Det ligger i kortene at jeg de siste fem årene, siden 2017, har beveget meg i et høyremiljø. Dette etter å ha bevitnet det forferdelige forfallet i min hjembygd. I 2018 satt jeg i diskusjoner med en person. Vi forsøkte å tenke oss frem til den neste store hendelsen som ville skje. Min gjetning var at det til sommeren antakelig ville bli store opptøyer i Franrike. Lite kunne vi vite om det som var i vente. En kontrollert avvikling av økonomien og restene av vestlig sivilisasjon til fordel for en planlagt globalt sentralvaluta, og et medisinsk tyranni som innebærer livsforkorting, chipping og sterilisering. Selv den gangen følte jeg at jeg måtte ta opp kampen, så jeg satte mine krefter til. Det jeg fant i disse høyremiljøene, delvis norsk, delvis amerikansk, var røft regnet disse fire forskjellige mennesketypene:
Narsissister
Selvstendige entrepenører
Genuine høyretypuser
Generelle delinquents
Den første gruppen, narsissistene, tror egentlig ikke på noe. De bruker bare enhver ideologi som en måte å fremme sitt ego, bryter med verdiene til ideologien når det måtte passe dem, og vil uansett erklære seier på dødsleiet, samme hva som skjer. Altså har de verken integritet eller sannferdighet.
De selvstendige entrepenørene har alltid et nærvær i et slikt miljø. De har noen egne selskaper eller prosjekter, sporter noen dyre klokker, og poster kryptiske artikler og videoer på bortgjemte hjemmesider og mener at de med det skal starte en revolusjon. Så ser man stort sett ikke mer til dem.
De generelle delinquents poster stort sett memes og spam, trakasserer folk og troller rundt. Stort sett mer duger de ikke til, annet enn å være en vektig fyllmasse. Ironisk nok er dette sjiktet det mest nyttige, da de bruker opp trygdepengene som ellers ville blitt brukt til å fylle opp landet med svartinger. Alt i henhold til Kalergi-planen for å skape en befolkning av kulturløse forbrukere med lav IQ, med jødene som eneste herrefolk.
Hva det gjelder de genuine høyretypuser, er jeg som sagt i stand til å gjenkjenne at dette er relativt livssunne individer. Men for meg blir de også forferdelig trege og sneversynte i tillegg. Man må hale dem med for å bli med på leken i gudeverdenen. Jeg har forstått at dette er fordi deres relative livssunhet beror på et sett med rigide regler utviklet gjennom årtusnene, fremfor en berøring med en ekte livsverden og en ekte natur, med de fargerike følelser og springende innsikter som følger. Menneskelighet er forbeholdt et fåtall av mennesker. De fleste er automatiske roboter eller maur, satt til å tjene en hensikt av en eller annen herre eller et iboende instinkt. Kjedelig.
Venstretypuser ser på seg selv som svake. Rettelig så, må jeg legge til. Derfor hevder de egoet sitt kun indirekte, med den gode sak som brekkstang. Alle som utviser den minste grad av selvstendighet, styrke eller mot vekker et frådende raseri og skal derfor angripes med alle midler. Nesten uten unntak vil de underkaste seg det de oppfatter som den sterkeste makt. I disse tider er dette den globalistiske staten, styrt av et fåtall trillionærer som søker å oppnå total kontroll gjennom en transhumanistisk agenda. Det er disse som tillater venstretypuser å uttale seg, så alle nasjoner kan bli subvertert. Før ble disse kalt for treller. Nå må vi kalle dem for medmennesker.
Det skal legges til at jeg har undret meg over prevalensen av narsissisme og narsissistiske trekk på både venstre og høyresiden. Etter å ha hørt Edward Dutton gjøre en endelig presisering om saken, har jeg forstått at høyreekstreme er preget av grandiose narsissister, mens venstresiden er preget av kollapsede (covert) narsissister. I det første tilfelle foregår arrogansen i det åpne, i det andre tilfelle benytter man seg av marchiavellisk løgn og undergraving i det skjulte. Jeg har blitt forsøkt utsatt for karakterdrap av venstresiden, som lyktes langt på vei, skal det legges til. Det finnes ingen grenser for feig og ussel fremferd fra den kanten. Narsissismen fra høyresiden bryter med forstandens grenser, til punktet at de skal detaljkontrollere hvilket undertøy du har på deg. Ja, jeg mener alvor!
