Det blir nå nok et innlegg i Eros og gudinne-kategorien. Man vil kanskje tro at jeg er fullstendig oppslukt av dette. Jeg kan forsikre om at jeg har flere ben å stå på, det er bare det at jeg opererer med en enorm backlog akkurat nå. Jeg må ta for meg materialet som det kommer. Begrepet "backlog" er forøvrig noe australieren Perun bruker når han omtaler krigen i Ukraina på sin youtube-kanal. Det irriterer meg voldsomt å høre hans analyserende stemme av snusfornuft, for hadde han vært fornuftig ville han vært mer fokusert på de viktige ting, som globalistenes herjinger og den realitet at DNA-et til hans befolkning er ødelagt for all tid fremover. Fokus på Ukraina-krigen er bare en fortrengning, fordi man er livende redd for den egentlige og særdeles nærliggende sannhet. Av den grunn misliker jeg sterkt å høre kanadiere og australiere snakke, og får lyst til å med nevenes makt klinke dem loddrett ned. Som så ofte er, din fornuft og rasjonalitet var bare en tilkjennegivelse av feighet i fordekket drakt.
Hva kvinner gjelder, skrev jeg meg i dag dette notatet: Mitt søskenbarn sa at hun husket meg som noen som var fullstendig oppslukt i tegneserier. Så endte jeg fullstendig oppslukt i kvinner. Det er ikke store forskjellen. I begge tilfeller er det snakk om former og symmetri, og av og til pene farger. Dybden forblir den samme. Jeg var nok alltid en overflatisk mann, siden jeg fascineres så av skjønnhet.
I alle tilfeller såg jeg på denne videoen:
Hva kvinner gjelder, skrev jeg meg i dag dette notatet: Mitt søskenbarn sa at hun husket meg som noen som var fullstendig oppslukt i tegneserier. Så endte jeg fullstendig oppslukt i kvinner. Det er ikke store forskjellen. I begge tilfeller er det snakk om former og symmetri, og av og til pene farger. Dybden forblir den samme. Jeg var nok alltid en overflatisk mann, siden jeg fascineres så av skjønnhet.
I alle tilfeller såg jeg på denne videoen:
Saken er at hun har .... hun har syndet mot gudinnedommen. Se selv. På 3:03 kan vi tydelig øyne at selv om hun kaller seg Blondie, endog som artistnavn, er store deler av håret hennes brunt på bakhodet. En ting er å farge håret. Det er kan hende greit. En annen ting er å bryte illusjonen om gudinnedom. Det må en kvinne aldri, aldri gjøre. Det hadde ikke kostet henne så mye å ta seg av akkurat det heller. En lat kvinne kommer ingen vei. Illusjonen må ivaretas for enhver pris. Dette vet jeg mangt og meget om, fordi jeg ganske ironisk er en illusjonenes forvalter selv. Min personlige illusjon er ikke valgt, det er del av min naturlige drakt, og hvis ikke skulle man drepe meg.
Illusjonens lov: En kvinne skal aldri snakke om kroppslige funksjoner, være wholesome i ett og alt som i fargingen av sitt hår, nesten aldri banne, aldri ta tatoveringer eller piercinger, aldri røyke, ikke drikke kaffe i offentlighet, være sparsommelig med vin i offentlighet, aldri ta noen vaksine, og aldri snakke om sin seksuelle historikk. For hver overtredelse vil hun mer og mer miste sin posisjon som gudinne, inntil man ser henne for hva hun er. Uhørt for en kvinne. En kvinne er først og fremt en illusjon, der mannen er substans.
Jeg har vansker for å snakke om dette, fordi vreden er så stor, men artisten Blümchen gikk på et tidspunkt ut i media og fortalte om hvem hun hadde mistet jomfrudommen til, samt en del detaljer rundt den forferdelige saken: "Ganze Nacht." Hun slipper bare unna med det fordi hun ved sin høytidsdag var umåtelig vakker, og fordi hun er en vimsete ENFP som ikke vet bedre. Hun trengte vel oppmerksomheten nå som hun begynner å dra på åra. Likevel har selv det vanligvis så urørlige fortidsbildet nå fått en uopprettelig bulk.
