Huff ... folk utenfor vinduet igjen. De samme. Måtte gjemme meg i timesvis, og fikk ikke spist. Når jeg våkner, er jeg ofte i styrtende dårlig humør, og er avhengig av å stønne og hvese høylydt. Det kan ikke andre mennesker høre. Det er også plagsomt å være vekselvist naken og pakket inn i tepper på vei inn og ut av dusjen. Tok meg halve dagen å få i meg nok mat og være oppegående. Ønsket bare at de skulle gå vekk ... eller ha sin bortgang. Ville vært opprivende om man bare brukte en rive.
Var inn på spillelistene på min kvinnekanal. En av listene fikk registrert endringer, enda jeg ikke hadde gjort noe. Likte det ikke.
Dataen begynte å lagge da jeg var inne på en mappefolder. Dette medførte at jeg i utålmodighet trykket på en fil, så en annen fil åpnet seg med forslag om å skifte navn. Likte det definitivt ikke.
Har begynt å bli nærsynt igjen. Logisk, siden mitt laserblikk må forholde seg til at jeg sitter foran skjermen 16 timer i døgnet. Merker dette spesielt ute i naturen. Grønt buskass flyter over i hverandre, og på bakken ble jeg usikker på om det var en død mus eller en kongle jeg så. Påklager gudene, osv.
Datamaskinen vil heller ikke våkne fra dvale mer. Alt fungerer, bortsett fra tastaturet som nekter å slå seg på, og derfor våkner heller ikke datamaskinen. Har forsøkt alle saklige løsninger som er tilgjengelige. Enten er dette et problem med oppdateringer, eller driverne for tastaturet er gamle eller korrupte. Andre drivere er heller ikke tilgjengelige. Kunne kjøpt nytt tastatur og håpe at det med det løser seg. Tastaturet jeg har er nemlig avkortet, noe som var et dårlig valg når man kan spille Angband og annet gammelt. Men det må være et mekanisk tastatur og ha zøte røde lys. Vil helst ikke styre med dette nå som jeg er veldig opptatt med svært mye. Problemet er at da må datamaskinen enten være av eller på, eller jeg kan håpe at en ny oppdatering har løst problemet, og møtes med den samme betenkeligheten. Jeg er avhengig av at ting fungerer som en AK-47, ellers blir jeg gal.
Det ble ikke noe av den foreslåtte tremilsturen. Den ytre årsaken er at det var tordenvær og regn den dagen, men det er tvilsomt om jeg ville greid det. Var sammenkrøket som en bikkje hele dagen, dessuten hadde jeg gnagsår, siden de som trakasserer meg gjennom sitt arbeide lurte/tvang meg til å gå ut døren uten sokker. Hvordan? Kan ikke ha på sokker når det er vått på gulvet fra dusjen, og jeg ble erratisert så det ble vått på gulvet, derfor fikk jeg som sagt gnagsår. Istedet tok jeg en tur til fjell, egentlig myrbua sent på kvelden. Men jeg ble våt på skoa og glemte termosen med kaffe, derfor satt jeg ikke der lenge. Tenkte å lage en innspilling om selvfølgeligheter, selv om det ikke er bra å snakke om sine planer. En gang da jeg skulle spille airsoft, glemte jeg ammunisjonen. Ville vel glemt kuken om den ikke var festet til sin eier, som ostensibelt er meg. Det er noe av grunnen til at jeg ville vært en dårlig soldat. Jeg er så innadvendt at den ytre, sanselige verden svinner bort.
