Mel Gibson har jo en ting for tortur-porno. I Braveheart blir karakteren han spiller endog kastrert. Naturlig nok må en så syk person være en kristen-typus. Hver mann sin perversjon, pleier jeg å si, men selv jeg har mine grenser ...
Denne scenen fra en annen av hans tortur-show er spesielt slående for meg, fordi det viser det lawful goode grunnvesen så godt. Du skal utvise skyld og skam, denne inhulende orm som Nietzsche snakker om, hvis ikke er du det verste monster, som denne Herodes stilt i kontrast med Jesu stille verdighet her i denne scenen.
Det får meg til å tenke. Nietzsche mener jo at slavemoralen ble til med platonismen og kristendom og drit, men hvis vi tillater oss å tenke utifra et slikt platonisk alignment-system, burde jo lawfuls og goodere og drit ha vandret gjennom historien som alle oss andre. Hvordan artet disse lawfuls og gooderne seg, da? Antakelig som en naiv skokk med kvinner, er nok svaret. Etterhvert ble perversjonen mot mishandling lovfestet. Hvis du ikke hadde denne perversjonen var du et monster. Jeg har jo blitt utstøtt fra det norske samfunn ved litt den samme mekanismen. Jeg var for dansende og fri, og for det kunne jeg aldri tilgis.
Scenen er også slående for meg, fordi denne fremstilte versjonen av Herodes og hans skare er sterkt appellerende til meg, enda det er meningen at han skal fremstå som et uverdig svin. Det er vel sånn lawfuls ser oss chaotics, uansett. Ikke det at man skal valandere rundt i fylla døgnet rundt, men jeg ser en sterk verdi i å rulle rundt på gulvet og bryte ut i latter. Tilværelsen er jo i alle tilfeller absurd på alle måter. Jeg ville altså vært en av fjasebukkene i Prins Herodes' skare, og gitt bang i det sure jøderiet og gnålet om lover og Toraer og drit. Brenn det nå ned, alt sammen!
Ikke at jeg med det ville torturert Jesus eller noe. Jeg orker ikke å torturere noen med mindre det er gøy. Så jeg ville latt Jesus gå. Nå er det jo egentlig ikke Herodes som fikk mannen korsfestet, men jeg personlig ville ikke stilt meg så likegyldig. La ham gå, ville jeg sagt. Da ser vi forbi at det var tortur og undergang mannen egentlig ønsket. Ikke alle ønsker bør gå i oppfyllelse.
Ved å se deler (jeg orker svært sjeldent å se hele filmer, da jeg er for intelligent) av Passion of the christ, har jeg forstått mer av kristendommens grunnvesen. Det er egentlig basert på en ganske banal myte som liksom skal ha kosmisk betydning, ispedd en god dose selvsadisme og kvinnfolkmoral. Og dette myrdet man den antikke verden og vår norrøne tro for. Faen ta det, altså.
Kanskje burde jeg torturert Jesus likevel. Det er vel det Varg Vikernes mener. Vi var for milde mot de kristne. Det er vel det man har INTJer for. En hard neve der vi INTPer bare fjaser rundt og ruller på gulvet, selv stilt overfor en giftslange i form av slavemoralen.
Det får meg til å tenke. Nietzsche mener jo at slavemoralen ble til med platonismen og kristendom og drit, men hvis vi tillater oss å tenke utifra et slikt platonisk alignment-system, burde jo lawfuls og goodere og drit ha vandret gjennom historien som alle oss andre. Hvordan artet disse lawfuls og gooderne seg, da? Antakelig som en naiv skokk med kvinner, er nok svaret. Etterhvert ble perversjonen mot mishandling lovfestet. Hvis du ikke hadde denne perversjonen var du et monster. Jeg har jo blitt utstøtt fra det norske samfunn ved litt den samme mekanismen. Jeg var for dansende og fri, og for det kunne jeg aldri tilgis.
Scenen er også slående for meg, fordi denne fremstilte versjonen av Herodes og hans skare er sterkt appellerende til meg, enda det er meningen at han skal fremstå som et uverdig svin. Det er vel sånn lawfuls ser oss chaotics, uansett. Ikke det at man skal valandere rundt i fylla døgnet rundt, men jeg ser en sterk verdi i å rulle rundt på gulvet og bryte ut i latter. Tilværelsen er jo i alle tilfeller absurd på alle måter. Jeg ville altså vært en av fjasebukkene i Prins Herodes' skare, og gitt bang i det sure jøderiet og gnålet om lover og Toraer og drit. Brenn det nå ned, alt sammen!
Ikke at jeg med det ville torturert Jesus eller noe. Jeg orker ikke å torturere noen med mindre det er gøy. Så jeg ville latt Jesus gå. Nå er det jo egentlig ikke Herodes som fikk mannen korsfestet, men jeg personlig ville ikke stilt meg så likegyldig. La ham gå, ville jeg sagt. Da ser vi forbi at det var tortur og undergang mannen egentlig ønsket. Ikke alle ønsker bør gå i oppfyllelse.
Ved å se deler (jeg orker svært sjeldent å se hele filmer, da jeg er for intelligent) av Passion of the christ, har jeg forstått mer av kristendommens grunnvesen. Det er egentlig basert på en ganske banal myte som liksom skal ha kosmisk betydning, ispedd en god dose selvsadisme og kvinnfolkmoral. Og dette myrdet man den antikke verden og vår norrøne tro for. Faen ta det, altså.
Kanskje burde jeg torturert Jesus likevel. Det er vel det Varg Vikernes mener. Vi var for milde mot de kristne. Det er vel det man har INTJer for. En hard neve der vi INTPer bare fjaser rundt og ruller på gulvet, selv stilt overfor en giftslange i form av slavemoralen.
RSS Feed