Denne regelen strekker jeg ut til min familie og mine venner. Jeg vil aldri høre om deres seksuelle forhistorikk, hvilket de i motsatt fall kanskje skulle opphøre å være å betrakte som familie og venner. Jeg er nemlig avhengig av å tenke godt om deg, og behøver ikke vite. Denne regelen gjelder også for meg, og om jeg har blundert mot denne regelen, var det definitvt et mistak. Ikke vekk mitt raseri.
Ved et annet tilfelle var det en kvinnelig artist som fikk magesjau og følgelig måtte avlyse en konsert. Jeg husker ikke hvem dette var, fordi overtredelsen er kan hende enda verre, og har antakelig fortrengt det, siden hun nå gikk ut i media og opplyste som denne grunnen. Det hadde vært bedre at hun sa ingenting, fordi da kunne vi forestille oss hva som helst, eller at hun sa at hun hadde brukket en negl og derved hadde hatt et komplett nervesammenbrudd. En slik form for erratisme ville til og med vært å betrakte som et fortrinn. I gamle afrikanske stammesamfunn ville galskap og diverse særpreg være å betrakte som henholdsvis gaver fra gudene og kjennetegn på disse gudegavene. Som neger, så menneske. For at du skal behandles som noe spesielt, må det være noe spesielt ved deg. Det er altså bra å ha diverse særpreg og primadonna-nykker ved seg. Det er et signal om hvordan folk skal behandle deg. Et signal som nesten alltid oppfattes, skal det legges til. Å være ordinær er en forbrytelse for den som vil lyse.
Jeg har til og med snakket med en kvinne som ikke visste at man ikke skal kjemme håret når det er vått, fordi håret tåler mindre i våt tilstand og slitasjen øker på den måten. Jeg, som mer eller mindre er en boms, og som nesten ikke bryr meg om eget utseende, visste dette, men dette hadde hun gjennom et langt liv ikke fått med seg. Uhyrlig. Mangt og meget har gått tapt i Kali Yugas ufattelige mørke. Mitt poeng er at jeg burde ha vært forvalteren av modeller, et horehus, eller kanskje endog en menighet, fordi jeg er en illusjonenes mester, per natur. Selvsagt med fordel av visse goder.
Jeg vurderte det slik at menn kanskje har sine egne illusjoner, men falt på nei. Ikke egentlig, annet enn kanskje noen juvenil brystbanking og forestillingen om "barsk mann." Den indre tolvåring viser seg her svært godt, men det er denne tolvåringen kvinner blir sjarmert over. En gang var jeg vitne til at en mann fikk ha sex med en kvinne, fordi han banket seg på brystet og utbrøt: "Æ tjena 30 000 i månten!" Dette i en tid der 30 000 var litt mer enn nå. Nei, dette er ikke en parodi. Vel, en mann er avhengig av å ha og vise substans, som å kunne skifte kjettinger på trailerdekk i drivede snøføyk. Etterpå drar han hjem og blir offer for diverse illusjoner, som sin kone eller dagsrevyen. Han kone er kan hende en gammel illusjon, men denne utnyttelsen kan være til gjensidig fordel i form av barn. Mannen skaper verdi, kvinnen høster denne verdien og betaler med sin kropp. Jo større illusjonens gjenskinn er som omgir denne kroppen, jo høyere pris er mannen villig til å betale. Det betyr fresende raserianfall bare en negel brekkes, gråtetokter ved nattestid, og en perfeksjon i fargingen av sitt hår. Dagsrevyen, derimot, er alltid et negativ. Forestillinger blir puttet i den produserende manns hode, så hans innsats høstes og parasiteres uten at han får noe igjen for det. Jeg strekker det ikke langt når jeg sier at dagsrevyen dreper deg, fordi tv-sendingen konstant argumenterer for at din datter skal bli en hore, steriliseres av vaksiner, mens land og strand fylles opp med svartinger som befolkningserstatter deg. Og meg skal man kalle ond.
