Av den grunn har jeg fjernet motsetningsparet twitter og telegram. Twitter fordi det er et korrekthetsrede som i teorien kunne anbringe stor skade. Jeg brukte stedet ene og alene for å promotere opplegget mitt, men det viste seg at det ikke akkurat var en gullgruve. Så det måtte fare. Jeg tror muligens mine prestasjoner i livet ikke skal foregå i korrekthetssfæren overhodet. Se innledningen. Jeg overlever nemlig ikke korrekthetsmennesket (egentlig avmennesket, eller undermennesket).
Telegram er greit nok, men jeg bruker det aldri, verken på telefonen eller PC. Det er rett og slett en plattformtype som ikke appelerer stort til meg. Jeg har heller ikke behov for å sitte med øynene klistret fast til begivenhetene.
Jeg har også fjernet min ene reddit-konto, som jeg brukte til ymse formål. Ikke verdt å ha. Og jeg hater jo normies og 100-IQ sjiktet. Selv den dag i dag blir jeg rystet over fantasiløsheten fra den kanten.
Jeg vurderer også sterkt å fjerne en siste konto, og kanskje tilhørende epostadresse, for å konsentrere min innsats i visse retninger, og unngå korrekthetsmennesket (altså undermennesket). Men jeg som solkongen sier, vi får se. Akkurat her må jeg tenke over saken. Kanskje best å ikke handle overilt.
En del av meg skulle gjerne ha fjernet google, men det er vanskelig. Google maps, google documents og mine youtube-kontoer ville fare i samme slengen. Det er et onde vi har vokst inn i, sikkert litt som de vaksinerte har gjort seg avhenige av nye boosters.
Jeg kommer nok fortsatt til å være på Minds og delvis Gab. Minds er et kult sted, bare synd at meldingssystemet er så dårlig, og at man ikke kan backtracke gamle meldinger, som på Gab. Hadde nylig en kul utveksling med en kvinne, der jeg sa noe veldig grovt og hun likte det. Gud fri meg fra korrekthetsmennesket! Gab er preget av å være svært ... politisert, og kun det. Men greit å ha, selv om aktiviteten der er dårlig. Det er på Minds jeg har disse hedningene mine, grupperingen jeg søker å komme nærmere. Skal tro om Cahlen er på Minds? Det hadde vært fantastisk. Utover det er Odysee undervurdert. Det er den nye frontier hva det gjelder ytringsfrihet, tankefrihet og faktisk innhold, men folk er jo for sløve til å være der.
I alle fall er tre av fire ikke dårlig. Jeg får nå fjernet bloat som ikke gagnet meg, og kan konsentrere meg mer. Men det er slående hvor sant det er. Ikke bare tok jeg avstand til middelklassen, forlagsbransjen og moderne verdier. Det er en eskalerende prosess. Mer og mer blir tanken på interaksjon med noe eller noen av det som finnes i dag en umulighet. Vi lever i en ekstremt korrupt tid, tross alt. Med en slik erkjennelse må jeg virkelig forandre mine prioriteteringer, fordi ingenting av det jeg gjør kan lykkes i dette skipet på vei mot undergang.
Det er et problem, fordi kunstnerisk utøvelse krever svært mye energi og konsentrasjon, og er egentlig et luksusprodukt. På den annen side, hva annet har jeg egentlig? Man kan så spørre. Det er umulig for meg å bli en survivalist som lever i et telt. Det er likeledes umulig for meg å bli en skriblende naivist som skriver for en forlagsbransje som hater meg. Så man ender kan hende på en slags mellomting, en skriblende survivalist, kanskje. Det var sikkert mange vikingskalder som kvad sine kvad, og så døde. Det viktige er jo utøvelsen. Tanken om berømmelse er kan hende sin egen form for cope fra den gamle tiden jeg virkelig burde slå fra meg. Nå om dagene ønsker jeg meg et fellesskap med mine fellow freaks og avvikere, mens vi gjemmer oss fra vestens dødskramper.