Kjører nedover snart. For min egen del tenker jeg å hamre ned konturene av denne artikkelen i en sveip. Hvis ikke står det i fare for å gå i glemmeboken. Jeg kan også gå videre med det jeg går videre med, istedet for å fokusere på dette.
Jeg gjorde meg en betraktning der jeg skilte mellom verdivalg og virkelighetsoppfattelse, det vi kan kalle sannhet. For arkivet. Det vi kaller sannhet vil alltid være en tilnærming, men noen tilnærminger er mer presise enn andre. Om jeg skulle bruke kokain og ha sex med 20 menn iløpet av en uke, ville det vært et verdivalg. Virkelighetsoppfattelse i så måte er den basale forståelse av visse kjensgjerninger, som med Heraklit, er felles for alle. Alle ser når kua er dau.
Det vil alltid være en viss malplassering når det gjelder vår tilnærming til virkelighet. I hedensk tid helte man vin og blod til bakken og mente dette skulle ha en effekt. I kirken folder man sine hender. Perfekt samstemthet er heller ikke ønskelig. Den sterke kraft viser sin styrke ved å øse av seg selv. Gladiatorkamper og menneskeofringer blant Mayaene kommer til tankene. Men nå synes bruddet med virkelighet å være mer altomfattende og effektfulle enn noensinne. I vesten tok man først avstand til de tre store: Rase, kjønn, klasse, og mente at dette ikke skulle ha en effekt i virkeligheten, noe det selvsagt har. Så kommer fornektelse av medisinsk virkelighet, fordi vaksinene er dødsfrembringende sterilisering, og fornektelsen av økonomisk virkelighet: Man kan ikke ha en økonomi uten en stødig energitilførsel. Noter at disse fornektelser er fra perspektivet til det vestlige menneske. Andre aktører har selvsagt full interesse over at disse fornektelsene finner sted.
En sivilisasjon eller et menneske kan bare bære så mange brudd med virkeligheten, før det er over. Hver for seg vil slike fundamentale brister medføre døden, der det å spytte seg over skulderen som individ, eller å helle blod på bakken, ikke gjør det. Med så mange brudd på en gang, er dødsprosessen eskalerende. Det kan ikke vare stor lengre nå. 95%+ av våre kvinner har da også blitt sterilisert eller nært sterilisert. Dette er siste generasjon, endog siste tiår, der vesten lever.
Min tenkning er dog litt skjev. Det er ingen fundamental forskjell på verdivalg og virkelighetsoppfattelse. Det starter med verdi, slik kroppen alltid tar utgangspunkt i følelse, og sterke nok verdier vil alltid blomstre ut i en eller annen skjevhet i oppfattelse. I vestlig forstand er det nok 1789 som taler. Man skulle ha likhet. Resultatet er at basal, fysisk virkelighet skyves bort, og at alle som taler slike realiteter, drepes.
La oss si at en sivilisasjon var fundamentalt aristokratisk. Da ville andre skjevoppfattelser være gjeldende. Man ville f.eks forfremmet en høybåren klovn, og ikke forstått om en lavbåren mann var mer kompetent. Den aristokratiske sivilisasjon ville kan hende også medføre endeløs krig, og at man avgikk ved døden via krigføring. Nå dør vi ut i vår lange fred. Finnes en balanse? Det også, er et verdivalg, med sin egen patologi. Det jeg ønsker er at en tilstand kan overta for en annen, litt lik en fugl justerer vingene under flukt. Kun autister ønsker den ene rute og det ene svar.
Denne dødsprosessen kan ikke stoppes, så lenge det vestlige menneske ikke utvikler en egenvilje. Det vestlige menneske har nå blitt et tamdyr, som har lenket seg til sin egen komfort i øyeblikket. Derfor verken vil eller kan man forholde seg til noe ubehagelig. Enhver reaksjon er dømt til å være instinktuell, litt som et dyr fanget i et brennende hus, og dermed fåfengt. Denne fåfengheten har jeg og andre forstått, etter en tid som politiske aktivister. Det vil ikke hjelpe.
