Laget denne vesle remedieringen av mesterverket Barry Lyndon, satt til musikken av de dødsdyrkende The Doors
De sier at dette er den største forfølelsesscenen i historien, og jeg tenderer å være enig. Spesielt siden jeg er for lat til å se så mange forførelsesscener. Opp igjennom tiden har det mest blitt til at jeg spolte meg frem til sexscenene. Det interessante er at forfølelsen skjer ordløst, for bare snakket har jo uansett begrenset verdi, og at mannen vinner frem ved å utvise sårbarhet. Det er en felles sårbarhet, kan vi si.
Det har blitt sagt at jeg ligner skikkelsen Barry Lyndon, og det stemmer nok. Kanskje en kursorisk likhet i utseende, men også i moralsk karakter og i ulykksalighet gjennom livet. Når det er sagt har jeg nok mer til felles med Lady Lyndon i denne scenen. Hun er "skittish" (jeg misliker å bruke engelsk) og herjet av sitt liv, og behøver noen til å redde henne.
Det kunne jeg behøvd også, men virkeligheten fungerer ikke på den måten. Jeg er jo en freak sammensatt av krefter og størrelser som ikke kan bli godtatt av noen, og naturen og kvinner (det samme) kan ikke tilgi de tingene jeg har gjort mot meg selv.
Mens jeg satt der i mitt personlige mørke, som berettet om nedenunder, gikk det på et tidspunkt opp for meg at jeg ikke kan få noen av de tingene jeg ønsker meg. Selv ikke i det minste. Jeg er fraskilt mine egne ønsker av en uoverstigelig avgrunn.
Det har blitt sagt at jeg ligner skikkelsen Barry Lyndon, og det stemmer nok. Kanskje en kursorisk likhet i utseende, men også i moralsk karakter og i ulykksalighet gjennom livet. Når det er sagt har jeg nok mer til felles med Lady Lyndon i denne scenen. Hun er "skittish" (jeg misliker å bruke engelsk) og herjet av sitt liv, og behøver noen til å redde henne.
Det kunne jeg behøvd også, men virkeligheten fungerer ikke på den måten. Jeg er jo en freak sammensatt av krefter og størrelser som ikke kan bli godtatt av noen, og naturen og kvinner (det samme) kan ikke tilgi de tingene jeg har gjort mot meg selv.
Mens jeg satt der i mitt personlige mørke, som berettet om nedenunder, gikk det på et tidspunkt opp for meg at jeg ikke kan få noen av de tingene jeg ønsker meg. Selv ikke i det minste. Jeg er fraskilt mine egne ønsker av en uoverstigelig avgrunn.
RSS Feed
