Da har jeg avsluttet min video, en slags kortfilm, som fikk navnet "Fate Rules All." Tenkte jeg skulle komme med noen løselige betraktninger i denne sammenheng. Betraktninger som kan eller ikke kan favne en slags essens. Det skal legges til at jeg ikke har velkontrollert alt ennå, at lydfiler på subtile måter ikke har blitt flyttet ved uhell. Det var en komplisert prosess. Skal gjøre dette med tid og stunder, men ikke nå. Nå er jeg trøtt. Hele prosjektet fortoner seg som en slags ASMR satt til et narrativ. Det vil si, vi får det tenkte scenarioet berettet, så blir stemningen fra scenarioet påført oss. Narrativet er i det store og hele ganske enkelt, men mellom disse tenkte instansene er en endeløs rikdom. Jeg burde antakelig ved skriftlig beretning få hovedpersonen til å jakte ned sin kones voldtektsmann i en skog, kanskje ha en duell, og definitivt drepe vedkommende. En mulighet ville vært å spidde ham på en påle, noe som er hendelsen ved et lignende tenkt scenario.
Jeg brukte mindre illustrasjoner enn jeg hadde tenkt. Slikt virker bare forstyrrende om det blir for mye av det. Mot slutten har man en forløsende dans. Dette er det gamle greske dramastykke i ny drakt.
Jeg beklager at jeg ikke kan dele, som jeg kanskje først ga inntrykk av. For det første har jeg en hellig regel. Man deler, snakker og debatterer aldri om kunst, med mindre man har utført det man har planlagt. Å dele ville rett og slett ta ut kraften som jeg behøver. Dessuten konsulterte jeg gudene:
Queen of Pentacles - Reversed
In the Single-Card Draw position
A card in this position illuminates the present moment or the question at hand.
Meaning: A controlling woman. A bully. One who cares little for anything but money. Overweening greed. Abuse of the vulnerable. A calculating sort who befriends only to serve her own ends. Suspicion, danger. Beware of one lacking a conscience.
Opplegget kan meget lett tenkes å bli brukt mot meg, på både tenkelige og utenkelige måter av samvittighetsløse personer som frekventerer denne siden. Den muligheten vil jeg ikke gi dem. Man kan se for seg både karakterdrap og angiveri. Til det kan jeg si at mitt karakterdrap er mitt eget. Ytterst sett har jeg tenkt å begå selvmord i offentlighet.
Vel, som Edgar Allen Poe sier det: “The death of a beautiful woman is, unquestionably, the most poetical topic in the world." Krimlitteraturen florerer med drepte unge kvinner. Hvorfor? Fordi man liker det. Jeg er bare mer ærlig om saken, og en del andre ting. Det presenteres et råbilde og et innblikk i mitt sinn, og per ekstensjon, i alle menneskesinn. Det er jo det som er litt av poenget. Du er egentlig på den måten som presenteres i dette scenarioet. I middelalderen pleide folk å sette fyr på sekker med kattunger, for underholdnings skyld.
Jeg vil også protestere mot tanken på at dette skulle representere en eller annen form for anti-estetisk ondskap, som visse har utvist i fullt monn på denne siden. Døden er bare insidensiell, colleterall damage, om du vil. Pattedyr kan egentlig aldri forestille seg døden, bare de tingene som relaterer til en levende instinktverden. Dette handler altså om skjønnhetens evige kontrast med makt, krenkelse, ydmykelse og skjending. Som hos menn flest liker jeg virkelig tanken på å tilskitne kvinner. Jeg har tross alt innblikk i menns natur. Av og til kommer kvinners natur fortsatt som en overraskelse for meg, men det er nok fordi jeg opererer fra et ståsted av rimelighet og godhet. Prosjektet er kaotisk nøytralt i sin kjerne. Man kan utstede de frykteligste befalninger og vips, så skjer det samme med deg, ved bokstavelig talt en loddtrekning eller et terningkast. Alt bivånet av disse fnisende middelaldermenneskene og feene, som ler av kattungene i sekken og alfahannen som blir tatt i hekken for den del. Om alt var slik en kaosskog ville det fortsatt tatt livet av færre enn vaksinene.
Likte tittelen. Fate Rules All. Jeg har jo lært at feer er nanvgitt etter Fate, og disse feene er antakelig disse opprinnelige nornene og skjebnegudinnene, som vifter rundt med sin tryllestav mot småbarn, for å danne deres skjebne. Jeg misliker Amor Fati slik Nietzsche forstår utsagnet, jeg mener at romerne mente det melankolsk, at dette var en dyd av nødvendighet. Men jeg kan stille meg bak "Elsk feene" og deres kaosdans. Hva enn de gjør, må være riktig. Tittelen sikter mot hovedpersonens skjebne.
