I det siste har jeg fulgt med på en dokumentarkanal for andre verdenskrig kalt Tik. Det sier litt om hva en mann kan gjøre, for innholdet er bedre enn det hele studioer, slik som BBC, kan utrette med alle sine ressurser. Det er rett og slett den beste dokumentarserien om krigen jeg noensinne har sett.
Det er mulig detaljer er for idioter, men her er et rikt sett med detaljer kombinert med et helhetsbilde i skarpt overblikk, og da blir det annerledes. Dessuten blir en del myter om krigen avvist. Mye av kildene er jo basert på tyske generaler, som har sitt ry å tenke på, eller ligger under for det mytemakeri som har vært akseptert i generasjoner.
Så langt har jeg sett episodene for Operation Crusader, og jeg er i ferd med å se Stalingrad i disse dager.
Jeg er jo klar over at også dette utgjør en form for eskapisme. I små doser er det antakelig sunt, for realismen og følelsenes skyld. I store doser, ikke helt bra, som med så mye annet. Som Enslaved synger det ... Slag har vært, og slag skal komme ...