Men la oss være forstandige og benytte oss av en viss teoriballast for å forklare situasjonen. Jeg sikter til Jonathan Haidts "Moral Foundations," som kort forklares på disse to sidene:
www.shortform.com/blog/political-divide/
dividedwefall.org/the-righteous-mind-moral-foundations-theory/
Her er en oversikt over områdene som skal være viktige i en moralsk forstand:
Narsissister
Selvstendige entrepenører
Genuine høyretypuser
Generelle delinquents
Den første gruppen, narsissistene, tror egentlig ikke på noe. De bruker bare enhver ideologi som en måte å fremme sitt ego, bryter med verdiene til ideologien når det måtte passe dem, og vil uansett erklære seier på dødsleiet, samme hva som skjer. Altså har de verken integritet eller sannferdighet.
De selvstendige entrepenørene har alltid et nærvær i et slikt miljø. De har noen egne selskaper eller prosjekter, sporter noen dyre klokker, og poster kryptiske artikler og videoer på bortgjemte hjemmesider og mener at de med det skal starte en revolusjon. Så ser man stort sett ikke mer til dem.
De generelle delinquents poster stort sett memes og spam, trakasserer folk og troller rundt. Stort sett mer duger de ikke til, annet enn å være en vektig fyllmasse. Ironisk nok er dette sjiktet det mest nyttige, da de bruker opp trygdepengene som ellers ville blitt brukt til å fylle opp landet med svartinger. Alt i henhold til Kalergi-planen for å skape en befolkning av kulturløse forbrukere med lav IQ, med jødene som eneste herrefolk.
Hva det gjelder de genuine høyretypuser, er jeg som sagt i stand til å gjenkjenne at dette er relativt livssunne individer. Men for meg blir de også forferdelig trege og sneversynte i tillegg. Man må hale dem med for å bli med på leken i gudeverdenen. Jeg har forstått at dette er fordi deres relative livssunhet beror på et sett med rigide regler utviklet gjennom årtusnene, fremfor en berøring med en ekte livsverden og en ekte natur, med de fargerike følelser og springende innsikter som følger. Menneskelighet er forbeholdt et fåtall av mennesker. De fleste er automatiske roboter eller maur, satt til å tjene en hensikt av en eller annen herre eller et iboende instinkt. Kjedelig.
Venstretypuser ser på seg selv som svake. Rettelig så, må jeg legge til. Derfor hevder de egoet sitt kun indirekte, med den gode sak som brekkstang. Alle som utviser den minste grad av selvstendighet, styrke eller mot vekker et frådende raseri og skal derfor angripes med alle midler. Nesten uten unntak vil de underkaste seg det de oppfatter som den sterkeste makt. I disse tider er dette den globalistiske staten, styrt av et fåtall trillionærer som søker å oppnå total kontroll gjennom en transhumanistisk agenda. Det er disse som tillater venstretypuser å uttale seg, så alle nasjoner kan bli subvertert. Før ble disse kalt for treller. Nå må vi kalle dem for medmennesker.
Det skal legges til at jeg har undret meg over prevalensen av narsissisme og narsissistiske trekk på både venstre og høyresiden. Etter å ha hørt Edward Dutton gjøre en endelig presisering om saken, har jeg forstått at høyreekstreme er preget av grandiose narsissister, mens venstresiden er preget av kollapsede (covert) narsissister. I det første tilfelle foregår arrogansen i det åpne, i det andre tilfelle benytter man seg av marchiavellisk løgn og undergraving i det skjulte. Jeg har blitt forsøkt utsatt for karakterdrap av venstresiden, som lyktes langt på vei, skal det legges til. Det finnes ingen grenser for feig og ussel fremferd fra den kanten. Narsissismen fra høyresiden bryter med forstandens grenser, til punktet at de skal detaljkontrollere hvilket undertøy du har på deg. Ja, jeg mener alvor!
Men la oss være forstandige og benytte oss av en viss teoriballast for å forklare situasjonen. Jeg sikter til Jonathan Haidts "Moral Foundations," som kort forklares på disse to sidene:
www.shortform.com/blog/political-divide/
dividedwefall.org/the-righteous-mind-moral-foundations-theory/
Her er en oversikt over områdene som skal være viktige i en moralsk forstand:
Kortest fortalt, venstresiden bryr seg om skadereduksjon og rettferdighet/likhet. Høyresiden bryr seg også om disse to områdene, men tar i tillegg hensyn til dimensjonene lojalitet, autoritet og renhet. Slike som Edward Dutton mener med det at høyretypuser er mer fullverdige mennesker enn venstretypuser. Man kan langt på vei være enig. Venstresiden synes jeg bærer preg av en barneaktig og uansvarlig tenkning, passende for kvinner og de svake, som uansett ikke skal ha styring over noe viktig. Det er det lille sinns omfavnelse av en liten verden, gjerne en husholdning eller en barnehage, med dertilhørende barnehagemoral. Eller som det het seg fra gammel av, trellen vet ikke hvilke sorger som knuger herrens panne.
