Som Xerxes har jeg som nevnt en personlig spåmann. Sammen ville vi idømme havet 300 piskeslag dersom hin havgang ei tillot kryssing av stred Bosporos for min krigsflåte, forutsatt at jeg som Xerxes led av hubris og dermed våget å krenke Frøyas pappa, noe jeg selvsagt ikke gjør. Som perserne fokuseres dog min krigføring på lette tropper fremfor tungt infanteri. I alle tilfeller, spåmannen har predikert at frekvensene 741 og 528 kommer til å være viktig for meg det kommende året. Derfor har jeg funnet noen slike tonale fremstillinger som fungerer for meg. Den på 528 bringer en slags følelsesmessig helbredelse. Den på 721 forløser blokkeringer når det gjelder kommunikasjon. Begge ting behøves sterkt, og i meditasjoner, noen av dem sovende, har jeg hatt en sterkt forløsende effekt.
Det jeg tenker er at å ha en personlig spåmann og sjelesørger er bra. Det er noe vi har neglisjert i våre moderne liv. Før i tiden var dette antakelig presten, og før det, shamanen. Og som en venn har vært inne på, jeg er jo egentlig en religiøs typus. En annen betraktning er at den åndelige rolle ikke nødvendigvis behøves fylles av en kvinne, all den tid kvinner mangler forståelse og sympati. Mine egne mystiske og esoteriske bestrebelser fyller antakelig kvinnerollen. Man har kvinner for innsikter, ikke forvaltningen av disse innsiktene. Det var nok antakelig av den grunn at de gamle germanerne fryktet og respekterte kvinner så. Viten om fremtid og eter er en farlig ting. Eller fornekter jeg med dette meg selv? Kanskje er jeg en stor helbreder? I så fall bør den første jeg helbreder være meg selv.
Det jeg tenker er at å ha en personlig spåmann og sjelesørger er bra. Det er noe vi har neglisjert i våre moderne liv. Før i tiden var dette antakelig presten, og før det, shamanen. Og som en venn har vært inne på, jeg er jo egentlig en religiøs typus. En annen betraktning er at den åndelige rolle ikke nødvendigvis behøves fylles av en kvinne, all den tid kvinner mangler forståelse og sympati. Mine egne mystiske og esoteriske bestrebelser fyller antakelig kvinnerollen. Man har kvinner for innsikter, ikke forvaltningen av disse innsiktene. Det var nok antakelig av den grunn at de gamle germanerne fryktet og respekterte kvinner så. Viten om fremtid og eter er en farlig ting. Eller fornekter jeg med dette meg selv? Kanskje er jeg en stor helbreder? I så fall bør den første jeg helbreder være meg selv.
Her er den tonale funksjon fremstilt som rendyrket ekspresjon. Vil benytte meg av disse eoner av noen toner, for hyperstimulansens skyld.
RSS Feed
