Mye jeg har på hjertet nå. Får starte et sted. Jeg har nå fått utført rydding som er konduktiv for videre produktivitet. Stuen var blitt et støvhull. Hvor lenge er det siden jeg sist støvsugde? Kanskje er det et halvt år siden. Svært ille. Det alene kan være en grunn til at jeg er tung i hodet. Jeg har fått renset hele stuen fullstendig. Må få vasket oftere. Terskelen er gjerne høy, fordi jeg føler at jeg må ta alt på en gang. Tok meg en og en halv dag, blant annet fordi jeg måtte vaske tastaturet. Samtidig har jeg funnet ut at jeg bør spise oftere. Nå som jeg begynte med mitt regime med å ikke slå på dataen før klokken har blitt seks på kvelden, merker jeg mitt store behov for mat. Vanligvis greier jeg å undertrykke sultfølelsen, noe som medfører at jeg ender opp med å være lavenergi. En annen ting jeg har gjort er å flytte skrivepulten en ny kardinalretning, en retning jeg aldri har hatt den stående før. Tror nord eller vest, kanskje begge deler. En av retningene vil jeg ikke at den skal stå, for der skadet jeg kneet. En annen retning (den jeg hadde sist) medførte lav produktivitet. Disse tingene pleier å bety noe. Jeg tror denne retningen er den beste. Jeg måtte slå av varmepumpen for godt for å få det til, for nå sitter jeg rett under den. Istedet bruker jeg oljeovn, og kan legge til en vifteovn for vinterstid.
Så det er greia. Mentalt rom er sikret, fordi huset er vasket og kommer til å vaskes oftere. Jeg har et nytt regime med å unngå datatid før klokken har blitt seks på kvelden. Jeg spiser oftere, og har flyttet meg mot en ny kardinalretning. (noe som kan være svært betydningsfullt).
De gamle grekere sa jo at uten arbeid vil intet blomstre. De gamle vedere mente at en mann som skal lykkes må være som det rullende hjulet på en vogn. Hvis jeg nå får mitt hjul til å dreie, går jeg aldri tilbake igjen. Det har jeg ofte tenkt på i det siste. Jeg vil ha et nivå, og mer, og mer. Ingenting annet. Min verdi ligger i min evne til produksjon.
Det er litt suspekt å skrive disse tingene i offentlighet, men jeg gir jo stort sett blankeste faen i "mennesker" og "meningene" deres. Jeg var altså på denne bygdefesten. Uten alkohol for min sin del. Det var altså snakk om denne rockekonserten. Jeg greide å komme i prat med en kvinne, rett og slett ved at hun oppsøkte meg. Hun var ikke helt min type, noen år eldre og i ferd med å bli bestemor. Min paranoia ble litt trigget av at hun viftet med en sigarett hele tiden, og var temmelig bedugget/ukontrollert. Likte det ikke med tanke på øye og jakke, som i teorien nå kan ha blitt forurenet. Synes jeg kjenner noe, men ... Jeg foretrekker mine kvinner torturert, eh, eller noe. Det jeg mener å si er at jeg må ha kontroll. Jeg unnskyldte meg ut av hele samkvemet etterhvert, og dro et annet sted. Som sagt, ikke helt min type.
Det samme skjedde langt senere på kvelden, etter at jeg hadde vært hjemme og spist, og så kom tilbake. En blond trønderpie satte seg sammen med meg, fordi hun syntes jeg så ensom ut. Ja, ja. Hun var alt for fin for meg, da, og jeg er ikke rik nok. Nå er jeg ikke negativ, bare realistisk. Alt i alt blir man helt utafor av å ikke drikke og ikke ha noe nettverk. Det er vel ett år til tilsvarende festligheter også. Så mye for et sosialt liv. Men hyggelig å vite at jeg har en slags tiltrekningskraft likevel. Om jeg bare evnet å bruke den.
Alt i alt er jeg en følsom og indirekte type. Jeg trenger en spesiell type kvinne. Normie-kvinner fungerer bare ikke. Det ble veldig tydelig for meg i samtalen med hun første. En lignende bakgrunn som meg, kanskje, noe som heller i INTP/INFP retning. En ENTJ hadde nok vært det beste, det er kvinnetypen for meg, men da måtte jeg nok være velfundert i min makt.