Men det går jo opp for meg at jeg ikke er helt der. Med Einsteins ord, parafrasert: "For å straffe meg for min forakt for autoriteter, gjorde Gud meg til en autoritet selv." Dessuten er jeg forvalter av en ikke så rent liten umoral. Det er nok å nevne mine normbrudd og løselige tilknytning til arbeidslivet, noe en høyretypus aldri ville godta. Jeg gjorde meg noen ville betraktninger som jeg ikke kan forklare fullt ut her. Det må være nok å si at jeg sammenlignet meg selv med en viss libertarianer som går under navnet "The Dollar Vigilante." Vi vil begge kunne designeres som kaotisk nøytrale, men skiller oss ad på sentrale områder. Han kler seg i Polo-genser og holder seg inne med sine peers, det gjør ikke jeg. Samtidig har jeg inngruppelojalitet, det har ikke han. Hva er på ferde? Vi trenger et mer presist system.
Det skal legges til at den avstandstaken som kommer nå til høyresiden har skjedd før. Livet går i sirkler, sier Bukowski. I riktig så gamle dager var jeg tilknyttet et ekstremt miljø sentrert rundt anus.com (American Nihilist Underground Society) bestående av black metallers, satanister, nihilister og misantroper. Der ble jeg personlig kjent med noen indiske grønne nazister, som mente at den ariske invasjonen av India var på sin plass, da man "Ikke kan vente å herske hvis man taper i krig." Disse grønne nazistene figurerte med grønne nazi-flagg på sin side nazi.org (he he). En av disse inderne spurte om jeg var homo, siden jeg ikke hadde hørt Mayhem Live in Leipzig. Mye annet sprøtt, interessant og givende skjedde i og rundt det miljøet. På et tidspunk beveget jeg meg litt bort. Først ble jeg melankoliker og lyttet til While Heaven Wept. Så ble jeg fanatisk dedikert til spillet Warcraft 3. Dette var altså før og rundt regnet alder 23. Mens min spillgalskap pågikk, kom jeg i kontakt med en amerikaner, som med rette kunne beskrives som en skikkelig høyretypus. Vi snakket en del. Han viste meg bilder av søsteren sin, som satt på en t-bane, truende med en strikkepinne. En attraktiv jente forøvrig, jeg har alltid vært tiltrukket av strikse (heh) kvinner, og trusler med strikkepinner har vært en gjennomgående tematikk flere ganger i mitt liv. Men denne høyretypusen mistet etterhvert interessen for meg, spesielt da han fikk nyss i hvor lite jeg tjente og hadde spart opp, (les: intet) og antakelig i en relativt presis antakelse om hvordan jeg levde mitt liv.
Jeg må jo åpne for muligheten for at jeg er et mangelfullt menneske. På mange måter har det vist seg mer enn sant også. Samtidig kan jeg bare tale, se og forstå fra eget ståsted, og fra der jeg står kan det synes som om venstretypuser tar hensyn til for lite, mens høyretypuser tar hensyn til for mye. Gravende i gamle arkiver, kom jeg i tillegg over denne gamle verditesten som jeg tok, basert på ansikter. Dette gir ytterligere indikasjon om mitt verdisett:
Men det går jo opp for meg at jeg ikke er helt der. Med Einsteins ord, parafrasert: "For å straffe meg for min forakt for autoriteter, gjorde Gud meg til en autoritet selv." Dessuten er jeg forvalter av en ikke så rent liten umoral. Det er nok å nevne mine normbrudd og løselige tilknytning til arbeidslivet, noe en høyretypus aldri ville godta. Jeg gjorde meg noen ville betraktninger som jeg ikke kan forklare fullt ut her. Det må være nok å si at jeg sammenlignet meg selv med en viss libertarianer som går under navnet "The Dollar Vigilante." Vi vil begge kunne designeres som kaotisk nøytrale, men skiller oss ad på sentrale områder. Han kler seg i Polo-genser og holder seg inne med sine peers, det gjør ikke jeg. Samtidig har jeg inngruppelojalitet, det har ikke han. Hva er på ferde? Vi trenger et mer presist system.
