Det hun ikke fikk i den fysiske verden, eller som i det minste ble sterkt begrenset, kunne hun skape seg i et fiktivt univers, og så hun gjorde. Det er dette, tenker jeg, som kan rettferdiggjøre et liv, eller endog megen lidelse.
Jeg vil rett og slett gjøre som henne. Skape meg stabilitet nok til å produsere, produsere, produsere ... så får gudene felle sin dom senere. Det er ikke med det sagt at jeg engang er interessert i deres dom (Uten at jeg med det søker å fornærme gudene.)