I alle tilfeller, må ty til stoisismen for å vende fokus bort fra dette.
Edit: Dette blir mørkere dersom man tenker at dette er mitt ubevisste som vil holde meg borte fra podcastruten, simpelthen ved å utslette min egen stemme. Kan forklaringen virkelig være så spisset? Jeg har gjort dette før, altså slått meg selv i halsen, bare ikke med så stor alvorlighetsgrad. I det generelle vitner det om en voldsom negativitet. Bedre blir det ikke med tanke på at jeg har tildels alvorlige skader på kroppen andre steder, som en følge av at jeg har gått til angrep på meg selv.
Det er kostbart å være neurotisk og autistisk (spesielt under dårlige forhold). Jeg har vansker med å se hvordan det kan være verdt det. Nesten det eneste jeg har gående for meg er at jeg ikke har tatt dødssprøyta, og at jeg av og til kommer opp med kule dikt og vendinger. Ja, ja ...
Dette er en prøve, som alt annet er en prøve. Jeg vil greie dette. Men det hadde vært greit å letne byrden fra selvmordsvintre. Kanskje flytte til sørlandet eller Danmark under vinterstid, uten at jeg med det søker å fornærme Skades gaves. Men der har man det ... navnet hennes alene viser hva dette innebærer, og jeg liker det ikke ...
En annen ting er at jeg hadde en svært god dag før dette skjedde. Enten tillater jeg meg ikke lykke, eller min psyke er svært ustabil nå i denne demonkampen. Ja, det er nok det som er saken. For at en ny baseline skal nås, vingler man nå, i mitt tilfelle, mellom galskap og underverden.
Såg forøvrig en video om Russlands militær. Alt tenner, ingenting annet. Investerer i prestisjeprosjekter istedet for å se på hva som er ens hovedfokus. Dette er sant for bedrifter, og for skriving ... Jeg har lagt for stor fokus på prestisjeprosjekter, ikke min hovedoppgave.
Åkke som, halsen er sår, men jeg tror det har gått bra. Får be til gudene og be om deres tilgivelse i denne saken også ...