Det skal legges til at den avstandstaken som kommer nå til høyresiden har skjedd før. Livet går i sirkler, sier Bukowski. I riktig så gamle dager var jeg tilknyttet et ekstremt miljø sentrert rundt anus.com (American Nihilist Underground Society) bestående av black metallers, satanister, nihilister og misantroper. Der ble jeg personlig kjent med noen indiske grønne nazister, som mente at den ariske invasjonen av India var på sin plass, da man "Ikke kan vente å herske hvis man taper i krig." Disse grønne nazistene figurerte med grønne nazi-flagg på sin side nazi.org (he he). En av disse inderne spurte om jeg var homo, siden jeg ikke hadde hørt Mayhem Live in Leipzig. Mye annet sprøtt, interessant og givende skjedde i og rundt det miljøet. På et tidspunk beveget jeg meg litt bort. Først ble jeg melankoliker og lyttet til While Heaven Wept. Så ble jeg fanatisk dedikert til spillet Warcraft 3. Dette var altså før og rundt regnet alder 23. Mens min spillgalskap pågikk, kom jeg i kontakt med en amerikaner, som med rette kunne beskrives som en skikkelig høyretypus. Vi snakket en del. Han viste meg bilder av søsteren sin, som satt på en t-bane, truende med en strikkepinne. En attraktiv jente forøvrig, jeg har alltid vært tiltrukket av strikse (heh) kvinner, og trusler med strikkepinner har vært en gjennomgående tematikk flere ganger i mitt liv. Men denne høyretypusen mistet etterhvert interessen for meg, spesielt da han fikk nyss i hvor lite jeg tjente og hadde spart opp, (les: intet) og antakelig i en relativt presis antakelse om hvordan jeg levde mitt liv.
Jeg må jo åpne for muligheten for at jeg er et mangelfullt menneske. På mange måter har det vist seg mer enn sant også. Samtidig kan jeg bare tale, se og forstå fra eget ståsted, og fra der jeg står kan det synes som om venstretypuser tar hensyn til for lite, mens høyretypuser tar hensyn til for mye. Gravende i gamle arkiver, kom jeg i tillegg over denne gamle verditesten som jeg tok, basert på ansikter. Dette gir ytterligere indikasjon om mitt verdisett:
Ifølge denne testen er jeg mer høyreekstrem enn de høyreekstreme når det gjelder ytre fiender, iallfall utpregede ytre fiender. Samtidig er jeg like myk som en venstrevridd når det gjelder de svært indre anliggender. Sagt på en annen måte, fe-skogen må voktes av noen fæle krigstroll, som svinger digre klubber og plukker armer og ben av inntrengere. Samtidig kan det godt råde uskyld og harmoni i selve fe-skogen.
Denne Haidt, som utviklet "Moral foundations," blunderte på et tidspunkt, og skulle til å introdusere en sjette dimensjon. Andre har visstnok utviklet variasjoner og avarter av det samme systemet, også med en sjette dimensjon. Så også med meg. Jeg måtte nemlig forstå hva som var på ferde, og med William Blake, parafrasert: "Jeg må utvikle mitt eget system, eller være slavebundet til en annen mann." På tilsvarende vis måtte jeg på et tidspunk komme til en litt annen variant av de fire greske kardinaldyder. Der disse har blitt forstått av kristne og platonikere som: Rettferd/justice, mot, visdom, måtehold, kom jeg (og andre) til å kalle de fire dydene for det mer jordiske og nærliggende: Styrke, mot, visdom, måtehold.
Mens jeg satt i bilen for en tid tilbake, burstet jeg meg frem til mitt eget moralske system. Jeg har hatt mange slike bursts om ulike emner, uten at jeg makter å få det ned på papiret eller engang innenfor forstandens grenser. Heldigvis har jeg et godt minne, så jeg legger frem dette systemet her. Bær i hu at en slik fremleggelse bare kan være kursorisk, og noe av det jeg sier er å betrakte som indre notater.
(A)Sosial
Skadereduksjon
Er du villig til å gå av din vei for å hindre skade for deg selv eller din omgivelse? Hvis ikke er du en sosiopat eller narsissist.
Likhet
Er du villig til å spise den samme mat som din tjener? Hvis ikke er du ondsinnet.
(U)Estetisk
Renhet
Ønsker du at din kone skal være jomfru? Hvis ikke er du uren.
