Nå, på denne dato, 11.10.2020, har jeg skiftet passord på min konto på freak forum til noe uforståelig. Det går ellers ikke an å slette sin konto der. Min bruker der, Sanjar, som betyr prins på persisk, er herved død.
Det er mange betraktninger for hvorfor jeg måtte ta det valget. Jeg følte ikke at jeg ble godt behandlet på stedet. Jeg ble rett og slett ikke forstått av arbeiderne og kjøpmennene (folk som forholder seg til verden som materiell entitet kun) som utgjør den massive overvekt av medlemsmassen. Slik har det vært hele livet, og responsen fra arbeiderhold har gjerne vært forakt eller brutalisering. I tillegg er det en kjensgjerning at de mindreverdige sinn i disse dager er infisert med SJW-ideologi, og med det drev de muligens med angiveri og annen spionasje. Jeg ble rett og slett uvel av å lese noen av trådene der inne, gitt den korrektheten man nærmest kan krysse av på en sjekkliste. Jeg har forøvrig mistet troen på at man kan forandre mennesker, eller overhodet vinne frem via diskusjoner. Makt og status er det hunden og mennesket forstår, og noe annet forstår den vulgære fremtoning ikke. Kun den mann som er nærmest enn engel eller gud kan lytte til lindrende sannhet.
Det er vel nærmest tradisjon å lage en avskjedstråd når man drar fra stedet, men jeg ønsker meg minst mulig dramatikk. Jeg ønsker ikke at feil type menneske skal følge meg til stedene der jeg, livet og kunsten er.
Om jeg trenger råd for narkotiabruk og lignende, kan det hende jeg lager en throwaway-konto. Utover det vil jeg sky stedet. Prinsen er død. Du kan endog si at jeg har drept en prins. Det som skal ta hans plass, er en konge. Han må fødes, eller dø.
Ved ettertanke heter jeg fortsatt Sanjar på kvinneguiden, men det er greit. For kvinner (i visse sammenhenger) kan jeg godt være en liten prinsling.
Det er mange betraktninger for hvorfor jeg måtte ta det valget. Jeg følte ikke at jeg ble godt behandlet på stedet. Jeg ble rett og slett ikke forstått av arbeiderne og kjøpmennene (folk som forholder seg til verden som materiell entitet kun) som utgjør den massive overvekt av medlemsmassen. Slik har det vært hele livet, og responsen fra arbeiderhold har gjerne vært forakt eller brutalisering. I tillegg er det en kjensgjerning at de mindreverdige sinn i disse dager er infisert med SJW-ideologi, og med det drev de muligens med angiveri og annen spionasje. Jeg ble rett og slett uvel av å lese noen av trådene der inne, gitt den korrektheten man nærmest kan krysse av på en sjekkliste. Jeg har forøvrig mistet troen på at man kan forandre mennesker, eller overhodet vinne frem via diskusjoner. Makt og status er det hunden og mennesket forstår, og noe annet forstår den vulgære fremtoning ikke. Kun den mann som er nærmest enn engel eller gud kan lytte til lindrende sannhet.
Det er vel nærmest tradisjon å lage en avskjedstråd når man drar fra stedet, men jeg ønsker meg minst mulig dramatikk. Jeg ønsker ikke at feil type menneske skal følge meg til stedene der jeg, livet og kunsten er.
Om jeg trenger råd for narkotiabruk og lignende, kan det hende jeg lager en throwaway-konto. Utover det vil jeg sky stedet. Prinsen er død. Du kan endog si at jeg har drept en prins. Det som skal ta hans plass, er en konge. Han må fødes, eller dø.
Ved ettertanke heter jeg fortsatt Sanjar på kvinneguiden, men det er greit. For kvinner (i visse sammenhenger) kan jeg godt være en liten prinsling.
RSS Feed
