Endte dørgende trøtt etter min fjelltur + mer, til punktet at jeg begynte å gjøre feil rundt meg. Etterlot pålegget utenfor kjøleskapet, som eksempel. Vanligvis når jeg har gjort noe jeg ble sliten av pleier jeg å svine ut, som en slags protest mot tilstanden. Det vil si, jeg går inn i en tanketom tilstand der jeg ikke har lyst til å gjøre noe, som varer i 1-2 dager. Kan hende trenger jeg hvile og restitusjon, samtidig føler jeg at tiden er enormt kort. Kanskje kan jeg kutte ned tiden denne tanketomme tiden varer, rett og slett ved å gjøre en innsats.
Måtte også gjøre en lengre omvei med bilen, da de nå driver veiarbeid på kveldstid. Mens jeg satt i bilen drev jeg og mind burstet frem en litt lengre filosofisk betraktning om politisk korrekte kvinner. Ikke noe stellart og nytt, men det kan være greit å samle momentene. Jeg har forøvrig laget og mistet hele artikler og utlegninger ved bilkjøring. Men endte altså så dørgende trøtt at jeg bare kunne påbegynne teksten, før jeg entret tanketomheten. Skrev i det minste ned momentene som notater, men hadde en sterk følelse av at jeg glemte noe. Liker det ikke. Får altså komme tilbake til dette. Er også i ferd med å skrive en sterkt intuitiv tekst der jeg avslører alle detaljer om mitt liv. Vet ikke om jeg bør poste den her eller bare sende den til visse utvalgte. Det blir jo som å slakte seg selv, uten å få noe igjen for det. I dette landet er jo en ærlig sjel det mest forhatte av alt.
La meg komme til den aktuelle tematikken. Det har tilsynelatende endt med full klaff for meg. Nå til helga skal jeg kjøre ned til Rumle-elven for å signere en kontrakt for en leilighet. Jeg slipper altså noen korskryping her jeg bor.For å være ærlig har jeg ikke jobbet iherdig for å finne husvære, og jeg skiftet mine standpunkter mange ganger. Jeg kom frem til at byene generelt var for dyrt og for lite, min kvinnelige slektning advarte meg mot en alkoholikerbolig jeg hadde sett meg ut, og jeg snuste også på å bo i ødemarken, så lenge det var et tilgjengelig treningssenter der, samt togforbindelse til store byer innen saklig tid. Jeg har også vært inne på at jeg vil unngå selvmordskjellere, samtidig som Rumle-elven selv blir for besteborgelig for meg til å faktisk bo der. Jeg liker ikke menn med hvit bart som må følge hver bevegelse jeg foretar meg, eller ikke foretar meg, tittende fra bak hver velstelte busk foran hus med perfekte, hvitkalkede vegger.
Så hva er annerledes? Vel, selvmordskjelleren er fullstendig negert, for nå skal jeg bo på et loft. Ifølge et visst åndesystem er jeg jo et lufttegn, da spesifikt en vandrersjel. Jeg har utsikt til en stor elv. Jeg disponerer hage. Under meg skal det bo andre leietakere, men ikke et sirkus, som min kvinnelige slektning beskrev det. Jeg har også en låve som lagringsplass. Dette stedet er 7,5 kilometer unna Rumle-elven sentrum, og 4 km unna en stor butikk. Det er på 50 kvadrat, altså ti kvadrat mindre enn det jeg har nå. Der jeg har bodd er det altså 20 km unna Steinkjer, det er altså mer enn en halvering av avstand, samtidig som ødemarken og det vide rom står fri. Kanskje viktigere er det at veien ikke er blokkert med bompenger. Jeg kan altså med letthet komme meg til bystrøk, fasiliteter og treningssenter, uten at globalistene blokkerer for muligheten. Det er også mindre enn en time kjøring unna en annen, litt større by. Altså 50% større i innbyggertall, la oss kalle denne byen "Fjalar." Interessant nok er Rumle-Elven og Steinkjer av nesten nøyaktig samme størrelse. En annen interessant tanke er at jeg er oppvokst i et skog og elve-område. Nå får jeg det samme, istedet for å være innklemt ved en fjord. Også interessant er at jeg har 25% av mine aner fra Hedmark. De resterende 75% er trøndersk. Kanskje er det her min skjebne venter, eh, med eller uten en attentatspistol i neven. Mine besteforelde eide flere butikker i Rumle-elven i hele 14 år. Det er også her min far er gravlagt.
Av ytre faktorer har jeg altså fått alt det jeg ønsker meg. Kan bare takke min kvinnelige slektning for å ha fixxet, men ikke fixxxet meg opp på denne måten. Rent spesifikt ved å gå på visning. Det krever nemlig litt kvinnelig sjarm for å få folk til å gjøre som man, eller kvinnen, vil. Ingen kjenner skjebnen eller alle detaljer, men dette er øyensynlig et godt utgangspunkt. Litt kompliserende er at det er vanskelig å få hvitevarer opp og ned loftet. Jeg kvitter meg med de hvitevarene jeg har.
