Får vel ta opp denne bloggen, etter en tids pause. På mandagen hadde jeg en ny spike med lesere som er helt unaturlig. Utrolig at de ikke greier å skjule sporene etter seg. Ja, ja, de får nå bare holde på. Det kommer aldri til å være noe å hente.
Jeg har nylig funnet et bra sted å skrive, som jeg skal bruke ganske jevnlig. Har nettopp sittet og pratet med en av mine kule bekjentskaper her. Et slikt sted kan være bra for mer uformelle tekster. Ikke for det. Det går litt tregere med meg enn forventet. Blir satt ut i både en og to dager av all kjøringen, og da tyr jeg til alkoholen for å roe ned. Er uforholdsmessig trøtt etter bare en liten dags kjøring. Filosofiartikkelen tar tid. Måtte dessuten laste en gammel utgave av mitt videredigeringsprogram, idet nyutgavene var fulle av feil. Så planen nå er å omsider få ned filosofien. Når det er gjort skal jeg dante med tante nok en gang, og så skal jeg ta til med en bokomtale. I alt dette behøver jeg å rydde opp. I går monterte jeg tre lamper, og det var alt. Om Cæsar ble det sagt at han tenkte ingenting som gjort før alt var gjort. Med meg, motsatt, ingenting kan gjøres før alt er gjort. Det er de sterke nervene som preger meg.
Sist jeg var i Trondheim, orket jeg ikke å sitte foran boomer-TVen, så jeg tok en bytur til gamle trakter. Til min sorg oppdaget jeg at mitt sted, Ni Muser, var blitt lagt ned, og erstattet med en restaurant. De hadde gått konkurs i februar, fikk jeg høre, på grunn av all belastningen med plandemien. Sørgelige saker. Ting skal være som de var.
Hvilke opplevelser har jeg derifra? Vel, jeg brukte stedet en del i mine Sol invictus-dager, til både skriving og atspredelse. Jeg oppfant til og med noe jeg kalte introvert-kroken, der jeg på en måte satt skjult i en gang. Snedig. På et annet utested klatret jeg en gang opp et berg i utearealet, bare for å få litt distanse. Ni muser hadde også en del bilder hengende på utstilling, noen av dem svært gode. Spesielt ett, som viste en naken kvinne i en svært underdanig posisjon. Så lenge det er knyttet til en naturlig livsverden, er det bra i min bok.
En del år senere var jeg på date med en rødhåret kvinne på Ni muser. Hun var like rød som sitt røde hår, og fortvilte over at sin bror kunne finne på å stemme FrP. På en måte hadde hun et poeng. Lite visste hun at vedkommende hun snakket med var ... hva? Politisk radikal og en dissenter, er vel det nærmeste man kommer. Hun avvennet meg på dagen på grunn av en enkel hyllest til Alice Deejay. What gives? Hun var også INFP, og av dem er det bare en eneste jeg har et godt forhold til. De blir for hypersensitive overfor uforståelige ting for min sin del. Jeg liker jo å bare gjøre ting, uten at andres følelser nødvendigvis må være involvert. Ja, ja, burde kanskje tatt hennes bror i rumpa som hevn eller noe ... Han fortjener det, siden han stemte FrP.
Denne kvinnen drev med en del interessant. Blant annet jobbet hun på setere om somrene, gjetende geiter, ikke sant. Denslags kan jeg like. Skulle gjerne ha vært med, til felles setring, preking og bedekkelse. Blir nesten som et jotunkvad, dette.
Nå er Nu Muser blott et minne blitt. Kule skulpturhoder i utearealet også.
Jeg ble såpass satt ut at jeg dro til den Dublin-baren på torget. Der satt jeg og chattet med noen over Signal. Den plattformen skal være bra hva gjelder privatliv, har jeg fått høre. Jeg kjøpte en slags hveteøl. Den kostet 143 kroner. Den andre, ordinære pilsen jeg kjøpte kostet 130 kroner. Hadde behov for å roe ned, ikke sant. Alkoholen hjelper, ikke sant. Kjøre, ikke sant. Ikke sitte foran boomer-TVen, ikke sant, som stresser meg, ikke sant. Men med de prisene ...det kurer meg for noe barflueri overhodet. Tror aldri jeg kommer til å drekke ved noe uteliv, med mindre det er en spesiell anledning. Prisene kurerer meg for selv en vordende alkoholisme. Som et sidenotat, sist jeg drakk på barer, i 2017, kostet en halvliter omtrent 90 kroner, såvidt jeg husker.
Utover det kommer nok en del vurderingstekster på denne siden, etterhvert. Men jeg må prioritere visse vanskelige tekster. Et gammelt vennskap har også blitt gjenopptatt.
