Grottegang verdig et Jotunkvad

Vi dro på vandring til et av distriktets skjulte steder. Et område hvor elven har gravd ut grotter og leier i marmor. På veien påtraff vi både ryper og reinsdyr, inkludert ett med svært gevir som betraktet oss på avstand da vi rastet. Fikk dessverre bare filmet denne et kort øyeblikk og fikk egentlig ikke med den flotte profilen til dyret. På veien møtte vi en annen gruppe vandrere. I løpet av dagen må vi ha vandret over 3 mil i ulendt terreng.

Prøvde å være lur og filme svært mye i bredskjerm. Men telefonen oppfattet dette som smalskjerm like fullt. Dermed er mye av materialet filmet på skrå, og ingen av mine redigeringstriks (som er begrenset) fungerer. Det er hva det er, og det er alt. Det kan man si om mangt og mye ...

Jeg merker at den introverte i meg trenger fred og fri fra mennesker etter en uke eller så, selv om denne ferien på mange måter har ladet batteriene. Får se hvordan jeg gjør det utover, fordi det er snakk om andre utflukter og prosjekter. Føler også at jeg må prioritere å komme i gjenge og få ting gjort.

Er dessuten bekymret for helse/dårlige tenner osv. etter bokskrivingen. Ikke bra.

Dette er en video fra høsten 2019. Tror jeg lastet det på facebook før jeg dro ut pluggen fra sosiale media. Livet har mye å tilby, selv om jeg mener jeg har vært utsatt for prøvelser jeg har hatt begrenset kapasitet til å håndtere, noe som igjen vil gå utover kropp og sjel. Ødeleggelse er lett, helbredelse sjelden, og tilgivelse innen livet finnes simpelthen ikke.