Rett før jeg fikk telefonen om at leiligheten var min, skjedde det noe sprøtt. Var forøvrig litt forvirret under samtalen, fordi huseier ville forklare seg over hvorfor han valgte meg. "Hvorfor liker du meg, egentlig?" som jeg til ulykke pleier å si til kvinner. Dog, dette var en mann, så det forklarer jo hvordan det gikk bra. De tilstedeværende, tre i tallet, hørte et stort smell. Noen timer senere ble det klart at en måltrost hadde møtt sin død i kollisjon med vinduet. Min mor mente at dette var et sterkt tegn fra gudeverdenen, og at min avdøde morfar forsøkte å bringe et varsel. Dine åndelige øyne er lukket. Nå må du åpne dem. Det ble diskutert i det vide og brede hva dette tegnet kunne bety. Fant frem til denne linken, som åpner for de relevante muligheter: https://www.liquidsandsolids.com/what-does-it-mean-when-a-bird-knocks-your-window/
Alt i alt kan det bety en slags død og transformarsjon for meg, noe som er svært velkomment. Min mor mente at jeg også måtte være ekstra påpasselig for andre tegn jeg kan motta. Jeg tror også at jeg bør vise meg fra min beste side, og bruke av de tingene jeg har lært. Kanskje hell og lykke vil følge, som er en mulig fortolkning. Kan hende er det mer fruktbar grunn for meg der nede. Det er det jeg tror og håper.
Min stefar fortalte om noe han hadde opplevd. En påske hadde han stått og hugget ved, og blitt omsvermet av hjertetrost. Han fant en gammel bok om åndelige tegn. I et sidenotat fant han fra svensk folketri at hjertetrost kan vise seg når en gammel mann hugger ved og ikke overholder påskefreden. Han fikk frysninger ned ryggen. Interessant, åkke som. Kanskje sånn hjertetrost er ekstra aktive ved påsketider, som et grunnlag for denne folketro
Så nå følger det en opprydning av leiligheten, der jeg kvitter meg med en hel del ting. Tror ikke jeg vil ta med meg jordkassene som er stående, for å si det sånn. Heldigvis kan jeg lagre de tingene jeg ikke får opp på loftet på låven i første omgang. Jeg har også en politibror i området, som kan bruke sine muskler på mine vegne. Bare jeg ikke blir arrestert i prosessen. Den ytre verden krever sitt, samtidig er jeg full av åndelige lyster og behov. Skrive, skrive, som det ble sagt i et bokmanus. For en som ugjendrivelig ble en skrivende, er det den eneste lykke, eller kan hende, tegn på velvære. Uten er man ulykkelig. Men man må ha en balanse. Man må få ting unnagjort i ytreverdenen, samt evne å legge grunnen for sine skrifter.
Jeg har blitt vis, men svak. Hvis jeg nå erverver meg styrke, vil visdommen fortsatt være der.
Måtte også gjøre en lengre omvei med bilen, da de nå driver veiarbeid på kveldstid. Mens jeg satt i bilen drev jeg og mind burstet frem en litt lengre filosofisk betraktning om politisk korrekte kvinner. Ikke noe stellart og nytt, men det kan være greit å samle momentene. Jeg har forøvrig laget og mistet hele artikler og utlegninger ved bilkjøring. Men endte altså så dørgende trøtt at jeg bare kunne påbegynne teksten, før jeg entret tanketomheten. Skrev i det minste ned momentene som notater, men hadde en sterk følelse av at jeg glemte noe. Liker det ikke. Får altså komme tilbake til dette. Er også i ferd med å skrive en sterkt intuitiv tekst der jeg avslører alle detaljer om mitt liv. Vet ikke om jeg bør poste den her eller bare sende den til visse utvalgte. Det blir jo som å slakte seg selv, uten å få noe igjen for det. I dette landet er jo en ærlig sjel det mest forhatte av alt.
La meg komme til den aktuelle tematikken. Det har tilsynelatende endt med full klaff for meg. Nå til helga skal jeg kjøre ned til Rumle-elven for å signere en kontrakt for en leilighet. Jeg slipper altså noen korskryping her jeg bor.For å være ærlig har jeg ikke jobbet iherdig for å finne husvære, og jeg skiftet mine standpunkter mange ganger. Jeg kom frem til at byene generelt var for dyrt og for lite, min kvinnelige slektning advarte meg mot en alkoholikerbolig jeg hadde sett meg ut, og jeg snuste også på å bo i ødemarken, så lenge det var et tilgjengelig treningssenter der, samt togforbindelse til store byer innen saklig tid. Jeg har også vært inne på at jeg vil unngå selvmordskjellere, samtidig som Rumle-elven selv blir for besteborgelig for meg til å faktisk bo der. Jeg liker ikke menn med hvit bart som må følge hver bevegelse jeg foretar meg, eller ikke foretar meg, tittende fra bak hver velstelte busk foran hus med perfekte, hvitkalkede vegger.
