Komplikasjoner i natten

Hadde en litt uheldig episode. Etter å ha hatt hjemmekontor med hodetelefoner en hel kveld, kom jeg over noe bra musikk jeg satte sammen som video. Jeg var lei av å ha på hodetelefoner og glemte tiden på døgnet, så jeg blastet på autistisk vis den samme sangen igjen og igjen. Inntil husvertinnen på en voldelig måte røsket ut kabelen på internett, uten at jeg riktig skjønte hva som foregikk først. Jeg har aldri hatt problemer med at det er lytt tidligere, og hun har også sagt at jeg bare må spille høy musikk. Men her overskred jeg nok en del grenser både når det gjelder lydnivå og tidspunkt, alt på grunn av at jeg var sliten og tankeløs etter jobb. Noen ganger når jeg er sliten får jeg ikke til å sove. Etter å ha vært nattevakt pleide jeg ofte å sitte oppe til elleve om morgenen, som eksempel. Både overtrøtt og giret, høy på kortisol som jeg var den gangen.

Får bare ligge lavt og håpe det blåser over. Det skaper ekstra irritasjon å unnskylde seg, vet jeg, og folk mister respekten for deg. Det er bedre å være som en alfahann og si at "Mistakes were made" om temaet noensinne kommer opp, som Chateau Heartiste rådga til i hin hårde. Kvinner tenderer å tilgi fysiske slights langt lettere enn følelsesmessige slights, vet jeg, og hun fikk nok tilfredsstilt sin vilje til makt ved å røske ut kabelen. Når det er sagt har jeg en egen evne til å provosere mennesker enkelte ganger. En ting er å gjøre feil. En annen er å gjenta dem. Det, i det minste, skal jeg ikke gjøre. Vi kan kalle dette "colleteral damage" for kunsten.

Får håpe det er som i Caster of Magic. Hvis du har provosert noen, er det et barometer som tikker nedover over tid, så fremt du ikke gjør noe annet. Det spillet simulerer narsissister godt, synes jeg. Kanskje det også simulerer andre sosiale faktorer også. Vi autister kan bare forstå ting gjennom logikk.

Dette ble iallfall resultatet. Har en egen versjon uten symboler jeg skal laste opp på kvinnekanelen min.

Det er en lydglitch her som ikke finnes i originalkilden. Svært irriterende, men jeg fikk ikke til å ta det bort selv ved å rendere videoen to ganger. Jeg kan heller ikke ødelegge meg selv i forsøket på å utbedre det. Antakelig er det bare jeg som legger merke til disse tingene.

Hjernene til NPCer vil nok kortslutte, siden jeg sporter hakekors og det er snakk om en indisk gud. Det er indiske hakekors, kan du si. Det er den primitive skapning som alltid forsøker å plassere deg i et kategoriskjema. Til det kan jeg si at jeg står over all nazisme, all den tid jeg er en nasjonal-monarkist. Super betyr over, ikke sant, derfor jeg både en super-nazist og en super-anarkist idet jeg står over alt det der. Det jeg hater er sosialmennesker og den sentraliserte staten.

Min symbolisme er iallfall tifredsstilt. Det scepteret er opprinnelig et symbol på Indra, som nåværende buddhistene fortolker som en uimotståelig tordenkile som penetrerer inn til sannheten. Det er jo noe av det jeg ønsker å kommunisere. Både rå makt og en slags sannferdighet om verden.

Det er mye som foregår i disse dager, og jeg er også sosialt forpliktet i helgen. Jeg må svare både hedninger, venner, nøste opp i etterskudd og forklare et viktig valg jeg har valgt å foreta. I mellomtiden får Indra beskytte meg hvis det er noen nye som kommer etter meg.