Så hva er saken? Jeg har nylig blitt trakassert av politiet igjen. Denne gangen var ikke konsekvensene så alvorlige, men man kan se for seg at de i fremtiden vil bli det. Husransakelse, vilkårlig fengsling, og ting man ikke kan overskue. Det er også på rene at jeg har angivere som nitidig leser denne bloggen, samt nå abonnerer og ser på min engelske lysalvkanal. Målet deres er å finne noe, hva som helst som kan brukes mot meg. Når den ene løgnen ikke funker, må de ty til noe annet.
Jeg har selvsagt mitt på det rene. En mann i min posisjon må ha det.
Ytterst sett er målet til politiet, og globalistene/angiverne de arbeider for, å true meg til taushet. Hvis det ikke går, å bringe meg til taushet. Metoder kan være å trakassere over tid, og forsøke å få inn små stikk der det går an. En aktivist jeg kjenner ble trakassert over lang tid av politiet, inntil han trakk seg fra all aktivitet. Dette er en person jeg har stor respekt for, og han oppnådde langt mer enn jeg noensinne vil gjøre. Jeg kan heller ikke fortelle andre hva grunnene deres er, men kjensgjerningen er iallfall at de såkalte myndighetene oppnådde sitt mål der.
Min tanke er å øke kostnaden for dem. Det skal være dyrt å angripe meg. På alle områder, vil jeg legge til. Det er også gitt at jeg ikke har tenkt å bøye av, men gjøre mer av det jeg gjør. Skrive, skrive, som det het seg i et manus. Enkeltindivider er det lett å isolere og knuse, spesielt over tid. Ikke så hvis de har forsvarere. De såkalte myndighetene forregnet seg med Haaland, men slapp unna med det. Nå kan de gjøre det samme neste gang.
Men min tanke om å bli en offentlig person, var nok forkjær. I tillegg til å være en ekstremkunstner og (ekstrem?)filosof, kan jeg vel med en grad av presisjon beskrives som en høyreekstrem anarkist i disse dager. Politikk vil ikke være mitt hovedområde, men av og til vil jeg komme med politiske ytringer og skriving.
De som kan tenkes å forsvare meg, og som forsvarer andre, er jo venstremiljøet rundt Steigan og Derimot, samt det konservative miljøet rundt Document. Mitt håp var at de ville skrive om saken, dersom disse angrepene fortsetter. Problemet er at dissenter-venstre ikke kan vedstå mine høyreekstreme trekk, samtidig som Document ikke kan vedstå mine høyreekstreme og anarkistiske trekk. De vil altså bare skrive om saken dersom overgrepene er helt blatante. Hvis jeg fengsles i månedsvis uten grunn, som eksempel, eller under påskudd som ikke holder vann.
Det er selvsagt i tillegg faktorene at jeg er mangefasettert på en måte som gjør at jeg ikke blir forstått, og ikke særlig sympatisk. Ei heller forsøker jeg å være sympatisk. Folkeviljen vil nesten alltid være imot meg.
Det har heller ingen hensikt å få sider som Nyhetsspeilet og Nordisk motstandsbevegelse til å tale min sak. De har bare innflytelse innefor sin sfære. Nyhetsspeilet har i mange år talt saken til Synnøve Fjellbakk Taftø, som ble utsatt for vilkårlige angrep fra psykiatrien i to tiåar, samt tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering, for å ha kritisert Brundtland-administrasjonen. Det har ikke forandret noe for henne, hva gjelder oppreisning. Jeg vil bli bare et nytt ansikt og offer blant mange, med et ødelagt liv.
Offentliggjøring av navn og person vil også bringe andre ulemper. Jeg vil aldri komme inn på noe etablert forlag, noen gang. I Norge skyr man kontroverser. Jeg tviler på at noen vaksinemotstander kan få utgitt bok. Jeg er selvsagt mer enn bare en vaksinemotstander. Angivere vil da også se sitt snitt til å kontakte arbeidsplasser og folk du har forbindelser med. Dette skjedde min venn, så jeg vet at det er tilfelle. Jeg har også blitt angrepet på samme måte, tidligere. Denne vennen var åpen om sin identitet, men det hjalp ikke. Trekket med å offentliggjøre min identitet, blir å legge seg åpen i håp om at fienden ikke vil angripe deg. Det er jo nettopp det din fiende gjør. Problemet er å anta ridderlighet hos disse svina, noe vi edle sjeler er tilbøyelig til å gjøre. Slik en mann er, slik ser han. Jeg er ridderlig. Politiet og angiverne er larver og igler, som bare skal skade, om de kan.
Hvis jeg på den annen side fortsetter som nå, vil trusselen fra de såkalte myndighetene henge over meg som et Damoklessverd. Angiverne vil forsette med å angi alt det jeg gjør, og myndighetene kan tenkes å gå til aksjon på et tilfeldig tidspunkt, med et påskudd de graver opp. Show me the man and I'll show you the crime, som det heter.
Det jeg tenker nå, er at om jeg ikke offentlig går ute med navn og slikt, kan jeg fortsatt anta en offentlig persona og identitet. Det er tross alt ingen som forfølger Nordisk motstandsbevegelse for å være nazister, eller Nyhetsspeilet for å være konspirasjonsteoretikere. Man må ha mentale knagger for disse idiotene å henge noe på. Hvis ikke forstår de ikke noe, og får panikk. Midwits og 100IQ sjiktet er den største trussel mot den tenkende.
Jeg kunne lage en side, kalt rikstroll.no eller noe, der jeg gjør det meget klart hvem jeg er og hva jeg gjør. Så blir det å angripe anarkisten for å være anarkist, som å angripe nazistene for å være nazister. Det er ingen som gjør det. Spillet og fiendeskapet foregår i det åpne, og ikke via skjult angiveri. Ved å anta en offentlig profil, men ikke gå ut offentlig med navn, vil jeg være en størrelse som er kjent nok til ikke å vilkårlig angripes i det skjulte. Jeg vil få flere støttespillere, og selvsagt, flere fiender. Sist var jo mengden med fiender og deres lesing med lupe det som gjorde at jeg trakk meg. Jeg utstod ikke tanken på at disse larvene fulgte med på mine sider. Nå skal jeg trå over den terskelen. Bli sterkere og mer av det jeg er. Jeg er en urgammel kraft som har våknet til liv, og skal ha mitt virke, for en tid.
En dag vil myndighetene forsøke å internere oss dissentere i leire. Da har jeg fått den krigen jeg ønsker meg. Jeg har en bror som er politimann. Av oss er jeg sterkere, og langt, langt mer intelligent. Gjør matten sjøl.
Det er altså mine kortfattede betraktninger rundt saken så langt. Mer tenkning må selvsagt gjøres.