For mye skjønnhet

Vet ikke helt med den rasta-stemmen, men det var den eneste måten å skaffe en upbeat versjon av sangen på. Når det er sagt er nok dette en av de bedre av mine varianter av denne performancen, uten at jeg med det søker å fornærme noen guddommer, selvfølgelig. Begynner å bli en del av dem, altså varianter, men jeg er jo en autist. Noen ganger må man prøve seg frem til det beste resultatet.

Verden blir vakrere for den som forlater den, for da ser man alt på avstand. For min sin del skyldes nok mitt øye for skjønnhet at jeg vært død hele livet. Det er en stiv pris å betale, men jeg skal stå ansikt til ansikt med gudene før slutten er her. Med Blake:

God Appears & God is Light
To those poor Souls who dwell in Night