Jøss. Musikken er egentlig rass, men du verden så mange uvaksinerte damer det er der, som er klare for pulings med hvem som helst. Ingen mobiltelefoner. Ingen sosiale media. Og damene var som sagt klare. Og mindre kritiske. Om alt. Man kunne gå rundt og si hva som helst, fremstå som hvem som helst, og de ville sikkert tro på det. Illusjoner er alt og det finnes ingen kjerne. I dag må man bypasse tjue år med marxistisk indoktrinering i en vag forhåpning om å få kontakt med noe annet enn en ideologisk robot eller en sjeletom forbruker.
Har egentlig ikke sett videoen. Ser den litt nå. Jeg er altså ikke ansvarlig for innholdet. Det er snakk om et interessant tidsdokument, ikke sant.
90-tallet var en forfallstid, en del av en forfallstid som har var svært lenge. Første verdenskrig var nok utslagsgivende for å starte vestens definitive dødsprosess, men før det var det parlamentarismen og frasigelsen av et aristokratisk sinnelag (og institusjoner) som varslet om at døden var nær. Det blir som en mann som var svært livskraftig, som bruker lang tid på å dø. Slik var min morfar. Han døde da nesten ingenting var igjen av ham. Ingenting kunne stoppe hans svært sterke hjerte. Likedan så med vesten. Bare hjertet slår. Kroppen og alt omkringliggende er allerede helt borte.
Dette er ikke så lenge siden, likevel er realitetene lysår unna det vi har nå. Kvinnene var attråverdige på en helt annen måte, ikke bare i kropp, men også i form av en slags uskyld og naivitet, en slags sjelens renhet, kan du si. Dette på et korrupt sted (et house party eller noe) i et korrupt land (USA, tror jeg). Hva har vi ikke mistet? Slike som meg vet mye av det, for jeg var i live den gangen.
Det minner meg om en artig episode. Jeg skulle samle inn penger til speideren eller noe, og banket på et hybelbygg. Ut kom den vakreste jenta jeg noensinne hadde sett, noe som lammet meg fullstendig. Jeg greide ikke å puste eller si noe. Vet ikke hva som skjedde eller hva enderesultatet ble, bare at det ikke, eh, ble noe. Det verste er at jeg nå ikke husker hvordan hun så ut. Tror det var snakk om solide svensk-lignende gener av en viss art. Husker i det minste den nederlendske flyvertinnen jeg så da jeg var fjorten. Ja, ja. Hun hadde oransje krøllete hår og en struttende stump bak et stramt skjørt. På et vis har jeg nok alltid ment at dette er det eneste som betyr noe, og ettersom årene går blir jeg bare mer og mer sikker på min sak. En lekker rumpe festet til en smekker ung kvinne. Gjerne med litt glamour. Det er universets viktigste punkt. Alt annet er tomt karbon eller jødegnål. Min mor skulle ha sendt meg til et bordell i alder fjorten, istedet for å utsette meg for gorillaer.
90-tallet var en forfallstid, en del av en forfallstid som har var svært lenge. Første verdenskrig var nok utslagsgivende for å starte vestens definitive dødsprosess, men før det var det parlamentarismen og frasigelsen av et aristokratisk sinnelag (og institusjoner) som varslet om at døden var nær. Det blir som en mann som var svært livskraftig, som bruker lang tid på å dø. Slik var min morfar. Han døde da nesten ingenting var igjen av ham. Ingenting kunne stoppe hans svært sterke hjerte. Likedan så med vesten. Bare hjertet slår. Kroppen og alt omkringliggende er allerede helt borte.
Dette er ikke så lenge siden, likevel er realitetene lysår unna det vi har nå. Kvinnene var attråverdige på en helt annen måte, ikke bare i kropp, men også i form av en slags uskyld og naivitet, en slags sjelens renhet, kan du si. Dette på et korrupt sted (et house party eller noe) i et korrupt land (USA, tror jeg). Hva har vi ikke mistet? Slike som meg vet mye av det, for jeg var i live den gangen.
Det minner meg om en artig episode. Jeg skulle samle inn penger til speideren eller noe, og banket på et hybelbygg. Ut kom den vakreste jenta jeg noensinne hadde sett, noe som lammet meg fullstendig. Jeg greide ikke å puste eller si noe. Vet ikke hva som skjedde eller hva enderesultatet ble, bare at det ikke, eh, ble noe. Det verste er at jeg nå ikke husker hvordan hun så ut. Tror det var snakk om solide svensk-lignende gener av en viss art. Husker i det minste den nederlendske flyvertinnen jeg så da jeg var fjorten. Ja, ja. Hun hadde oransje krøllete hår og en struttende stump bak et stramt skjørt. På et vis har jeg nok alltid ment at dette er det eneste som betyr noe, og ettersom årene går blir jeg bare mer og mer sikker på min sak. En lekker rumpe festet til en smekker ung kvinne. Gjerne med litt glamour. Det er universets viktigste punkt. Alt annet er tomt karbon eller jødegnål. Min mor skulle ha sendt meg til et bordell i alder fjorten, istedet for å utsette meg for gorillaer.
RSS Feed