Det har slått meg at dette på mange måter er min idealverden. Alt er ærlig, i rendyrket drakt, tilfeldig og arbitrært, og "beauty abounds." Ja, slik er det nok. Ikke bare det, men det viser min normløshet, og noe annet. Er jeg enn meget antisosial, er noe av det beste jeg kan tenke meg offentlige forestillinger som jeg smilende viser frem. Ting som så avgjort vil sjokkere den mest forherdede. De beste voldtekter skjer i offentlighet, som i dette verket. Dette handler antakelig om oppmerksomhet, og ødeleggelsen av alle pretensjoner om normer og moral. Jeg liker å sjokkere, som en av mine forsvarere sa til politiet. En annen ting er at man tar meget lett på de ting mennesker ordinært sett tar meget alvorlig, slik som døden. Jeg har det samme forholdet til sexscener og filosofi, hvilket er mye av grunnen til at jeg er god på sexscener og filosofi. Jeg tar det ganske enkelt ikke alvorlig, og med det kan jeg tilnærme meg lekende lett, ja dansende, fra nye vinkler.
Alt blir snudd på hodet, ja. Hovedpersonen blir jo til det som har blitt gjort mot ham, og hans fortredere må dele samme skjebne som sine ofre. Det er også interessant med denne kvinnelige sadismen. Kvinne er kvinne verst, som det heter, og i kortfilmen blir deres regelrytt en unnskyldning for å fremme denne sadismen. Kanskje var det alltid slik. Kvinnene lo jo av Egil Skallagrimsson da han som gamling falt og slo sitt hode. Likeledes så her, med alle forestillinger av Fortunas mer kreative uhell. Det interessante er at de kvinnelige bødler så avgjort må være mine animaer Lys og mørk, og hovedpersonen er antakelig en representasjon av mitt rasjonaliserte selv. Hele dramaet kan altså ses på som en samtale med meg selv. Animaene er udødelige, for når de dør gjennoppstår de bare ved neste sekvens, i form av de fnisende og knisende bevingede.
Får vel dele dette med mine felles pervoer. Det minner meg om en film jeg en gang så, som jeg nå ikke husker tittelen på. En type jobbet på en pornobutikk, og satt og leste høyverdig litteratur, kan hende Dostojevskij. Han hadde byttet ut støvcoveret med "Anal whores" og uttalte: "Wouldn't want to offend my fellow perverts." Med meg, motsatt. Mitt støvcover er Dostojevskij, mens jeg egentlig sitter og leser om analhorene. Ønsker ikke å fornærme mine felles intellektuelle, ser du. En gang tenkte jeg å stille spørsmålet: Kan porno være kunst?" med det øyemed å komme frem til svaret: "Kun porno er kunst."
Nedenfor følger innspill fra bivånere. Navn er utelatt, da disse kan være for talende. Vil oppdatere denne listen ettersom nye innspill kommer.
Person 1 sier:
That blonde has a freaking hot body. Where did the next to last clip segment come frome? The gogo dancers were an interesting choice for sacrificial pagan dancers, lol. I have always like the 60s gogo dancers, such enjoyable, unmarked eye candy, such as the dancers in "These Boots are Made for Walking".
Mediafire is my goto for cloud storage, but some people seems to have issues with it.
I will post it in a contributor folder. Is there any other handle that you prefer?
Person 2 sier:
That was very original and stylistic. Nice job, refreshing.
Jeg brukte mindre illustrasjoner enn jeg hadde tenkt. Slikt virker bare forstyrrende om det blir for mye av det. Mot slutten har man en forløsende dans. Dette er det gamle greske dramastykke i ny drakt.
Jeg beklager at jeg ikke kan dele, som jeg kanskje først ga inntrykk av. For det første har jeg en hellig regel. Man deler, snakker og debatterer aldri om kunst, med mindre man har utført det man har planlagt. Å dele ville rett og slett ta ut kraften som jeg behøver. Dessuten konsulterte jeg gudene:
Queen of Pentacles - Reversed
In the Single-Card Draw position
A card in this position illuminates the present moment or the question at hand.
Meaning: A controlling woman. A bully. One who cares little for anything but money. Overweening greed. Abuse of the vulnerable. A calculating sort who befriends only to serve her own ends. Suspicion, danger. Beware of one lacking a conscience.
Opplegget kan meget lett tenkes å bli brukt mot meg, på både tenkelige og utenkelige måter av samvittighetsløse personer som frekventerer denne siden. Den muligheten vil jeg ikke gi dem. Man kan se for seg både karakterdrap og angiveri. Til det kan jeg si at mitt karakterdrap er mitt eget. Ytterst sett har jeg tenkt å begå selvmord i offentlighet.
Vel, som Edgar Allen Poe sier det: “The death of a beautiful woman is, unquestionably, the most poetical topic in the world." Krimlitteraturen florerer med drepte unge kvinner. Hvorfor? Fordi man liker det. Jeg er bare mer ærlig om saken, og en del andre ting. Det presenteres et råbilde og et innblikk i mitt sinn, og per ekstensjon, i alle menneskesinn. Det er jo det som er litt av poenget. Du er egentlig på den måten som presenteres i dette scenarioet. I middelalderen pleide folk å sette fyr på sekker med kattunger, for underholdnings skyld.