Ja, fordi jeg var fanget av nok en fantasi den dagen. Denne fantasien gjorde at jeg ikke greide å spise før langt ut på dag, da jeg bestilte et fjell med vafler fra den kaffeen på Fjolla. Greide heller ikke utføre handlinger, selv enkle handlinger. Var så skjelvende at jeg knappest greide å gå oppreist, noe som kanskje er dårlig nytt når det gjelder å foreta en dagsmarsj. Hvordan artet denne fantasien seg? Vel, det var snakk om en blond pike med svært recessive trekk. Kjønnet hennes ville vært lite, lukket og helt glatt. Nå kan jeg ikke skrive mer, i fall jeg skulle fengsles. Antar at strafferammen er rundt 4-5 år for det jeg fengsles av. Antakelig er jeg med disse overveldende fantasiene en lett autistisk, schizoid og kollapset narsissist. Der ordinære narsissister har sitt falske selv, har jeg fantasiene, som svinner stadig lengre ut av rekkevidde i den virkelige verden. Dermed fjernes egoet mer og mer, og fantasiene blir overveldende på den måten, til punktet at man blir en schizoid shut-in som ikke engang ønsker å forholde seg til noe, ikke engang et fjell med varme vafler, eller tilsvarende varme gammelfitter, som hun som solgte meg vaflene ...
Det sprøe er at jeg enn så lenge ikke greier å bruke disse fantasiene kunstnerisk. Grunnen er at de er for omstendelige til å uttrykkes i de håndvendinger jeg aldri gjør mer, og at de skifter. Fantasien entrer mitt hode og er borte neste dag, eller neste dag der igjen. Istedet har en annen fantasi overtatt. Så jeg veksler mellom de samme fantasiene, eller i det minste en gjenkommende tematikk. Noen av dem innebærer menneskeofringer, eller bare lure noen inn i en sykkelbu ... eller få dem som middag på foreldrenes middagsbord. Skal forsøke å ta meg sammen, men det er vanskelig. Jeg tror disse fantasiene er min livline inn i verden. Uten har jeg svært lite.
Passerte nylig en busk. Tanken slo meg: Hva om det ligger en kullsvart neger der inne, med rullende hvite øyne og en bykserende, rosa tunge stikkende ut fra svelende lepper? Ja, det er en tanke, men også en mulighet. Det kan kjennes ubehagelig. Hva om denne negeren skulle forsøke å voldta meg? Asiater kan også være voldtektsmenn. Hva om det lå en koreaner der inne, med sin struttende, men fortsatt diminutive ereksjon? Ville greid å holde en 10-20 av dem unna, hvis jeg anvendte meg av de villeste svingslag, men ikke mer. Derfor har jeg nå begynt å gå i lange sirkler forbi den busken, og andre steder. Det har etterhvert begynt å bli vanskelig å gå noen steder. Jeg er forfulgt i mitt hjem og forfølges fra bak buskene, for hver en logisk mulighet vil før eller senere bli et logisk faktum.
Var inn på spillelistene på min kvinnekanal. En av listene fikk registrert endringer, enda jeg ikke hadde gjort noe. Likte det ikke.
Dataen begynte å lagge da jeg var inne på en mappefolder. Dette medførte at jeg i utålmodighet trykket på en fil, så en annen fil åpnet seg med forslag om å skifte navn. Likte det definitivt ikke.
Har begynt å bli nærsynt igjen. Logisk, siden mitt laserblikk må forholde seg til at jeg sitter foran skjermen 16 timer i døgnet. Merker dette spesielt ute i naturen. Grønt buskass flyter over i hverandre, og på bakken ble jeg usikker på om det var en død mus eller en kongle jeg så. Påklager gudene, osv.
Datamaskinen vil heller ikke våkne fra dvale mer. Alt fungerer, bortsett fra tastaturet som nekter å slå seg på, og derfor våkner heller ikke datamaskinen. Har forsøkt alle saklige løsninger som er tilgjengelige. Enten er dette et problem med oppdateringer, eller driverne for tastaturet er gamle eller korrupte. Andre drivere er heller ikke tilgjengelige. Kunne kjøpt nytt tastatur og håpe at det med det løser seg. Tastaturet jeg har er nemlig avkortet, noe som var et dårlig valg når man kan spille Angband og annet gammelt. Men det må være et mekanisk tastatur og ha zøte røde lys. Vil helst ikke styre med dette nå som jeg er veldig opptatt med svært mye. Problemet er at da må datamaskinen enten være av eller på, eller jeg kan håpe at en ny oppdatering har løst problemet, og møtes med den samme betenkeligheten. Jeg er avhengig av at ting fungerer som en AK-47, ellers blir jeg gal.