Konformitet
Er du villig til å kle deg i samme klær som dine samtidige, og anta de samme meningene? Hvis ikke er du en normbryter.
(I)Loyal
Inngruppepreferanse
Er du villig til å kjempe og ofre livet for din stamme? Hvis ikke er du en forræder.
Autoritet
Er du villig til å underkaste deg konge og øvrighet? Hvis ikke er du anarkistisk/autoritetsløs.
Det er selvsagt flere forbehold med et slikt system. Slike dimensjoner vil alltid forekomme som en gradering. Systemet i seg selv er å betrakte som et verktøy for å forstå verden, ikke et absolutt. Selv om noen har verdiene, er det ikke sikkert at de lever opp til dem, noe jeg med skuffelse har sett hos mine venner. Men hadde de nå egentlig de foreslåtte verdiene? Eksemplene er satt på spissen. En spørreundersøkelse måtte stille mange slike spørsmål, randomisert, og den som svarte måtte være villig til å svare ærlig.
Svarer du genuint nei på alle områder, og kommer under en viss prosentandel på spørreundersøkelsen i hver dimensjon, måtte du være å betrakte som gal/et beist. En som endte på ja, eller overskred en viss prosentandel på alle områder, måtte være å betrakte som en bokstavelig Cromwell, altså som arketyp. Hver variant av verdier vil frembringe en tilsvarende arketyp. Siden det er seks dimensjoner, har vi altså å gjøre med 6x6, altså 36 ulike mennesketyper som har vandret gjennom historien.
Et viktig særpreg med dette systemet er at du hvis du scorer bare en av delene under en hovedkategori, vil du designeres som det du mangler. En som ikke scorer for skadereduksjon, men for likhet, vil for eksempel designeres som narsissist/sosiopat. Scorer man på ingen av delene, er man å betrakte som Asosial.
Ifølge den gjengse forståelse, vil venstretypuser være å betrakte som Sosiale, men Uestetiske og Ilojale. Høyretypuser vil score som arketypen Cromwell, altså Sosiale, Estetiske og Lojale. Men her mener jeg altså at bildet er langt mer komplisert, fordi mennesket er mer sammensatt. Og selv om man skulle score som Cromwell, for Dutton det fullverdige menneske, er det ikke sikkert man lever opp til Cromwells idealer.
La oss nå (Ja, nå snakker jeg med samme autoritære språk som denne hedningeforfatteren) bringe frem noen helt tenkte og fiksjonelle mennesketyper, meg selv, og så noen tenkte arketyper innenfor dette systemet.
Vi kan ta for oss en person, la oss kalle ham "Skrivebula" eller "Skrevebrura" først. Vedkommende scorer ja (uavhengig av prostentandel, da vi ikke opererer med et spørreskjema) på skadereduksjon og likhet. Han kvalifiserer dermed som Sosial. Han scorer nei på renhet og ja på konformitet. Han kvalifiserer dermed som det han mangler, og kalles uren. Han scorer nei på inngruppepreferanse og ja på autoritet, og kalles derfor en forræder.
Skrevebrura ender altså opp som en Sosial uren og forræder. Ved ettertanke er det nok der mange venstretypuser ender opp, da de egentlig ligger med rumpa i været for øvrigheta, og later som de er faktiske mennesker i kirken. En marxist jeg er i slekt med tilber det britiske klassesystemet, og er opptatt av å klatre i hierarkiet. Marxismen er her å forstå som en narsissistisk brekkstang for å skaffe seg fordeler, samtidig som man hindrer andre i å gjøre det samme. En person som kun var Sosial innenfor skjema, men var Uestetisk og Ilojal, ville på mange måter være en meget enkel person.
Selv kvalifiserer jeg som Sosial, da jeg er meget snill av meg. Samtidig vil jeg ende på nei når det gjelder konformitet, og derfor ende som normbryter. Jeg vil også ende på nei når det gjelder konge og øvrighet, og derfor ende som anarkistisk. Jeg er derfor en Sosial normbryter og anarkist. Arketypen blir en slags trubadur, som tar hensyn til andre mennesker, som vil at hans kone skal være jomfru samtidig som han kanskje er glad i gledespiker. Normløsheten gjør at han kler seg i rare klær. Han er villig til å ofre livet i kamp med innvaderende mongoler, men han vet at kongen er en kødd og at hertugen driver underslag, styret deres et vanstyre.
