I den grad jeg har noen lesere i det hele tatt, har de nok merket seg at denne bloggen hovedsaklig har vært en slags åpen dagbok. Hverdagslige problemer, personlige frustrasjoner, antipatier i ulik retning. Greit nok for mennesker med vennlige hensikter. Men da må man tenke på øynene som ser. Som jeg skrev til en venn:
I Norge råder ett ideal. Man skal være en velkontrollert, rasjonell protestant, som kjemper for gode saker, og som avgir et image av suksess på indirekte måter. Alle avvik fra dette betyr at du er sinnssyk og skal forties.
Jeg er meget klar over at jeg ikke er en normal person, og får dette bekreftet gang på gang. Selv når jeg prøver å opptre normalt. Kanskje spesielt da.
Jeg ønsker ikke at normies og protestanter skal ta fra meg muligheter, bare fordi jeg er utenfor den norske normen. Jeg er ikke skyldig i noen store forbrytelser, tross alt.
Det nok en liten ting, men jeg har nå fjernet navnet mitt fra denne siden. På den måten slipper jeg kanskje i lengden at normies googler navnet mitt, og tar fra meg muligheter med tanke på manus og karriere.
I Norge råder ett ideal. Man skal være en velkontrollert, rasjonell protestant, som kjemper for gode saker, og som avgir et image av suksess på indirekte måter. Alle avvik fra dette betyr at du er sinnssyk og skal forties.
Jeg er meget klar over at jeg ikke er en normal person, og får dette bekreftet gang på gang. Selv når jeg prøver å opptre normalt. Kanskje spesielt da.
Jeg ønsker ikke at normies og protestanter skal ta fra meg muligheter, bare fordi jeg er utenfor den norske normen. Jeg er ikke skyldig i noen store forbrytelser, tross alt.
Det nok en liten ting, men jeg har nå fjernet navnet mitt fra denne siden. På den måten slipper jeg kanskje i lengden at normies googler navnet mitt, og tar fra meg muligheter med tanke på manus og karriere.
RSS Feed