Det ble ikke noe av den foreslåtte tremilsturen. Den ytre årsaken er at det var tordenvær og regn den dagen, men det er tvilsomt om jeg ville greid det. Var sammenkrøket som en bikkje hele dagen, dessuten hadde jeg gnagsår, siden de som trakasserer meg gjennom sitt arbeide lurte/tvang meg til å gå ut døren uten sokker. Hvordan? Kan ikke ha på sokker når det er vått på gulvet fra dusjen, og jeg ble erratisert så det ble vått på gulvet, derfor fikk jeg som sagt gnagsår. Istedet tok jeg en tur til fjell, egentlig myrbua sent på kvelden. Men jeg ble våt på skoa og glemte termosen med kaffe, derfor satt jeg ikke der lenge. Tenkte å lage en innspilling om selvfølgeligheter, selv om det ikke er bra å snakke om sine planer. En gang da jeg skulle spille airsoft, glemte jeg ammunisjonen. Ville vel glemt kuken om den ikke var festet til sin eier, som ostensibelt er meg. Det er noe av grunnen til at jeg ville vært en dårlig soldat. Jeg er så innadvendt at den ytre, sanselige verden svinner bort.
Ja, fordi jeg var fanget av nok en fantasi den dagen. Denne fantasien gjorde at jeg ikke greide å spise før langt ut på dag, da jeg bestilte et fjell med vafler fra den kaffeen på Fjolla. Greide heller ikke utføre handlinger, selv enkle handlinger. Var så skjelvende at jeg knappest greide å gå oppreist, noe som kanskje er dårlig nytt når det gjelder å foreta en dagsmarsj. Hvordan artet denne fantasien seg? Vel, det var snakk om en blond pike med svært recessive trekk. Kjønnet hennes ville vært lite, lukket og helt glatt. Nå kan jeg ikke skrive mer, i fall jeg skulle fengsles. Antar at strafferammen er rundt 4-5 år for det jeg fengsles av. Antakelig er jeg med disse overveldende fantasiene en lett autistisk, schizoid og kollapset narsissist. Der ordinære narsissister har sitt falske selv, har jeg fantasiene, som svinner stadig lengre ut av rekkevidde i den virkelige verden. Dermed fjernes egoet mer og mer, og fantasiene blir overveldende på den måten, til punktet at man blir en schizoid shut-in som ikke engang ønsker å forholde seg til noe, ikke engang et fjell med varme vafler, eller tilsvarende varme gammelfitter, som hun som solgte meg vaflene ...
Det sprøe er at jeg enn så lenge ikke greier å bruke disse fantasiene kunstnerisk. Grunnen er at de er for omstendelige til å uttrykkes i de håndvendinger jeg aldri gjør mer, og at de skifter. Fantasien entrer mitt hode og er borte neste dag, eller neste dag der igjen. Istedet har en annen fantasi overtatt. Så jeg veksler mellom de samme fantasiene, eller i det minste en gjenkommende tematikk. Noen av dem innebærer menneskeofringer, eller bare lure noen inn i en sykkelbu ... eller få dem som middag på foreldrenes middagsbord. Skal forsøke å ta meg sammen, men det er vanskelig. Jeg tror disse fantasiene er min livline inn i verden. Uten har jeg svært lite.
Passerte nylig en busk. Tanken slo meg: Hva om det ligger en kullsvart neger der inne, med rullende hvite øyne og en bykserende, rosa tunge stikkende ut fra svelende lepper? Ja, det er en tanke, men også en mulighet. Det kan kjennes ubehagelig. Hva om denne negeren skulle forsøke å voldta meg? Asiater kan også være voldtektsmenn. Hva om det lå en koreaner der inne, med sin struttende, men fortsatt diminutive ereksjon? Ville greid å holde en 10-20 av dem unna, hvis jeg anvendte meg av de villeste svingslag, men ikke mer. Derfor har jeg nå begynt å gå i lange sirkler forbi den busken, og andre steder. Det har etterhvert begynt å bli vanskelig å gå noen steder. Jeg er forfulgt i mitt hjem og forfølges fra bak buskene, for hver en logisk mulighet vil før eller senere bli et logisk faktum.
RSS Feed
