Jeg forklarer min bakgrunn som anarkist, normbryter og provokatør i en kunstnerisk kontekst. Dette er trekk som alltid har vært der, men som jeg i den senere tid har valgt å rendyrke, spesielt ved å inkludere Eros-elementet i de sedvanlige utslag av galskap. Ikke for det. Ares-elementet var nok til å forfølges i alle ledd og geledd fra år 2017 av. Saken er at jeg er dypt fascinert av det antisosiale i form av både personer og kunstuttrykk, fordi jeg er dypt antisosial selv, til punktet at jeg neste ikke er istand til å oppfatte sosial skam. Den delen av hjernen mangler jeg, sjø. Med tanke på pandemien har dette bare blitt et mer fornuftig standpunkt. Mennesker er morbide dyr som gjør hva som helst bare det pålegges fra flokk og autoritet. Som jokeren kan jeg si at jeg forsøker å vise mennesker hvor syke og vanvittige verdiene deres egentlig er. I det store og hele et uttrykk for feighet og manglende egenbærenhet, det store: "Jeg vil."
Siden det er snakk om livet mitt har tilkjennegivelsen allerede høstet sin grad av dramatikk, iallfall det jeg oppfatter som dramatikk. Jeg åpner for muligheten at jeg tar feil, men det tror jeg ikke. Visse av mine mer provokative fremlegg på den engelske lysalvkanalen medførte at jeg ble avvennet av Cahlen, den kaotisk gode helgenen. Man kan skjønne grunnen. Med fremstillingen av slibrig seksualitet (alt som er spennende må være litt slibrig) og fremvisningen av viljen til å såre/krenke/skade, bryter jeg med hans grunnverdier. Cahlen mener jo at ingen handling er gyldig med mindre man har blitt gitt eksplisitt tillatelse og begge parter har underskrevet en kontrakt om saken, det være seg i et jobbforhold eller i en seksuell relasjon. Men sånn fungerte verden aldri. Godheten og de gode er for en kaotisk nøytral en form for ekstrem naivitet, trygghetssøken og selv-gratulasjon. Man benekter virkeligheten og mener seg selv bedre. Det var aldri sånn at en stein blir karmisk straffet for å knuse andre steiner. Det har aldri forekommet i verden. Når det er sagt er jeg heller ikke en av de radikale egoistene. Når jeg sårer noen er det egentlig bare et utslag av collateral damage, med mindre jeg med vilje skulle kaste dem utfor et stup, selvsagt, he he.
Forskjellen i verdigrunnlag får naturlig nok utslag. Som jeg snakker om i videoen: La oss si at en forfatter skriver at han hater sin svake lillebror, og at en kvinnelig forfatterinne blir kjempeprovosert av dette. Da handler det ikke om det abstrakte scenarioet i seg selv, fordi man ville tålt fremstillingen av de verste depraviteter fra sine egne. Det handler om en forskjell i verdier. Svakhetsforakt mot et slags sosialistisk sinnelag, ikke sant, noe hin kvinneforfatter korrekt oppfattet. Likeledes oppfattet Cahlen på en korrekt måte forskjellen mellom meg og han. Jeg har ikke underskrevet kontrakter på noe som helst, og jeg er villig til å såre noen og enhver. Jeg går bare ikke inn for det, som de radikale egoistene gjør. Med det kan jeg sitere en film eller noe. "Good. Fuck him." Det er svært få i denne verden jeg trenger godkjennelse fra. Når det er sagt skal jeg fortsatt stille Cahlen mitt spørsmål om meditasjon. Han trenger bare ikke vite at jeg er den lysende alv. Akkurat nå kan jeg ikke stille spørsmålet, for jeg har ikke penger. En ussel lønnssjekk kommer om noen få dager.
Siden det er snakk om livet mitt har jeg allerede fått en uventet alliansepartner. Jarlen sjøl har nemlig godkjent og delt videoene mine, inkludert ekstrempornoen. Det må jeg si overrasker selv meg. Man skulle tro det var for risikabelt. Men jeg og han har samme overseksualiserte natur, det har jeg som visuell asperger forlengst oppfattet gjennom fysiologien. Som meg har han et overmål av nervøs og seksuell energi som har blitt gitt utslag i en seksuell umoral. Jeg er naturlig nok smart nok til å skjønne at jeg balanserer på en stram line her. For mye provokasjoner nå, og hans sentimenter og standpunkter må snu. Det ville bare vært et spørsmål å bryte med visse hedenske grunnverdier, som å fremvise kvinnehat og voldtekter, eller å håne fantasien om "barsk mann" og "tradwife." Selv den mest ekstreme hoffnarr kan ikke fornærme alle parter samtidig. I det minste må man ha en side med seg når man fornærmer deres motpart, og så kanskje snu om på det neste dag. Slik det er nå har jeg kongen sjøl på laget, og derfor kan jeg ikke røres, så lenge det varer. Dette viser selvsagt min unike og geniale natur, for som jarlen selv uttrykte det, ingen gjør noe lignende, og ingen skaffer seg sterkere støttespillere gjennom de avsindigste former for egenuttrykk. Dette er alliansen mellom den høye og lave form for Odin, kongen og vagabonden. De er nemlig egentlig samme person, som kjenner verdens mørke side, ulikt selvforlederne i form av Sokrates, Cahlen og den øvrige kvinneflokk, som vil påtvinge mynten uten sin bakside, og derfor ender med ingenting.