Jeg må vel også ligge lavt en stund, før jeg eksploderer i uberegnelig handling. Jeg er jo en villmann under Artemis' strenge fot. Utrolig at de ikke har fått noe på meg ... ennå :)
Jeg har nylig funnet et bra sted å skrive, som jeg skal bruke ganske jevnlig. Har nettopp sittet og pratet med en av mine kule bekjentskaper her. Et slikt sted kan være bra for mer uformelle tekster. Ikke for det. Det går litt tregere med meg enn forventet. Blir satt ut i både en og to dager av all kjøringen, og da tyr jeg til alkoholen for å roe ned. Er uforholdsmessig trøtt etter bare en liten dags kjøring. Filosofiartikkelen tar tid. Måtte dessuten laste en gammel utgave av mitt videredigeringsprogram, idet nyutgavene var fulle av feil. Så planen nå er å omsider få ned filosofien. Når det er gjort skal jeg dante med tante nok en gang, og så skal jeg ta til med en bokomtale. I alt dette behøver jeg å rydde opp. I går monterte jeg tre lamper, og det var alt. Om Cæsar ble det sagt at han tenkte ingenting som gjort før alt var gjort. Med meg, motsatt, ingenting kan gjøres før alt er gjort. Det er de sterke nervene som preger meg.
Sist jeg var i Trondheim, orket jeg ikke å sitte foran boomer-TVen, så jeg tok en bytur til gamle trakter. Til min sorg oppdaget jeg at mitt sted, Ni Muser, var blitt lagt ned, og erstattet med en restaurant. De hadde gått konkurs i februar, fikk jeg høre, på grunn av all belastningen med plandemien. Sørgelige saker. Ting skal være som de var.
Hvilke opplevelser har jeg derifra? Vel, jeg brukte stedet en del i mine Sol invictus-dager, til både skriving og atspredelse. Jeg oppfant til og med noe jeg kalte introvert-kroken, der jeg på en måte satt skjult i en gang. Snedig. På et annet utested klatret jeg en gang opp et berg i utearealet, bare for å få litt distanse. Ni muser hadde også en del bilder hengende på utstilling, noen av dem svært gode. Spesielt ett, som viste en naken kvinne i en svært underdanig posisjon. Så lenge det er knyttet til en naturlig livsverden, er det bra i min bok.
En del år senere var jeg på date med en rødhåret kvinne på Ni muser. Hun var like rød som sitt røde hår, og fortvilte over at sin bror kunne finne på å stemme FrP. På en måte hadde hun et poeng. Lite visste hun at vedkommende hun snakket med var ... hva? Politisk radikal og en dissenter, er vel det nærmeste man kommer. Hun avvennet meg på dagen på grunn av en enkel hyllest til Alice Deejay. What gives? Hun var også INFP, og av dem er det bare en eneste jeg har et godt forhold til. De blir for hypersensitive overfor uforståelige ting for min sin del. Jeg liker jo å bare gjøre ting, uten at andres følelser nødvendigvis må være involvert. Ja, ja, burde kanskje tatt hennes bror i rumpa som hevn eller noe ... Han fortjener det, siden han stemte FrP.
Denne kvinnen drev med en del interessant. Blant annet jobbet hun på setere om somrene, gjetende geiter, ikke sant. Denslags kan jeg like. Skulle gjerne ha vært med, til felles setring, preking og bedekkelse. Blir nesten som et jotunkvad, dette.
Nå er Nu Muser blott et minne blitt. Kule skulpturhoder i utearealet også.
Jeg ble såpass satt ut at jeg dro til den Dublin-baren på torget. Der satt jeg og chattet med noen over Signal. Den plattformen skal være bra hva gjelder privatliv, har jeg fått høre. Jeg kjøpte en slags hveteøl. Den kostet 143 kroner. Den andre, ordinære pilsen jeg kjøpte kostet 130 kroner. Hadde behov for å roe ned, ikke sant. Alkoholen hjelper, ikke sant. Kjøre, ikke sant. Ikke sitte foran boomer-TVen, ikke sant, som stresser meg, ikke sant. Men med de prisene ...det kurer meg for noe barflueri overhodet. Tror aldri jeg kommer til å drekke ved noe uteliv, med mindre det er en spesiell anledning. Prisene kurerer meg for selv en vordende alkoholisme. Som et sidenotat, sist jeg drakk på barer, i 2017, kostet en halvliter omtrent 90 kroner, såvidt jeg husker.
Utover det kommer nok en del vurderingstekster på denne siden, etterhvert. Men jeg må prioritere visse vanskelige tekster. Et gammelt vennskap har også blitt gjenopptatt.
Jeg må vel også ligge lavt en stund, før jeg eksploderer i uberegnelig handling. Jeg er jo en villmann under Artemis' strenge fot. Utrolig at de ikke har fått noe på meg ... ennå :)
RSS Feed
