Jeg har jo sagt at jeg vil skjule navnet mitt for google-søk. Denne siden kommer ikke lenger opp på første google-side, men på den andre finner man frem til navnet mitt i kommentar-systemet. Det er uheldig. Det er jo mange instanser hvor jeg kommenterer under fullt navn, men det er bare tre instanser som kommer opp:
Kjennetegn ved tiden
Politianmeld alt
Å lease på en viss Alice
Jeg har nå fjernet mine kommentarer fra de postene, samt fra en annen person som insidensielt også kommenterer under fullt navn. Det kan være uheldig for oss begge. Tidene har forandret seg, og det er jo nå en veritabel insektsverm med angivere, aktivister, journalister, narsissister, informanter, arbeidsgivere, arbeidsfratakere, stalkere, normies, politianmeldere, politietterforskere, familiemedlemmer og terrorpoliti som nå frekventerer denne siden. Kommentarer fra mine meddebatanter vil jo være meningsløse uten sin opprinnelige sammenheng. Andre kommentarer fra andre poster vil også fjernes, hvis så fremt de kommer opp på google-søk.
Uroe deg ikke. Alt har blitt arkivert for videre referanse. Ser nå at denne siden har blitt omtrent seks år gammel. Det er lang tid, og vel, alt har sin levetid. Egentlig er mye slik aktivitet på nett en egotripp. Til og med Oryx-bloggen kan etter eget sigende ikke livnære seg på sitt arbeide, selv med sånær en halv million abonnenter, og legger derfor ned. Driver også å følger kanalen Defense Politics Asia. Fyren er utbrent. Han sier at det ville være utenkelig å drive på i ti år. Likeledes tror jeg snart denne siden har utspilt sin rolle. Det er grenser for hvor mye man kan drive med det samme.
Ikke for det. Da jeg startet denne siden, var jeg fortsatt preget av en slags håpefull uskyld. Nå forfølges jeg, noe som tar bort friheten, en frihet som stort sett var hele poenget med siden. Jeg burde ha hørt på min personlige spåmann, som fortalte meg at jeg måtte holde min personlige identitet skjult.
Ikke så å forstå at siden brått vil tas ned, og jeg vil fortsette å skrive her fra tid til annen. Men jeg tror ikke jeg vil betale for nye fem år, slik jeg nylig gjorde. I tidens løp kan dette stedet forsvinne. Innen da vil jeg ha arkivert alt sammen. Alt innhold på blogg, alle kommentarer, som jeg nå delvis har berget, samt sideinnholdet og sidens struktur. Saken er at jeg ønsker meg en ny side, med en litt annen profil. Jeg trenger et sted å fremme min kunst. Da kan det være greit å stenge dører så alt ikke ender som kaos. Likeledes så er det nok visse identiteter på nett jeg bør fjerne meg fra. Så ja, dette stedet vil fortsatt være aktivt, men sluttfasen nærmer seg.
Ser også at navnet mitt bringer opp en eldgammel blogspot-side knyttet til google, hvor jeg siterer William Blake angående nakne kvinnekropper. Problemet er at jeg har glemt epostadressen jeg brukte til den siden, samt eventuelt passordet. Kan kanskje lete litt. Google er neppe medgjørlige om jeg bare sier at jeg vil ha den stengt. Ikke så å forstå. Er en del uheldig materiale av meg ute på nett i form av gamle avisartikler og lignende, men min frykt er jo at normies skal finne mine rants når jeg søker på jobber, bosted og lignende. Småligheten til disse monstrene er jo ubegrenset. Som kunstner må jeg bli en persona, og ha sterke grenser mot de som urettmessig vil ha innpass. Mine venner er få. Våre kniver er skarpe. Kunsten er lang. Tiden kort.
Kjennetegn ved tiden
Politianmeld alt
Å lease på en viss Alice
Jeg har nå fjernet mine kommentarer fra de postene, samt fra en annen person som insidensielt også kommenterer under fullt navn. Det kan være uheldig for oss begge. Tidene har forandret seg, og det er jo nå en veritabel insektsverm med angivere, aktivister, journalister, narsissister, informanter, arbeidsgivere, arbeidsfratakere, stalkere, normies, politianmeldere, politietterforskere, familiemedlemmer og terrorpoliti som nå frekventerer denne siden. Kommentarer fra mine meddebatanter vil jo være meningsløse uten sin opprinnelige sammenheng. Andre kommentarer fra andre poster vil også fjernes, hvis så fremt de kommer opp på google-søk.
Uroe deg ikke. Alt har blitt arkivert for videre referanse. Ser nå at denne siden har blitt omtrent seks år gammel. Det er lang tid, og vel, alt har sin levetid. Egentlig er mye slik aktivitet på nett en egotripp. Til og med Oryx-bloggen kan etter eget sigende ikke livnære seg på sitt arbeide, selv med sånær en halv million abonnenter, og legger derfor ned. Driver også å følger kanalen Defense Politics Asia. Fyren er utbrent. Han sier at det ville være utenkelig å drive på i ti år. Likeledes tror jeg snart denne siden har utspilt sin rolle. Det er grenser for hvor mye man kan drive med det samme.
Ikke for det. Da jeg startet denne siden, var jeg fortsatt preget av en slags håpefull uskyld. Nå forfølges jeg, noe som tar bort friheten, en frihet som stort sett var hele poenget med siden. Jeg burde ha hørt på min personlige spåmann, som fortalte meg at jeg måtte holde min personlige identitet skjult.
Ikke så å forstå at siden brått vil tas ned, og jeg vil fortsette å skrive her fra tid til annen. Men jeg tror ikke jeg vil betale for nye fem år, slik jeg nylig gjorde. I tidens løp kan dette stedet forsvinne. Innen da vil jeg ha arkivert alt sammen. Alt innhold på blogg, alle kommentarer, som jeg nå delvis har berget, samt sideinnholdet og sidens struktur. Saken er at jeg ønsker meg en ny side, med en litt annen profil. Jeg trenger et sted å fremme min kunst. Da kan det være greit å stenge dører så alt ikke ender som kaos. Likeledes så er det nok visse identiteter på nett jeg bør fjerne meg fra. Så ja, dette stedet vil fortsatt være aktivt, men sluttfasen nærmer seg.
Ser også at navnet mitt bringer opp en eldgammel blogspot-side knyttet til google, hvor jeg siterer William Blake angående nakne kvinnekropper. Problemet er at jeg har glemt epostadressen jeg brukte til den siden, samt eventuelt passordet. Kan kanskje lete litt. Google er neppe medgjørlige om jeg bare sier at jeg vil ha den stengt. Ikke så å forstå. Er en del uheldig materiale av meg ute på nett i form av gamle avisartikler og lignende, men min frykt er jo at normies skal finne mine rants når jeg søker på jobber, bosted og lignende. Småligheten til disse monstrene er jo ubegrenset. Som kunstner må jeg bli en persona, og ha sterke grenser mot de som urettmessig vil ha innpass. Mine venner er få. Våre kniver er skarpe. Kunsten er lang. Tiden kort.
RSS Feed