Jeg vil også protestere mot tanken på at dette skulle representere en eller annen form for anti-estetisk ondskap, som visse har utvist i fullt monn på denne siden. Døden er bare insidensiell, colleterall damage, om du vil. Pattedyr kan egentlig aldri forestille seg døden, bare de tingene som relaterer til en levende instinktverden. Dette handler altså om skjønnhetens evige kontrast med makt, krenkelse, ydmykelse og skjending. Som hos menn flest liker jeg virkelig tanken på å tilskitne kvinner. Jeg har tross alt innblikk i menns natur. Av og til kommer kvinners natur fortsatt som en overraskelse for meg, men det er nok fordi jeg opererer fra et ståsted av rimelighet og godhet. Prosjektet er kaotisk nøytralt i sin kjerne. Man kan utstede de frykteligste befalninger og vips, så skjer det samme med deg, ved bokstavelig talt en loddtrekning eller et terningkast. Alt bivånet av disse fnisende middelaldermenneskene og feene, som ler av kattungene i sekken og alfahannen som blir tatt i hekken for den del. Om alt var slik en kaosskog ville det fortsatt tatt livet av færre enn vaksinene.
Likte tittelen. Fate Rules All. Jeg har jo lært at feer er nanvgitt etter Fate, og disse feene er antakelig disse opprinnelige nornene og skjebnegudinnene, som vifter rundt med sin tryllestav mot småbarn, for å danne deres skjebne. Jeg misliker Amor Fati slik Nietzsche forstår utsagnet, jeg mener at romerne mente det melankolsk, at dette var en dyd av nødvendighet. Men jeg kan stille meg bak "Elsk feene" og deres kaosdans. Hva enn de gjør, må være riktig. Tittelen sikter mot hovedpersonens skjebne.
Det har slått meg at dette på mange måter er min idealverden. Alt er ærlig, i rendyrket drakt, tilfeldig og arbitrært, og "beauty abounds." Ja, slik er det nok. Ikke bare det, men det viser min normløshet, og noe annet. Er jeg enn meget antisosial, er noe av det beste jeg kan tenke meg offentlige forestillinger som jeg smilende viser frem. Ting som så avgjort vil sjokkere den mest forherdede. De beste voldtekter skjer i offentlighet, som i dette verket. Dette handler antakelig om oppmerksomhet, og ødeleggelsen av alle pretensjoner om normer og moral. Jeg liker å sjokkere, som en av mine forsvarere sa til politiet. En annen ting er at man tar meget lett på de ting mennesker ordinært sett tar meget alvorlig, slik som døden. Jeg har det samme forholdet til sexscener og filosofi, hvilket er mye av grunnen til at jeg er god på sexscener og filosofi. Jeg tar det ganske enkelt ikke alvorlig, og med det kan jeg tilnærme meg lekende lett, ja dansende, fra nye vinkler.
Alt blir snudd på hodet, ja. Hovedpersonen blir jo til det som har blitt gjort mot ham, og hans fortredere må dele samme skjebne som sine ofre. Det er også interessant med denne kvinnelige sadismen. Kvinne er kvinne verst, som det heter, og i kortfilmen blir deres regelrytt en unnskyldning for å fremme denne sadismen. Kanskje var det alltid slik. Kvinnene lo jo av Egil Skallagrimsson da han som gamling falt og slo sitt hode. Likeledes så her, med alle forestillinger av Fortunas mer kreative uhell. Det interessante er at de kvinnelige bødler så avgjort må være mine animaer Lys og mørk, og hovedpersonen er antakelig en representasjon av mitt rasjonaliserte selv. Hele dramaet kan altså ses på som en samtale med meg selv. Animaene er udødelige, for når de dør gjennoppstår de bare ved neste sekvens, i form av de fnisende og knisende bevingede.
Får vel dele dette med mine felles pervoer. Det minner meg om en film jeg en gang så, som jeg nå ikke husker tittelen på. En type jobbet på en pornobutikk, og satt og leste høyverdig litteratur, kan hende Dostojevskij. Han hadde byttet ut støvcoveret med "Anal whores" og uttalte: "Wouldn't want to offend my fellow perverts." Med meg, motsatt. Mitt støvcover er Dostojevskij, mens jeg egentlig sitter og leser om analhorene. Ønsker ikke å fornærme mine felles intellektuelle, ser du. En gang tenkte jeg å stille spørsmålet: Kan porno være kunst?" med det øyemed å komme frem til svaret: "Kun porno er kunst."
Nedenfor følger innspill fra bivånere. Navn er utelatt, da disse kan være for talende. Vil oppdatere denne listen ettersom nye innspill kommer.
Person 1 sier:
That blonde has a freaking hot body. Where did the next to last clip segment come frome? The gogo dancers were an interesting choice for sacrificial pagan dancers, lol. I have always like the 60s gogo dancers, such enjoyable, unmarked eye candy, such as the dancers in "These Boots are Made for Walking".
Mediafire is my goto for cloud storage, but some people seems to have issues with it.
I will post it in a contributor folder. Is there any other handle that you prefer?
Person 2 sier:
That was very original and stylistic. Nice job, refreshing.
RSS Feed
