Jeg har jo en kanal på youtube dedikert til mykpornografisk innhold av en særpreget karakter. Det store flertall av seerne er unge mennesker i alder av 18-24 år, rundt 60% av dem kvinner. Den mest populære videoen min nådde 5000 seere. Da ble den sensurert av youtube. Dette enda jeg har videoer med innhold av langt grovere karakter på kanalen, og enda videoer med langt grovere karakter eksisterer på youtube som helhet. Dette er altså en form for manglende prinsipiell tenkning som er typisk for kvinner. De som sensurerer dette er antakelig 25årige hurper fra universitetet. All utdannelse for kvinner forvrenger som kjent sjelen deres inn i ondskap. Målet synes åpenbart. Man vil hindre at innhold av denne type får noe popularitet.
Den manglende prinsippfastheten har vist seg andre steder. På min politiske kanal delte jeg et dikt som nylig ble sensurert for nakenhet. Dette diktet eksisterer også på min kunstkanal under et annet navn. Der har det ikke blitt sensurert. Begge disse videoene var klart og tydelig markert som dikt. Youtube opptrer arbitrært inntil en skillelinje av politisering, politiske føringer og kvinnelig emosjonalisme.
Det får meg til å tenke hvorfor jeg gjør dette. Jeg har grovt regnet tre hovesaklige grunner til å gjøre noe som helst. Alt annet er støy og unøvendig.
A) Jeg gjør ting for penger og berømmelse/ære/notoritet.
B) Jeg gjør ting for erkjennelse og selvrealisering.
C) Jeg gjør ting for å få gjennomslag for mine ideer.
Youtube har altså puttet en cap på punkt A) når det gjelder mykpornografi og punkt C) når det gjelder politisk innhold, fordi blir jeg for stor vil de sensurere meg. Samtidig vil den kjensgjerning at sensuren eksistererer hindre meg i å oppnå punkt B), fordi jeg vil alltid måtte legge bånd på meg. Så spørsmålet er hvorfor jeg gjør det i det hele tatt?
Det jeg tenker er at jeg nå meget snart vil slette den erotiske kanalen, fordi jeg får verken A) eller B) der. Hvis jeg tar innholdet andre steder, vil jeg i det minste få B). Ruten til A) synes lukket for dette innholdet. Når det gjelder den politiske kanalen er nok det også fåfengt. Jeg er ikke en karismatiker og har mer enn nok med å redde meg selv. Enn så lenge får dette innholdet være oppe. Jeg har også en ny video på gang, som jeg grunnet manglende energi har terpet og tveret på i ukevis. Absolutt ikke verdt det.
Den manglende prinsippfastheten har vist seg andre steder. På min politiske kanal delte jeg et dikt som nylig ble sensurert for nakenhet. Dette diktet eksisterer også på min kunstkanal under et annet navn. Der har det ikke blitt sensurert. Begge disse videoene var klart og tydelig markert som dikt. Youtube opptrer arbitrært inntil en skillelinje av politisering, politiske føringer og kvinnelig emosjonalisme.
Det får meg til å tenke hvorfor jeg gjør dette. Jeg har grovt regnet tre hovesaklige grunner til å gjøre noe som helst. Alt annet er støy og unøvendig.
A) Jeg gjør ting for penger og berømmelse/ære/notoritet.
B) Jeg gjør ting for erkjennelse og selvrealisering.
C) Jeg gjør ting for å få gjennomslag for mine ideer.
Youtube har altså puttet en cap på punkt A) når det gjelder mykpornografi og punkt C) når det gjelder politisk innhold, fordi blir jeg for stor vil de sensurere meg. Samtidig vil den kjensgjerning at sensuren eksistererer hindre meg i å oppnå punkt B), fordi jeg vil alltid måtte legge bånd på meg. Så spørsmålet er hvorfor jeg gjør det i det hele tatt?
Det jeg tenker er at jeg nå meget snart vil slette den erotiske kanalen, fordi jeg får verken A) eller B) der. Hvis jeg tar innholdet andre steder, vil jeg i det minste få B). Ruten til A) synes lukket for dette innholdet. Når det gjelder den politiske kanalen er nok det også fåfengt. Jeg er ikke en karismatiker og har mer enn nok med å redde meg selv. Enn så lenge får dette innholdet være oppe. Jeg har også en ny video på gang, som jeg grunnet manglende energi har terpet og tveret på i ukevis. Absolutt ikke verdt det.
RSS Feed
