Ble erratisert av sult etterpå. Cornflakes var ikke nok, så jeg måtte ha en middag før middagen. Cornflaksen sprutet på tastaturet mitt to ganger. Uheldig. Nå blir det kan hende bare en halv middag i morgen, da jeg alt har spist av middagen. Nå må jeg vente til å spise middag til jeg blir sulten igjen, og da kan det være sent. Huff.
For å hevne meg på gudene vurderer jeg å kjøpe meg et nytt headset av samme type. Jeg har råd til det. Men vet ikke om jeg vil ha det til doomsday-reserve eller et alternativt sett, slik jeg alternerer mellom skoene mine (også av samme type) Skal jeg ha begge deler, altså alternering og doomsday, blir det meget dyrt. Tre sett, ikke sant. Velger jeg bare doomsday, merker jeg ikke om lyden er herpet. Velger jeg alternering, har jeg ingen reserve mot undergangen. Dette plager meg. Jeg hadde sluppet å forholde meg til dette om jeg ikke var så tankeløs. Jeg gjør som sagt bare den type feil en ganger, men noen ganger er det mer enn nok. Noen ganger ødelegges min eller andres kropp av tilsvarende typer feilvurdering. Derfor er det viktig at jeg ikke forstyrres når jeg ikke kan forstyrres.
Hvis jeg header headset, får jeg kanskje ikke råd til å dra til syden for å overvinne min perpetuelle depresjon. Likte det ikke.
Får håpe at disharmoniske konjunksjoner ikke har forplantet seg opp kopperledningen til stereoen, slik at hjernen min ikke brytes ned over tid. Får også håpe at headsetet fungerer som det skal. Nå tørker det. Men jeg må altså ta grep for å rette opp i saken.