og mitt håp.
Sånn tenker vi ultra-nerder. Litt for ofte, egentlig.
Jeg ibor de fleste egenskaper til den filosofen Diogenes, som var tilhenger av den kyniske skole.
«Det er fire grunner til hvorfor kynikere er kalt slik. For det første på grunn av likegyldigheten som var deres livsstil for de dannet en kult for likegyldighet, og som hunder spiste og elsket de offentligheten, gikk barbeint, og sov i tønner og ved vegkryss. For den andre årsaken er at hunden er et skamløst dyr, og de gjorde en kult av skamløsheten, ikke for å være underlagt beskjedenhet, men for å være den overlegen. Den tredje grunnen er at hunden er en god vakt, og de voktet læresetningene i deres filosofi. Den fjerde grunnen er at hunden er et kresent dyr som kan skille mellom sine venner og sine fiender. Så de gjenkjenner som venner de som er egnet til å filosofere, og mottar dem med vennlighet, mens de som er uegnet, jager de vekk, som hunder ved å bjeffe mot dem.»
Om Diogenes er det fortalt mange kule historier. En gutt stod og kastet stein på en folkemengde utenfor et horehus. Diogenes sa til ham: "Forsiktig, gutt. Ikke treff faren din."
En annen gang kjeftet han på og plaget kundene på et horehus, og fortalte dem av de var på vei til "forgiftet honning." Kundene ga han penger så han ikke skulle plage dem. Idet han hadde nok penger, gikk han inn i horehuset selv.
En av de mest slående historiene. Diogenes passerte forbi et tre hvor en rekke jomfruer, som ikke ville bli gift, hadde hengt seg. Han utbrøt da: "Gid om alle trær kunne bære sådan frukt."
Javisst. Jeg tror ikke de gamle kynikere ville ha bjeffet mot meg. Jeg ville ha blitt mottatt som en sjelden venn, for det er akkurat hva jeg er til visse.
RSS Feed