Bortsett fra skrivingen ønsker jeg å få noe til å skje. Enten flytte til et sted hvor, vel, jeg kan ha noe sosialt, men prisene har jo blitt så sinnssvake over det ganske land. Eller jeg kjøper meg en tomt hvor jeg kan ha en galskapshage, og sette opp massevis med kule prosjekter.
Tiden nærmer seg iallfall der jeg bør trykke på avtrekkeren overfor kvinner. Kunne også snakket om en magisk profeti som kanskje er litt relatert, men får ta det i en annen tråd. Verden er tross alt et magisk sted.
Så det er greia. Mentalt rom er sikret, fordi huset er vasket og kommer til å vaskes oftere. Jeg har et nytt regime med å unngå datatid før klokken har blitt seks på kvelden. Jeg spiser oftere, og har flyttet meg mot en ny kardinalretning. (noe som kan være svært betydningsfullt).
De gamle grekere sa jo at uten arbeid vil intet blomstre. De gamle vedere mente at en mann som skal lykkes må være som det rullende hjulet på en vogn. Hvis jeg nå får mitt hjul til å dreie, går jeg aldri tilbake igjen. Det har jeg ofte tenkt på i det siste. Jeg vil ha et nivå, og mer, og mer. Ingenting annet. Min verdi ligger i min evne til produksjon.
Det er litt suspekt å skrive disse tingene i offentlighet, men jeg gir jo stort sett blankeste faen i "mennesker" og "meningene" deres. Jeg var altså på denne bygdefesten. Uten alkohol for min sin del. Det var altså snakk om denne rockekonserten. Jeg greide å komme i prat med en kvinne, rett og slett ved at hun oppsøkte meg. Hun var ikke helt min type, noen år eldre og i ferd med å bli bestemor. Min paranoia ble litt trigget av at hun viftet med en sigarett hele tiden, og var temmelig bedugget/ukontrollert. Likte det ikke med tanke på øye og jakke, som i teorien nå kan ha blitt forurenet. Synes jeg kjenner noe, men ... Jeg foretrekker mine kvinner torturert, eh, eller noe. Det jeg mener å si er at jeg må ha kontroll. Jeg unnskyldte meg ut av hele samkvemet etterhvert, og dro et annet sted. Som sagt, ikke helt min type.
Det samme skjedde langt senere på kvelden, etter at jeg hadde vært hjemme og spist, og så kom tilbake. En blond trønderpie satte seg sammen med meg, fordi hun syntes jeg så ensom ut. Ja, ja. Hun var alt for fin for meg, da, og jeg er ikke rik nok. Nå er jeg ikke negativ, bare realistisk. Alt i alt blir man helt utafor av å ikke drikke og ikke ha noe nettverk. Det er vel ett år til tilsvarende festligheter også. Så mye for et sosialt liv. Men hyggelig å vite at jeg har en slags tiltrekningskraft likevel. Om jeg bare evnet å bruke den.
Alt i alt er jeg en følsom og indirekte type. Jeg trenger en spesiell type kvinne. Normie-kvinner fungerer bare ikke. Det ble veldig tydelig for meg i samtalen med hun første. En lignende bakgrunn som meg, kanskje, noe som heller i INTP/INFP retning. En ENTJ hadde nok vært det beste, det er kvinnetypen for meg, men da måtte jeg nok være velfundert i min makt.
Bortsett fra skrivingen ønsker jeg å få noe til å skje. Enten flytte til et sted hvor, vel, jeg kan ha noe sosialt, men prisene har jo blitt så sinnssvake over det ganske land. Eller jeg kjøper meg en tomt hvor jeg kan ha en galskapshage, og sette opp massevis med kule prosjekter.
Tiden nærmer seg iallfall der jeg bør trykke på avtrekkeren overfor kvinner. Kunne også snakket om en magisk profeti som kanskje er litt relatert, men får ta det i en annen tråd. Verden er tross alt et magisk sted.
RSS Feed