En annen skikkelse er "Brett Stevens." Innen det Sosiale vil han feile på likhet. Han ville spise biff foran sin tjener Sam, som bare fikk vann og brød. Han mener tilsvarende at bare øvrigheta bør få kjøre motorkjøretøyer. Han kvalifiserer som Estetisk og Lojal. Hans designasjon er altså en Estetisk og Lojal ondsinnet. En typisk lawful evil, med andre ord.
En skikkelse er WS. Innenfor det Sosiale feiler han fullt ut. Han er derfor å betrakte som Asosial. Innenfor det Estetiske feiler han på renhet, samtidig som han er samfunnskonform. Innenfor Lojalitet feiler han på autoritet, men scorer på inngruppelojalitet. Han ender altså som en Asosial uren og anarkist.
En skikkelse er Landgang. Innenfor det Sosiale scorer han fullt ut. Innenfor det Estetiske scorer han fullt ut. Innenfor lojalitet holder han seg inne med autoriterer, men feiler sin inngruppe og kalles derfor en forræder. Han ender altså som en Sosial og Estetisk forræder.
En spisset skikkelse er Poetrixx. Jeg vil tro at han feiler på skadereduksjon for seg selv og andre, samtidig som han ville dele sine brødsmuler med noen brevduer hva det gjelder likhet. Han ender altså som sosiopat/narsissist innen det Sosiale. Hva gjelder det Estetiske, er han helt Uestetisk. Hva gjelder Lojalitet er han helt Ilojal. Han ender altså som en Uestetisk og Ilojal sosiopat ...
Vi kan se for oss en skikkelse som kvalifiserte kun til det estetiske og lojalitet, eller endog bare lojalitet. Dette ville være en slags hierofant som ikke tok menneskelige hensyn overhodet. Hver av disse 36 designasjonene ville fylle en arketyp.
Dette systemet kunne kanskje utarbeides mer, men ideen er god. Jeg mener at mange skikkelser som meg må ha vandret gjennom historien, vi har bare ikke blitt tillatt å være definert, da vår blotte eksistens er uhyrlig for det gjengse menneske. Trubaturen som drepte landets fiender, men som hatet innbyggerne og kongen, og ville at hans kone skulle være jomfru. Likeledes så med mange menneskelige arter og avarter. De har bare ikke blitt definert. Når det gjelder meg og The Dollar Vigilante, er han en klassisk libertarianer. Innenfor mitt system er han antakelig en Sosial og Ilojal uren. Hva det gjelder vårt frihetsbehov er vi inverteringer av hverandre, da jeg er libertiner, men ikke kler meg i polo-genser og holder meg inne med drittsekker i snipp.
Dette forklarer iallfall hvorfor jeg ikke er en høyretypus eller en bokstavelig Cromwell. De tar hensyn til for mye. Autoritetstro og samfunnskonform var jeg aldri. For å motsi boken "Herrer i åndenes rike," med et invertert sitat: Anarkist er jeg ennå. Dette var alltid min natur, og saken er at jeg allierte meg med høyretypusene for å drepe mine fiender. Dessverre viste høyretypusene seg maktesløse overfor det som nå skal komme. Utløsende for min avgjørelse var valget til en viss "Slåtten" som lenge hadde vært en aktivist. Han fant at aktivisme ikke nyttet, og jeg er enig. Jeg baserte meg altså på noen som var noen lysår foran meg i erkjennelse og erfaring. Slikt vil antakelig bare nytte hvis man har middeklassen på sin side, om hensikten var å få til idémessig og ideologisk forandring. Hvis man bare skal skape opptøyer holder det nok med arbeiderklassen. I alle tilfeller, for min sin del er det over nå.
Denne Haidt, som utviklet "Moral foundations," blunderte på et tidspunkt, og skulle til å introdusere en sjette dimensjon. Andre har visstnok utviklet variasjoner og avarter av det samme systemet, også med en sjette dimensjon. Så også med meg. Jeg måtte nemlig forstå hva som var på ferde, og med William Blake, parafrasert: "Jeg må utvikle mitt eget system, eller være slavebundet til en annen mann." På tilsvarende vis måtte jeg på et tidspunk komme til en litt annen variant av de fire greske kardinaldyder. Der disse har blitt forstått av kristne og platonikere som: Rettferd/justice, mot, visdom, måtehold, kom jeg (og andre) til å kalle de fire dydene for det mer jordiske og nærliggende: Styrke, mot, visdom, måtehold.
