Denne ultra-geniale filmen så jeg første gangen som 6-åring, og den må ha formet mitt barnesinn på utallige måter. Husker nesten hvert eneste bilde, uttalelse og indianer-skrik, samt den dramatiske musikken.
Dette var fra tiden da barn fikk innprentet noe annet enn sinnssyke verdier. Nå er alt dette glemt, og kommer til å forbli glemt til den andre siden av sivilisasjonsfallet. Det forutsetter at noe blir igjen. En sivilisasjon mister sitt minne når den dør.
Dette var fra tiden da barn fikk innprentet noe annet enn sinnssyke verdier. Nå er alt dette glemt, og kommer til å forbli glemt til den andre siden av sivilisasjonsfallet. Det forutsetter at noe blir igjen. En sivilisasjon mister sitt minne når den dør.
Dette er forgjengeren. Den er ikke like bra. Av og til må man få prøvet sitt håndtverk før man kommer ut med et svært godt resultat. Det minner meg om tilstanden i bokbransjen i dag. De ikke-korrekte må være superperfekte for å bli utgitt. De korrekte blir tilgitt sine feilgrep og får utgitt selv diktsamlinger fra ungdomsskolen. De kan dermed gå videre med sin utvikling. Desto viktigere, altså, å lære å kunne gi slipp.
RSS Feed