Selv har jeg nesten ingenting substansielt ved meg. Nesten alt ved meg er en illusjon. Der kvinnens illusjoner er noe hun må opprettholde, med mindre hun naken skulle drives ut i snøføyka, er mine illusjoner noe som må forsterkes. Kvinners illusjoner er et skuespill og kan velges, men ulikt det konvensjonstenkerne forestiller seg er det ikke mindre viktig av den grunn. Mine illusjoner er del av min naturlige egenskap, og om jeg forteller deg om disse illusjonene, vil illusjonens kraft bare forøke seg. Dette er sant både blant mine venner og fiender. Hva?
Saken er at man ser meg som en gal mann. Så er det dette som er realitetene ved meg. Jeg er talsmann for de største og mest presise sannheter, jeg er den mest fornuftige og ærlige person du skal møte, og jeg er preget av en enorm ensomhet. Forteller jeg deg om noen av disse realitetene, sannhet, fornuft og ærlighet, ensomhet, blir jeg oppfattet som gal, fordi dette tåler ikke du å høre. Sier jeg et ærlig ord til mine venner, vil de peke på meg med fingeren og komme med et "Hahahahahahahahaha," fordi de ikke våger å konfrontere sannheten. Dette var også tilfelle med min sjef før han på kvinnebud ga meg sparken. Alt ved meg var liksom morsomt. Den som ikke tar deg på alvor er redd for deg, for stort fokus på lattermildhet er der for å ufarliggjøre. Derfor stoler jeg aldri på de som ikke kan sitte ansikt til ansikt med meg i fullt alvor, og tro meg når jeg sier at siden jeg ikke ble respektert nok i livet, vil jeg i det minste fryktes. Det var dette jeg fortalte en utpreget bavian-venn, før han lo med sin sedvanlige pekefinger. Vel, nå ligger han i graven, uten at det på noen måte var mitt ansvar.
Det er gjerne de gale som påberoper seg fornuft, men i mitt tilfelle er det sant, og du vil fortsatt ikke tro meg. Jeg er ekstremt velkontrollert, og begår ingen handlinger i vanvare. Hvis jeg skulle ... gjøre noe ... ville det være resultatet av nøye avveininger. De eneste tilfeller av erratikk som finnes hos meg er i de små ting, som hvordan jeg setter et glass ned på bordet og det kanskje landet skjevt, eller en knappenål faller til gulvet. I de store ting råder fornuften.
Jeg kan altså ikke ta min illusjon bort, selv om jeg skulle prøvd. Det du kaller galskap var bare resultatet av en enorm ensomhet, fordi jeg ble drevet fra livet for svært lenge siden. Det eneste som gjenstår for meg er derfor å forsterke illusjonen. Bli det de sier at jeg er. Det vil de tro på. Og gjennom denne illusjonen av galskap vil min store fornuft råde og få sin seier, litt som kvinner får sin agenda gjennom ved å avgi et gjenskinn. Ikke skyld på meg. Selv om jeg fortalte deg dette, tror du meg ikke enda nå. Det finnes ingen galskap i meg. Jeg er Apollons forbannede sønn, voldtatt som Kassandra, og det var alt. Jeg er splittet, fordi realitet og oppfattet realitet er så forskjellig, akkurat som det var for Kassandra.
Hver gang jeg fortalte deg sannheten ble jeg oppfattet som gal, og derfor har illusjonens verdi bare økt, og økt, og økt, fordi jeg som Rimbaud er "Addicted to utterances of truth and common sense." Jeg er jo ikke gal. Jeg taler bare om det som er ekte, om det jeg ser. Det var min forbrytelse, og for det kan jeg ikke tilgis. På grunn av det vil jeg heller aldri tilgi deg når natten stuper ned og en ny gullalder kan begynne - Uvaksinert og ulikt den late Blondie, gullhåret.
Illusjonens lov: En kvinne skal aldri snakke om kroppslige funksjoner, være wholesome i ett og alt som i fargingen av sitt hår, nesten aldri banne, aldri ta tatoveringer eller piercinger, aldri røyke, ikke drikke kaffe i offentlighet, være sparsommelig med vin i offentlighet, aldri ta noen vaksine, og aldri snakke om sin seksuelle historikk. For hver overtredelse vil hun mer og mer miste sin posisjon som gudinne, inntil man ser henne for hva hun er. Uhørt for en kvinne. En kvinne er først og fremt en illusjon, der mannen er substans.