Mens jeg satt i bilen for en tid tilbake, burstet jeg meg frem til mitt eget moralske system. Jeg har hatt mange slike bursts om ulike emner, uten at jeg makter å få det ned på papiret eller engang innenfor forstandens grenser. Heldigvis har jeg et godt minne, så jeg legger frem dette systemet her. Bær i hu at en slik fremleggelse bare kan være kursorisk, og noe av det jeg sier er å betrakte som indre notater.
(A)Sosial
Skadereduksjon
Er du villig til å gå av din vei for å hindre skade for deg selv eller din omgivelse? Hvis ikke er du en sosiopat eller narsissist.
Likhet
Er du villig til å spise den samme mat som din tjener? Hvis ikke er du ondsinnet.
(U)Estetisk
Renhet
Ønsker du at din kone skal være jomfru? Hvis ikke er du uren.
Konformitet
Er du villig til å kle deg i samme klær som dine samtidige, og anta de samme meningene? Hvis ikke er du en normbryter.
(I)Loyal
Inngruppepreferanse
Er du villig til å kjempe og ofre livet for din stamme? Hvis ikke er du en forræder.
Autoritet
Er du villig til å underkaste deg konge og øvrighet? Hvis ikke er du anarkistisk/autoritetsløs.
Det er selvsagt flere forbehold med et slikt system. Slike dimensjoner vil alltid forekomme som en gradering. Systemet i seg selv er å betrakte som et verktøy for å forstå verden, ikke et absolutt. Selv om noen har verdiene, er det ikke sikkert at de lever opp til dem, noe jeg med skuffelse har sett hos mine venner. Men hadde de nå egentlig de foreslåtte verdiene? Eksemplene er satt på spissen. En spørreundersøkelse måtte stille mange slike spørsmål, randomisert, og den som svarte måtte være villig til å svare ærlig.
Svarer du genuint nei på alle områder, og kommer under en viss prosentandel på spørreundersøkelsen i hver dimensjon, måtte du være å betrakte som gal/et beist. En som endte på ja, eller overskred en viss prosentandel på alle områder, måtte være å betrakte som en bokstavelig Cromwell, altså som arketyp. Hver variant av verdier vil frembringe en tilsvarende arketyp. Siden det er seks dimensjoner, har vi altså å gjøre med 6x6, altså 36 ulike mennesketyper som har vandret gjennom historien.
Et viktig særpreg med dette systemet er at du hvis du scorer bare en av delene under en hovedkategori, vil du designeres som det du mangler. En som ikke scorer for skadereduksjon, men for likhet, vil for eksempel designeres som narsissist/sosiopat. Scorer man på ingen av delene, er man å betrakte som Asosial.
Ifølge den gjengse forståelse, vil venstretypuser være å betrakte som Sosiale, men Uestetiske og Ilojale. Høyretypuser vil score som arketypen Cromwell, altså Sosiale, Estetiske og Lojale. Men her mener jeg altså at bildet er langt mer komplisert, fordi mennesket er mer sammensatt. Og selv om man skulle score som Cromwell, for Dutton det fullverdige menneske, er det ikke sikkert man lever opp til Cromwells idealer.
La oss nå (Ja, nå snakker jeg med samme autoritære språk som denne hedningeforfatteren) bringe frem noen helt tenkte og fiksjonelle mennesketyper, meg selv, og så noen tenkte arketyper innenfor dette systemet.
Vi kan ta for oss en person, la oss kalle ham "Skrivebula" eller "Skrevebrura" først. Vedkommende scorer ja (uavhengig av prostentandel, da vi ikke opererer med et spørreskjema) på skadereduksjon og likhet. Han kvalifiserer dermed som Sosial. Han scorer nei på renhet og ja på konformitet. Han kvalifiserer dermed som det han mangler, og kalles uren. Han scorer nei på inngruppepreferanse og ja på autoritet, og kalles derfor en forræder.
Skrevebrura ender altså opp som en Sosial uren og forræder. Ved ettertanke er det nok der mange venstretypuser ender opp, da de egentlig ligger med rumpa i været for øvrigheta, og later som de er faktiske mennesker i kirken. En marxist jeg er i slekt med tilber det britiske klassesystemet, og er opptatt av å klatre i hierarkiet. Marxismen er her å forstå som en narsissistisk brekkstang for å skaffe seg fordeler, samtidig som man hindrer andre i å gjøre det samme. En person som kun var Sosial innenfor skjema, men var Uestetisk og Ilojal, ville på mange måter være en meget enkel person.
