Fant frem til denne gamle videoen på harddisken min. Videoen har jo eldet nå, og gjennomføringen kunne kanskje vært bedre. Likevel mener jeg at det uttrykker en viktig del av min natur, kanskje den viktigste.
Jeg har alltid vært fascinert av det morbide, det voldsomme og voldelige, og kanskje også det rent basale, inkludert i seksualisert forstand. Denne primitiviteten gjør jeg så gjenstand for en voldsom opphøyelse, til de skjønne toner i eoner.
Dette er jo trekket til all skjønnhet, og kunsten i det generelle. En blomst er for eksempel bare vakker fordi den står i jordsmonnet til sine døde brødre. All skjønnhet er på tilsvarende vis basert på noe primitivt og grusomt. Siden jeg har instinkter og innsikter, ibor jeg denne sannhet med min kropp.
Denne prosessen kan snus om på. Man kan ta noe veldig opphøyd og vakkert, og trekke det ned i en slibrig søle. Denne prosessen, uansett hvilken retning den går, er hva folk vil ha. De skjønner det bare ikke selv, og kan følgelig aldri innrømme det. *Knips med fingeren som den søsteren i filmen "Coming to America." - They just don't admit it.
Sex kan for eksempel bare være spennende hvis det er litt skittent - Horens innsikt.
Av og til undres jeg på om min mentale virksomhet er livssunn eller ganske usunn. På mange måter er jeg som en antikkens romer, vil jeg si, der man på en bedre måte favnet alle aspekter ved livet. Romerne visste og innrømte at det var gøy å se noen i havsnød mens man stod trygt på klippene, eller se noen kjempe til døden for den del.
Jeg tror det er viktig å la seg holde, istedet for å bare la seg underholde. På et eller annet vis må man engasjere seg i verden. Jeg kan ikke bare være en romer som glaner fra gladiatorarenaen. Jeg må med andre ord bli det jeg fascineres så dypt av.
Jeg har alltid vært fascinert av det morbide, det voldsomme og voldelige, og kanskje også det rent basale, inkludert i seksualisert forstand. Denne primitiviteten gjør jeg så gjenstand for en voldsom opphøyelse, til de skjønne toner i eoner.
Dette er jo trekket til all skjønnhet, og kunsten i det generelle. En blomst er for eksempel bare vakker fordi den står i jordsmonnet til sine døde brødre. All skjønnhet er på tilsvarende vis basert på noe primitivt og grusomt. Siden jeg har instinkter og innsikter, ibor jeg denne sannhet med min kropp.
Denne prosessen kan snus om på. Man kan ta noe veldig opphøyd og vakkert, og trekke det ned i en slibrig søle. Denne prosessen, uansett hvilken retning den går, er hva folk vil ha. De skjønner det bare ikke selv, og kan følgelig aldri innrømme det. *Knips med fingeren som den søsteren i filmen "Coming to America." - They just don't admit it.
Sex kan for eksempel bare være spennende hvis det er litt skittent - Horens innsikt.
Av og til undres jeg på om min mentale virksomhet er livssunn eller ganske usunn. På mange måter er jeg som en antikkens romer, vil jeg si, der man på en bedre måte favnet alle aspekter ved livet. Romerne visste og innrømte at det var gøy å se noen i havsnød mens man stod trygt på klippene, eller se noen kjempe til døden for den del.
Jeg tror det er viktig å la seg holde, istedet for å bare la seg underholde. På et eller annet vis må man engasjere seg i verden. Jeg kan ikke bare være en romer som glaner fra gladiatorarenaen. Jeg må med andre ord bli det jeg fascineres så dypt av.
RSS Feed
