Få meg av, for faen. Gjør jo viktige ting i disse dager. Da er det viktig at ingenting saboterer meg. Noe av det verste er en mannlig eller kvinnelig variant av nabokjerringa, som googler opp ditt navn og bestemmer seg for å forfølge deg. Det ville vært livsfarlig for meg å være på Facebook, som eksempel. Jeg var der en kort stund i forbindelse med jobb, og ble kontaktet av en NRK-journalist som ville lage dokumentar om meg. I Norge er selv det å ha en tanke eller følelse i det hele tatt en utilgivelig forbrytelse.
Jeg har til og med sett mekanismen i virksomhet. Jeg nevnte noen navn og kjerringa begynte straks og google det opp, og kom til sider der jeg absolutt ikke ville at hun skulle være, gitt sin rudimentær-intelligens, eller ingen intelligens i det hele tatt. Fra før av slettet jeg jo benevnelsen av mitt navn fra denne bloggen spesifikt, men du kommer fortsatt til denne siden via bokanmeldelser, og derfra er veien kort til denne bloggen, og med det, normiens forfølgelse og sanksjoner, programmert som dyd fra barnsben av.
Derfor har jeg nå fjernet mitt navn selv fra anmeldelsen av DSSV. Rettere sagt, jeg har forvansket det, erstattende første bokstav med 'X.' Men nå leser jeg at google bruker opptil åtte uker til å indeksere små sider pånytt. What gives. Det er i disse dager at jeg trenger å trickste vilt.
I fremtiden vil det nok lønne seg for meg å gå helt under jorden. Det vil si, gi dem svært lite å gå på. Mitt navn kan sikkert graves opp, men det vil bety lite, fordi det er ikke festet til noe spesielt. Likeledes kan ikke tilfeldige normies gjøre tilfeldige søk og finne min indre verden. Et tankeliv tilgis jo ikke.
Som et sidenotat skulle jeg gjerne hatt opp mitt navn mer på google, i forbindelse med positive saker i nyhetsmedia og sånt. Men det kan bli en stund til. Alt om meg er meget gammelt blitt. Jeg vil selvsagt unngå nyhetsmedia i en negativ kontekst, får vi håpe ... he he. Å vinne seg et navn vil kreve arbeid.
Jeg har til og med sett mekanismen i virksomhet. Jeg nevnte noen navn og kjerringa begynte straks og google det opp, og kom til sider der jeg absolutt ikke ville at hun skulle være, gitt sin rudimentær-intelligens, eller ingen intelligens i det hele tatt. Fra før av slettet jeg jo benevnelsen av mitt navn fra denne bloggen spesifikt, men du kommer fortsatt til denne siden via bokanmeldelser, og derfra er veien kort til denne bloggen, og med det, normiens forfølgelse og sanksjoner, programmert som dyd fra barnsben av.
Derfor har jeg nå fjernet mitt navn selv fra anmeldelsen av DSSV. Rettere sagt, jeg har forvansket det, erstattende første bokstav med 'X.' Men nå leser jeg at google bruker opptil åtte uker til å indeksere små sider pånytt. What gives. Det er i disse dager at jeg trenger å trickste vilt.
I fremtiden vil det nok lønne seg for meg å gå helt under jorden. Det vil si, gi dem svært lite å gå på. Mitt navn kan sikkert graves opp, men det vil bety lite, fordi det er ikke festet til noe spesielt. Likeledes kan ikke tilfeldige normies gjøre tilfeldige søk og finne min indre verden. Et tankeliv tilgis jo ikke.
Som et sidenotat skulle jeg gjerne hatt opp mitt navn mer på google, i forbindelse med positive saker i nyhetsmedia og sånt. Men det kan bli en stund til. Alt om meg er meget gammelt blitt. Jeg vil selvsagt unngå nyhetsmedia i en negativ kontekst, får vi håpe ... he he. Å vinne seg et navn vil kreve arbeid.
RSS Feed
