Jeg støtte på et problem. Jeg har jo kjøpt to utgaver av Office 2021. I utgaven som jeg installerte på den nye laptopen, manglet det en viktig knapp, til og med menyvalg innen settings. Dette uten at det var noen logisk grunn til at det skulle være slik. På nydataen med Windows 11 så det altså slik ut:
Jeg leste om saken på INTP-måten, og tok innover meg all informasjon som finnes om saken, for å bearbeides senere. Da jeg tok kontakt med Microsofts kundeservice, der servicepersonen tok kontroll over datamaskinen min, fikk jeg bekreftet det jeg allerede hadde lest meg frem til, men som jeg ikke stolte på. Office 2021 arter seg forskjellig på de to ulike utgavene av Windows. Jeg fikk altså forklaringen jeg var ute etter, selv om dette kostet meg ... megen energi. Jeg greide også å røske av meg skjorten på en måte som gjorde at en knapp løsnet. Dette er en av mine yndlingsskjorter. Det er alltid anstrengende å lære seg å sy, fordi det er så lenge mellom hver gang.
Ytterligere lag med ulogikk viste seg. Det er umulig å resette programmet til fabrikkinstillingene. Verre. Det er umulig å slette hele officepakken. Fjerner du den, vil word fortsatt bli liggende igjen. Jeg reinstallerte etter å ha avinstallert, men appen som jeg fjernet kom ikke tilbake i en eller annen meny. Fullkomment ulogisk, med andre ord, og jeg kan ikke være sikker på om programmet er mangelfullt, og/eller om det oppdateres, noe jeg dog tror det skal gjøre. Jeg kan heller ikke vite om jeg i kaoset kom borti en eller annen setting.
Windows 11 er dårlig på andre måter. Når du er i bildeprogrammet, kan du ikke trykke på en knapp for å gå tilbake til bilder du har sett. Du må trykke på en ekstrameny for å nå enkle funksjoner som å klippe, kopiere og flytte filer. I mediafiler må du trykke på volumknappen for å kunne justere lyd. I VCL-spilleren gjør du dette direkte. Hvem er det som har designet dette opplegget? Dels gjenspeiler Windows 11 de inderne som har skapt programmet. Det er en kaotisk gjenspeilning av den tredje verden i all sin meningsløshet. Dels er Windows 11 en gjenspeilning av kommunisme. Det er ikke meningen at det skal være funksjonelt. Dette er en form for demoralisering. Du kontrollerer ikke hvilke programmer som er på PCen din, fordi alle skal være passive forbrukere og mottakere av hvilken enn ondskap de finner på.
På en av youtube-kontoene mine, den viktigste, har de nå innført tvangsmessig totrinnskontroll med telefonen. Hvorfor? Dette handler selvsagt om overvåkning. Nok et argument for å bevege seg bort fra mainstreamen. I lengden vil jeg kanskje fjerne meg helt. Det er ihvertfall en aspirasjon. Men først må jeg altså ha overskuddet til å gjøre det.
En stund vurderte jeg å gå over til libreoffice, slik jeg gjorde tilbake i Tromsø. Jeg vurderte også å droppe bærbaren som skrive-PC da situasjonen som stod på som verst. Men da må jeg tenke på hvorfor jeg gjør dette. Alt jeg vil er å skrive på enklest mulig måte, uten komplikasjoner. Dette er på en måte min vei, som også er sant i stridshandlinger. Når jeg plukker opp et våpen, må jeg være sikker på at det funker. Alle former for snedige løsninger (det jeg kaller snederi) er som gift for meg. Jeg trenger ikke magasinbelte eller å teipe sammen magasinene. Jeg kan ha magasinene i lommen. For meg er altså ekstremt enkel og forståelig funksjonalitet det viktige, så kan jeg ekspandere derifra. Hvis man kompliserer noe, fungerer ingenting, fordi jeg kan ikke sitte og forhandle med våpen/program i sannhetens øyeblikk. Dette opplevde jeg en gang i airsoft. Der skulle jeg skyte ned to personer, og endte med å skyte hele magasinet på hver side av dem og mellom dem, fordi siktet ikke var riktig justert og jeg var usikker på om våpenet overhodet funket. Jeg måtte altså konsentrere meg om funksjonaliteten før jeg konsentrerte meg om det skjevinnstilte siktet. En annen gang skjøt jeg en person kamuflert i terrenget på 50 meters hold med en pistol, rent på refleks og med en hånd. Det er forskjellen, ikke sant. Fungere og ikke fungere.
Men det er selvsagt dømt til å oppstå nye problemer, selv i svært enkel skriving. Det kan være så enkelt som format, formatering, linjeavstand og marger, eller tegnsetting. Jeg hater alle former for automatiske funksjoner, blant annet. Jeg vil bare det jeg vil, ingenting annet, og må ha kontroll. Ordene til Jung kommer i hu: "Man kan ikke leve uten inkonsistens." Dette er sant, selv om jeg misliker utartelsen av den tredje verden i disse programmene, slik det nå har blitt. Jeg må rett og slett godta at noen ganger vil skriveprogrammet være suboptimalt, uten å gå amok over det. En annen visdom kommer også i hu. "This too will pass." Skriveprogram og datamaskin er bare midlertidige fenomer. Det viktige er ordene. Jeg skal skrive væren på vorden. For å oppnå det kan jeg ikke forholde meg til detaljene.
Dessverre må jeg gnåle meg nordover for å passe en hund sent lørdag og hele søndagen. Egentlig behøver jeg å komme i gang. Huff, men etter dette blir det altså ikke mer gnål før den 26te november. Jeg trenger ro og fred, så jeg kan forholde meg til det jeg forholder meg til. Skal sortere mer i morgen (egentlig i dag) samtidig som jeg kanskje får opp fildokumentene jeg vil arbeide med. I tillegg skal jeg ta en titt på et papphus, selv om instinktene sier meg at jeg ikke bør kjøpe. 250 000 kroner koster det.
Jeg har forsåvidt jobbet en del for å sette meg opp til punktet der jeg er nå. Det siste er at jeg kunne reinstallert hele windows for å starte på et helt rent sted. Men servicepersonen "hjalp" meg med å fjerne noen Office365 filer som var overflødige. Jeg kan ikke være sikker på om dette blir med i en ren nyversjon, derfor er det best å la være. Dessuten er det som sagt for mye arbeid. Jeg strevde med å sette opp Onedrive også, som har sin egen ulogikk. Dette er hva jeg logisk skrev om det ulogiske problemet som oppstod der:
Hvis vi enabler onedrive bildemappen på onedrive, vil bildene på bilder da komme på bilder på brukernavn onedrive?
Dessuten fjernet de den blå fargen på mappefolderen hvor jeg har Onedrive, uten grunn. Jeg trenger en verden som er min, uten disse idiotene.