Hva blir det neste? Slik som den Goel som gol før han vaklet ut av horehuset, vet jeg ikke og bryr meg heller ikke. Det eneste som teller er bevegelse og dynamikk, og smilende fremvisninger av nok en voldtatt neger eller ungpike. Ingenting av dette var mitt ansvar. "I just said it," som Eminem engang sa det. Jeg bare viser deg virkeligheten. Det er alt, og mer enn nok, tydeligvis, til å fremskaffe uttallige hysterianfall. Med det får jeg tilfredsstilt mitt sett av drifter som tydeligvis liker det på den måten. Måtte det nære kunsten!
Siden det er snakk om livet mitt har tilkjennegivelsen allerede høstet sin grad av dramatikk, iallfall det jeg oppfatter som dramatikk. Jeg åpner for muligheten at jeg tar feil, men det tror jeg ikke. Visse av mine mer provokative fremlegg på den engelske lysalvkanalen medførte at jeg ble avvennet av Cahlen, den kaotisk gode helgenen. Man kan skjønne grunnen. Med fremstillingen av slibrig seksualitet (alt som er spennende må være litt slibrig) og fremvisningen av viljen til å såre/krenke/skade, bryter jeg med hans grunnverdier. Cahlen mener jo at ingen handling er gyldig med mindre man har blitt gitt eksplisitt tillatelse og begge parter har underskrevet en kontrakt om saken, det være seg i et jobbforhold eller i en seksuell relasjon. Men sånn fungerte verden aldri. Godheten og de gode er for en kaotisk nøytral en form for ekstrem naivitet, trygghetssøken og selv-gratulasjon. Man benekter virkeligheten og mener seg selv bedre. Det var aldri sånn at en stein blir karmisk straffet for å knuse andre steiner. Det har aldri forekommet i verden. Når det er sagt er jeg heller ikke en av de radikale egoistene. Når jeg sårer noen er det egentlig bare et utslag av collateral damage, med mindre jeg med vilje skulle kaste dem utfor et stup, selvsagt, he he.
Forskjellen i verdigrunnlag får naturlig nok utslag. Som jeg snakker om i videoen: La oss si at en forfatter skriver at han hater sin svake lillebror, og at en kvinnelig forfatterinne blir kjempeprovosert av dette. Da handler det ikke om det abstrakte scenarioet i seg selv, fordi man ville tålt fremstillingen av de verste depraviteter fra sine egne. Det handler om en forskjell i verdier. Svakhetsforakt mot et slags sosialistisk sinnelag, ikke sant, noe hin kvinneforfatter korrekt oppfattet. Likeledes oppfattet Cahlen på en korrekt måte forskjellen mellom meg og han. Jeg har ikke underskrevet kontrakter på noe som helst, og jeg er villig til å såre noen og enhver. Jeg går bare ikke inn for det, som de radikale egoistene gjør. Med det kan jeg sitere en film eller noe. "Good. Fuck him." Det er svært få i denne verden jeg trenger godkjennelse fra. Når det er sagt skal jeg fortsatt stille Cahlen mitt spørsmål om meditasjon. Han trenger bare ikke vite at jeg er den lysende alv. Akkurat nå kan jeg ikke stille spørsmålet, for jeg har ikke penger. En ussel lønnssjekk kommer om noen få dager.
Siden det er snakk om livet mitt har jeg allerede fått en uventet alliansepartner. Jarlen sjøl har nemlig godkjent og delt videoene mine, inkludert ekstrempornoen. Det må jeg si overrasker selv meg. Man skulle tro det var for risikabelt. Men jeg og han har samme overseksualiserte natur, det har jeg som visuell asperger forlengst oppfattet gjennom fysiologien. Som meg har han et overmål av nervøs og seksuell energi som har blitt gitt utslag i en seksuell umoral. Jeg er naturlig nok smart nok til å skjønne at jeg balanserer på en stram line her. For mye provokasjoner nå, og hans sentimenter og standpunkter må snu. Det ville bare vært et spørsmål å bryte med visse hedenske grunnverdier, som å fremvise kvinnehat og voldtekter, eller å håne fantasien om "barsk mann" og "tradwife." Selv den mest ekstreme hoffnarr kan ikke fornærme alle parter samtidig. I det minste må man ha en side med seg når man fornærmer deres motpart, og så kanskje snu om på det neste dag. Slik det er nå har jeg kongen sjøl på laget, og derfor kan jeg ikke røres, så lenge det varer. Dette viser selvsagt min unike og geniale natur, for som jarlen selv uttrykte det, ingen gjør noe lignende, og ingen skaffer seg sterkere støttespillere gjennom de avsindigste former for egenuttrykk. Dette er alliansen mellom den høye og lave form for Odin, kongen og vagabonden. De er nemlig egentlig samme person, som kjenner verdens mørke side, ulikt selvforlederne i form av Sokrates, Cahlen og den øvrige kvinneflokk, som vil påtvinge mynten uten sin bakside, og derfor ender med ingenting.
Hva blir det neste? Slik som den Goel som gol før han vaklet ut av horehuset, vet jeg ikke og bryr meg heller ikke. Det eneste som teller er bevegelse og dynamikk, og smilende fremvisninger av nok en voldtatt neger eller ungpike. Ingenting av dette var mitt ansvar. "I just said it," som Eminem engang sa det. Jeg bare viser deg virkeligheten. Det er alt, og mer enn nok, tydeligvis, til å fremskaffe uttallige hysterianfall. Med det får jeg tilfredsstilt mitt sett av drifter som tydeligvis liker det på den måten. Måtte det nære kunsten!
Odin taler med seg selv.
Jarlens støtte.
RSS Feed
