Kanskje kan han beordre at noen kvinner må ha sex med meg neste gang, under frykt for sine liv? Det ble nemlig laget et slags parodibilde på mine fantasier en gang i tiden, hvor man foretar biceps-curls overfor kvinner tvunget til å stå i ro, i frykt for sitt egne liv. Det må innrømmes at et slikt scenario høres, ahem, givende ut. En parodi er tross alt bare en forsterkning av en faktisk tilstand, og jeg er definitivt mannen for forsterkninger, på alle måter, faktisk. Jeg er ikke skyldig. Det er jo dette kvinner egentlig vil. Et islett av frykt og en overflod av attrå, ikke sant.
Av natur er jeg antakelig en slags sentral-europeer. Det beste landet for meg ville antakelig vært Østerrike i en tid som var bedre. Der tyskerne sier at situasjonen er alvorlig, men ikke håpløs, vil østerrikerne si at situasjonen er håpløs, men ikke alvorlig. Jeg tar ingenting alvorlig ... før det er alvor. Nederlendere har en del mindre heldige sider, blant annet er de narkovrak, bymennesker og svært arrogante, men de har nok lettere for å akseptere min voluptuøse natur. Legger man sofistikasjon til den store livskraft ville man vært i Østerrike, med en blondhåret Marilena Kirchner vuggende i belønnende innsats overfor sådan en kunst.