Selv kvalifiserer jeg som Sosial, da jeg er meget snill av meg. Samtidig vil jeg ende på nei når det gjelder konformitet, og derfor ende som normbryter. Jeg vil også ende på nei når det gjelder konge og øvrighet, og derfor ende som anarkistisk. Jeg er derfor en Sosial normbryter og anarkist. Arketypen blir en slags trubadur, som tar hensyn til andre mennesker, som vil at hans kone skal være jomfru samtidig som han kanskje er glad i gledespiker. Normløsheten gjør at han kler seg i rare klær. Han er villig til å ofre livet i kamp med innvaderende mongoler, men han vet at kongen er en kødd og at hertugen driver underslag, styret deres et vanstyre.
En annen skikkelse er "Brett Stevens." Innen det Sosiale vil han feile på likhet. Han ville spise biff foran sin tjener Sam, som bare fikk vann og brød. Han mener tilsvarende at bare øvrigheta bør få kjøre motorkjøretøyer. Han kvalifiserer som Estetisk og Lojal. Hans designasjon er altså en Estetisk og Lojal ondsinnet. En typisk lawful evil, med andre ord.
En skikkelse er WS. Innenfor det Sosiale feiler han fullt ut. Han er derfor å betrakte som Asosial. Innenfor det Estetiske feiler han på renhet, samtidig som han er samfunnskonform. Innenfor Lojalitet feiler han på autoritet, men scorer på inngruppelojalitet. Han ender altså som en Asosial uren og anarkist.
En skikkelse er Landgang. Innenfor det Sosiale scorer han fullt ut. Innenfor det Estetiske scorer han fullt ut. Innenfor lojalitet holder han seg inne med autoriterer, men feiler sin inngruppe og kalles derfor en forræder. Han ender altså som en Sosial og Estetisk forræder.
En spisset skikkelse er Poetrixx. Jeg vil tro at han feiler på skadereduksjon for seg selv og andre, samtidig som han ville dele sine brødsmuler med noen brevduer hva det gjelder likhet. Han ender altså som sosiopat/narsissist innen det Sosiale. Hva gjelder det Estetiske, er han helt Uestetisk. Hva gjelder Lojalitet er han helt Ilojal. Han ender altså som en Uestetisk og Ilojal sosiopat ...
Vi kan se for oss en skikkelse som kvalifiserte kun til det estetiske og lojalitet, eller endog bare lojalitet. Dette ville være en slags hierofant som ikke tok menneskelige hensyn overhodet. Hver av disse 36 designasjonene ville fylle en arketyp.
Dette systemet kunne kanskje utarbeides mer, men ideen er god. Jeg mener at mange skikkelser som meg må ha vandret gjennom historien, vi har bare ikke blitt tillatt å være definert, da vår blotte eksistens er uhyrlig for det gjengse menneske. Trubaturen som drepte landets fiender, men som hatet innbyggerne og kongen, og ville at hans kone skulle være jomfru. Likeledes så med mange menneskelige arter og avarter. De har bare ikke blitt definert. Når det gjelder meg og The Dollar Vigilante, er han en klassisk libertarianer. Innenfor mitt system er han antakelig en Sosial og Ilojal uren. Hva det gjelder vårt frihetsbehov er vi inverteringer av hverandre, da jeg er libertiner, men ikke kler meg i polo-genser og holder meg inne med drittsekker i snipp.
Dette forklarer iallfall hvorfor jeg ikke er en høyretypus eller en bokstavelig Cromwell. De tar hensyn til for mye. Autoritetstro og samfunnskonform var jeg aldri. For å motsi boken "Herrer i åndenes rike," med et invertert sitat: Anarkist er jeg ennå. Dette var alltid min natur, og saken er at jeg allierte meg med høyretypusene for å drepe mine fiender. Dessverre viste høyretypusene seg maktesløse overfor det som nå skal komme. Utløsende for min avgjørelse var valget til en viss "Slåtten" som lenge hadde vært en aktivist. Han fant at aktivisme ikke nyttet, og jeg er enig. Jeg baserte meg altså på noen som var noen lysår foran meg i erkjennelse og erfaring. Slikt vil antakelig bare nytte hvis man har middeklassen på sin side, om hensikten var å få til idémessig og ideologisk forandring. Hvis man bare skal skape opptøyer holder det nok med arbeiderklassen. I alle tilfeller, for min sin del er det over nå.
RSS Feed