Så hva er annerledes? Vel, selvmordskjelleren er fullstendig negert, for nå skal jeg bo på et loft. Ifølge et visst åndesystem er jeg jo et lufttegn, da spesifikt en vandrersjel. Jeg har utsikt til en stor elv. Jeg disponerer hage. Under meg skal det bo andre leietakere, men ikke et sirkus, som min kvinnelige slektning beskrev det. Jeg har også en låve som lagringsplass. Dette stedet er 7,5 kilometer unna Rumle-elven sentrum, og 4 km unna en stor butikk. Det er på 50 kvadrat, altså ti kvadrat mindre enn det jeg har nå. Der jeg har bodd er det altså 20 km unna Steinkjer, det er altså mer enn en halvering av avstand, samtidig som ødemarken og det vide rom står fri. Kanskje viktigere er det at veien ikke er blokkert med bompenger. Jeg kan altså med letthet komme meg til bystrøk, fasiliteter og treningssenter, uten at globalistene blokkerer for muligheten. Det er også mindre enn en time kjøring unna en annen, litt større by. Altså 50% større i innbyggertall, la oss kalle denne byen "Fjalar." Interessant nok er Rumle-Elven og Steinkjer av nesten nøyaktig samme størrelse. En annen interessant tanke er at jeg er oppvokst i et skog og elve-område. Nå får jeg det samme, istedet for å være innklemt ved en fjord. Også interessant er at jeg har 25% av mine aner fra Hedmark. De resterende 75% er trøndersk. Kanskje er det her min skjebne venter, eh, med eller uten en attentatspistol i neven. Mine besteforelde eide flere butikker i Rumle-elven i hele 14 år. Det er også her min far er gravlagt.
Av ytre faktorer har jeg altså fått alt det jeg ønsker meg. Kan bare takke min kvinnelige slektning for å ha fixxet, men ikke fixxxet meg opp på denne måten. Rent spesifikt ved å gå på visning. Det krever nemlig litt kvinnelig sjarm for å få folk til å gjøre som man, eller kvinnen, vil. Ingen kjenner skjebnen eller alle detaljer, men dette er øyensynlig et godt utgangspunkt. Litt kompliserende er at det er vanskelig å få hvitevarer opp og ned loftet. Jeg kvitter meg med de hvitevarene jeg har.
Rett før jeg fikk telefonen om at leiligheten var min, skjedde det noe sprøtt. Var forøvrig litt forvirret under samtalen, fordi huseier ville forklare seg over hvorfor han valgte meg. "Hvorfor liker du meg, egentlig?" som jeg til ulykke pleier å si til kvinner. Dog, dette var en mann, så det forklarer jo hvordan det gikk bra. De tilstedeværende, tre i tallet, hørte et stort smell. Noen timer senere ble det klart at en måltrost hadde møtt sin død i kollisjon med vinduet. Min mor mente at dette var et sterkt tegn fra gudeverdenen, og at min avdøde morfar forsøkte å bringe et varsel. Dine åndelige øyne er lukket. Nå må du åpne dem. Det ble diskutert i det vide og brede hva dette tegnet kunne bety. Fant frem til denne linken, som åpner for de relevante muligheter: https://www.liquidsandsolids.com/what-does-it-mean-when-a-bird-knocks-your-window/
Alt i alt kan det bety en slags død og transformarsjon for meg, noe som er svært velkomment. Min mor mente at jeg også måtte være ekstra påpasselig for andre tegn jeg kan motta. Jeg tror også at jeg bør vise meg fra min beste side, og bruke av de tingene jeg har lært. Kanskje hell og lykke vil følge, som er en mulig fortolkning. Kan hende er det mer fruktbar grunn for meg der nede. Det er det jeg tror og håper.
Min stefar fortalte om noe han hadde opplevd. En påske hadde han stått og hugget ved, og blitt omsvermet av hjertetrost. Han fant en gammel bok om åndelige tegn. I et sidenotat fant han fra svensk folketri at hjertetrost kan vise seg når en gammel mann hugger ved og ikke overholder påskefreden. Han fikk frysninger ned ryggen. Interessant, åkke som. Kanskje sånn hjertetrost er ekstra aktive ved påsketider, som et grunnlag for denne folketro
Så nå følger det en opprydning av leiligheten, der jeg kvitter meg med en hel del ting. Tror ikke jeg vil ta med meg jordkassene som er stående, for å si det sånn. Heldigvis kan jeg lagre de tingene jeg ikke får opp på loftet på låven i første omgang. Jeg har også en politibror i området, som kan bruke sine muskler på mine vegne. Bare jeg ikke blir arrestert i prosessen. Den ytre verden krever sitt, samtidig er jeg full av åndelige lyster og behov. Skrive, skrive, som det ble sagt i et bokmanus. For en som ugjendrivelig ble en skrivende, er det den eneste lykke, eller kan hende, tegn på velvære. Uten er man ulykkelig. Men man må ha en balanse. Man må få ting unnagjort i ytreverdenen, samt evne å legge grunnen for sine skrifter.
Jeg har blitt vis, men svak. Hvis jeg nå erverver meg styrke, vil visdommen fortsatt være der.
RSS Feed