Jeg har vansker for å snakke om dette, fordi vreden er så stor, men artisten Blümchen gikk på et tidspunkt ut i media og fortalte om hvem hun hadde mistet jomfrudommen til, samt en del detaljer rundt den forferdelige saken: "Ganze Nacht." Hun slipper bare unna med det fordi hun ved sin høytidsdag var umåtelig vakker, og fordi hun er en vimsete ENFP som ikke vet bedre. Hun trengte vel oppmerksomheten nå som hun begynner å dra på åra. Likevel har selv det vanligvis så urørlige fortidsbildet nå fått en uopprettelig bulk.
Denne regelen strekker jeg ut til min familie og mine venner. Jeg vil aldri høre om deres seksuelle forhistorikk, hvilket de i motsatt fall kanskje skulle opphøre å være å betrakte som familie og venner. Jeg er nemlig avhengig av å tenke godt om deg, og behøver ikke vite. Denne regelen gjelder også for meg, og om jeg har blundert mot denne regelen, var det definitvt et mistak. Ikke vekk mitt raseri.
Ved et annet tilfelle var det en kvinnelig artist som fikk magesjau og følgelig måtte avlyse en konsert. Jeg husker ikke hvem dette var, fordi overtredelsen er kan hende enda verre, og har antakelig fortrengt det, siden hun nå gikk ut i media og opplyste som denne grunnen. Det hadde vært bedre at hun sa ingenting, fordi da kunne vi forestille oss hva som helst, eller at hun sa at hun hadde brukket en negl og derved hadde hatt et komplett nervesammenbrudd. En slik form for erratisme ville til og med vært å betrakte som et fortrinn. I gamle afrikanske stammesamfunn ville galskap og diverse særpreg være å betrakte som henholdsvis gaver fra gudene og kjennetegn på disse gudegavene. Som neger, så menneske. For at du skal behandles som noe spesielt, må det være noe spesielt ved deg. Det er altså bra å ha diverse særpreg og primadonna-nykker ved seg. Det er et signal om hvordan folk skal behandle deg. Et signal som nesten alltid oppfattes, skal det legges til. Å være ordinær er en forbrytelse for den som vil lyse.
Jeg har til og med snakket med en kvinne som ikke visste at man ikke skal kjemme håret når det er vått, fordi håret tåler mindre i våt tilstand og slitasjen øker på den måten. Jeg, som mer eller mindre er en boms, og som nesten ikke bryr meg om eget utseende, visste dette, men dette hadde hun gjennom et langt liv ikke fått med seg. Uhyrlig. Mangt og meget har gått tapt i Kali Yugas ufattelige mørke. Mitt poeng er at jeg burde ha vært forvalteren av modeller, et horehus, eller kanskje endog en menighet, fordi jeg er en illusjonenes mester, per natur. Selvsagt med fordel av visse goder.
Jeg vurderte det slik at menn kanskje har sine egne illusjoner, men falt på nei. Ikke egentlig, annet enn kanskje noen juvenil brystbanking og forestillingen om "barsk mann." Den indre tolvåring viser seg her svært godt, men det er denne tolvåringen kvinner blir sjarmert over. En gang var jeg vitne til at en mann fikk ha sex med en kvinne, fordi han banket seg på brystet og utbrøt: "Æ tjena 30 000 i månten!" Dette i en tid der 30 000 var litt mer enn nå. Nei, dette er ikke en parodi. Vel, en mann er avhengig av å ha og vise substans, som å kunne skifte kjettinger på trailerdekk i drivede snøføyk. Etterpå drar han hjem og blir offer for diverse illusjoner, som sin kone eller dagsrevyen. Han kone er kan hende en gammel illusjon, men denne utnyttelsen kan være til gjensidig fordel i form av barn. Mannen skaper verdi, kvinnen høster denne verdien og betaler med sin kropp. Jo større illusjonens gjenskinn er som omgir denne kroppen, jo høyere pris er mannen villig til å betale. Det betyr fresende raserianfall bare en negel brekkes, gråtetokter ved nattestid, og en perfeksjon i fargingen av sitt hår. Dagsrevyen, derimot, er alltid et negativ. Forestillinger blir puttet i den produserende manns hode, så hans innsats høstes og parasiteres uten at han får noe igjen for det. Jeg strekker det ikke langt når jeg sier at dagsrevyen dreper deg, fordi tv-sendingen konstant argumenterer for at din datter skal bli en hore, steriliseres av vaksiner, mens land og strand fylles opp med svartinger som befolkningserstatter deg. Og meg skal man kalle ond.
