Nå står nye oppgaver for tur. Jeg kunne gjort det jeg alltid gjør etter å ha kommet meg fra mørket, og det er å plukke opp delene som jeg mistet, forsøke å sette dem sammen så godt som jeg greier. Men det er på tide å tenke nytt. Denne gangen vil jeg heller gå direkte i mine viktigste oppgave, og heller ha alt det andre av skriving som sideprosjekter. De får være overskuddsfenomener, de gangene jeg har overskudd. Men jeg må arbeide med det som er viktig for meg, hvis ikke blir jeg ifølge Kafka, gal - En forfatter som ikke skriver oppsøker galskapen, ikke sant.
En annen ting er at jeg skal føre en slags journal eller dagbok over mine fortagender, men denne gangen gjør jeg det helt privat. Jeg må kommunisere med meg selv, også med de svært mørke tingene, for de har en hensikt. Dette gjør jeg i en helt lukket gruppe på Minds. Ingen vits i å gjøre det til sosialpornografi. Jeg forsøkte ruten med selveksponering. Nå lukker jeg denne ruten. Det er rett og slett noe jeg ikke behøver, og som følgelig bare kan stå i veien.
Alt annerledes, fordi alt forandrer seg, og dette er den nye tid. Jeg sitter her som senromer mens vesten går til grunne.