Selv har jeg nesten ingenting substansielt ved meg. Nesten alt ved meg er en illusjon. Der kvinnens illusjoner er noe hun må opprettholde, med mindre hun naken skulle drives ut i snøføyka, er mine illusjoner noe som må forsterkes. Kvinners illusjoner er et skuespill og kan velges, men ulikt det konvensjonstenkerne forestiller seg er det ikke mindre viktig av den grunn. Mine illusjoner er del av min naturlige egenskap, og om jeg forteller deg om disse illusjonene, vil illusjonens kraft bare forøke seg. Dette er sant både blant mine venner og fiender. Hva?
Saken er at man ser meg som en gal mann. Så er det dette som er realitetene ved meg. Jeg er talsmann for de største og mest presise sannheter, jeg er den mest fornuftige og ærlige person du skal møte, og jeg er preget av en enorm ensomhet. Forteller jeg deg om noen av disse realitetene, sannhet, fornuft og ærlighet, ensomhet, blir jeg oppfattet som gal, fordi dette tåler ikke du å høre. Sier jeg et ærlig ord til mine venner, vil de peke på meg med fingeren og komme med et "Hahahahahahahahaha," fordi de ikke våger å konfrontere sannheten. Dette var også tilfelle med min sjef før han på kvinnebud ga meg sparken. Alt ved meg var liksom morsomt. Den som ikke tar deg på alvor er redd for deg, for stort fokus på lattermildhet er der for å ufarliggjøre. Derfor stoler jeg aldri på de som ikke kan sitte ansikt til ansikt med meg i fullt alvor, og tro meg når jeg sier at siden jeg ikke ble respektert nok i livet, vil jeg i det minste fryktes. Det var dette jeg fortalte en utpreget bavian-venn, før han lo med sin sedvanlige pekefinger. Vel, nå ligger han i graven, uten at det på noen måte var mitt ansvar.
Det er gjerne de gale som påberoper seg fornuft, men i mitt tilfelle er det sant, og du vil fortsatt ikke tro meg. Jeg er ekstremt velkontrollert, og begår ingen handlinger i vanvare. Hvis jeg skulle ... gjøre noe ... ville det være resultatet av nøye avveininger. De eneste tilfeller av erratikk som finnes hos meg er i de små ting, som hvordan jeg setter et glass ned på bordet og det kanskje landet skjevt, eller en knappenål faller til gulvet. I de store ting råder fornuften.
Jeg kan altså ikke ta min illusjon bort, selv om jeg skulle prøvd. Det du kaller galskap var bare resultatet av en enorm ensomhet, fordi jeg ble drevet fra livet for svært lenge siden. Det eneste som gjenstår for meg er derfor å forsterke illusjonen. Bli det de sier at jeg er. Det vil de tro på. Og gjennom denne illusjonen av galskap vil min store fornuft råde og få sin seier, litt som kvinner får sin agenda gjennom ved å avgi et gjenskinn. Ikke skyld på meg. Selv om jeg fortalte deg dette, tror du meg ikke enda nå. Det finnes ingen galskap i meg. Jeg er Apollons forbannede sønn, voldtatt som Kassandra, og det var alt. Jeg er splittet, fordi realitet og oppfattet realitet er så forskjellig, akkurat som det var for Kassandra.
Hver gang jeg fortalte deg sannheten ble jeg oppfattet som gal, og derfor har illusjonens verdi bare økt, og økt, og økt, fordi jeg som Rimbaud er "Addicted to utterances of truth and common sense." Jeg er jo ikke gal. Jeg taler bare om det som er ekte, om det jeg ser. Det var min forbrytelse, og for det kan jeg ikke tilgis. På grunn av det vil jeg heller aldri tilgi deg når natten stuper ned og en ny gullalder kan begynne - Uvaksinert og ulikt den late Blondie, gullhåret.
RSS Feed