To krefter står posisjonert til å overta. Det ene er de islamske djevelhorder, og det andre er globalistene, som er en videreførsel av kommunismen i Kina. Begge parter tenker å overvinne den andre, samtidig som det vestlige menneske som sagt ikke har noen egenvilje. Vi er altså evige ofre for disse monstrene. Om vi skulle ha en kollaps i enhver statsforfatning, vil vi ha de muslimske djevelhorder dypt inne på vår jord, samtidig som mange av våre kvinner er sterilisert, men vi kan ha en sjanse til å kjempe. Om globalistene vinner og staten består, vil de ikke ha noe problem med å ta seg av muslimene når tiden er inne, lik Kina deporterer og hjernevasker Uigurene. Muslimene er bare et nyttig verktøy akkurat nå, for å splitte opp, avlede og demoralisere majoriteten, deriblandt gjennom analvoldtekt av småbarn.
Globalistenes orden er ikke levedyktig, men det kan ta hundre år før deres forfatning kollapser, lik Sovjet kollapset på 70 år. Innen da vil svært lite være igjen. Muslimene er levedyktig, men resultatet er en mongrelisert rase uten evner i det hele tatt.
Det man kan ønske seg, er altså en kollaps i enhver statsforfatning, og en total ødeleggelse av den vestlige psyke. Bare på den måten kan vi starte pånytt, og begynne den langvarige prosess av å gjenerobre vårt kontinent. Hvis vi skulle klare oss, må nye tilfeller av tamdyrisme og autistiske ene svar forhindres. Dynamikk er det som kreves, lik fuglens justering av vingene.
Jeg gjorde meg en betraktning der jeg skilte mellom verdivalg og virkelighetsoppfattelse, det vi kan kalle sannhet. For arkivet. Det vi kaller sannhet vil alltid være en tilnærming, men noen tilnærminger er mer presise enn andre. Om jeg skulle bruke kokain og ha sex med 20 menn iløpet av en uke, ville det vært et verdivalg. Virkelighetsoppfattelse i så måte er den basale forståelse av visse kjensgjerninger, som med Heraklit, er felles for alle. Alle ser når kua er dau.
Det vil alltid være en viss malplassering når det gjelder vår tilnærming til virkelighet. I hedensk tid helte man vin og blod til bakken og mente dette skulle ha en effekt. I kirken folder man sine hender. Perfekt samstemthet er heller ikke ønskelig. Den sterke kraft viser sin styrke ved å øse av seg selv. Gladiatorkamper og menneskeofringer blant Mayaene kommer til tankene. Men nå synes bruddet med virkelighet å være mer altomfattende og effektfulle enn noensinne. I vesten tok man først avstand til de tre store: Rase, kjønn, klasse, og mente at dette ikke skulle ha en effekt i virkeligheten, noe det selvsagt har. Så kommer fornektelse av medisinsk virkelighet, fordi vaksinene er dødsfrembringende sterilisering, og fornektelsen av økonomisk virkelighet: Man kan ikke ha en økonomi uten en stødig energitilførsel. Noter at disse fornektelser er fra perspektivet til det vestlige menneske. Andre aktører har selvsagt full interesse over at disse fornektelsene finner sted.
En sivilisasjon eller et menneske kan bare bære så mange brudd med virkeligheten, før det er over. Hver for seg vil slike fundamentale brister medføre døden, der det å spytte seg over skulderen som individ, eller å helle blod på bakken, ikke gjør det. Med så mange brudd på en gang, er dødsprosessen eskalerende. Det kan ikke vare stor lengre nå. 95%+ av våre kvinner har da også blitt sterilisert eller nært sterilisert. Dette er siste generasjon, endog siste tiår, der vesten lever.
Min tenkning er dog litt skjev. Det er ingen fundamental forskjell på verdivalg og virkelighetsoppfattelse. Det starter med verdi, slik kroppen alltid tar utgangspunkt i følelse, og sterke nok verdier vil alltid blomstre ut i en eller annen skjevhet i oppfattelse. I vestlig forstand er det nok 1789 som taler. Man skulle ha likhet. Resultatet er at basal, fysisk virkelighet skyves bort, og at alle som taler slike realiteter, drepes.
La oss si at en sivilisasjon var fundamentalt aristokratisk. Da ville andre skjevoppfattelser være gjeldende. Man ville f.eks forfremmet en høybåren klovn, og ikke forstått om en lavbåren mann var mer kompetent. Den aristokratiske sivilisasjon ville kan hende også medføre endeløs krig, og at man avgikk ved døden via krigføring. Nå dør vi ut i vår lange fred. Finnes en balanse? Det også, er et verdivalg, med sin egen patologi. Det jeg ønsker er at en tilstand kan overta for en annen, litt lik en fugl justerer vingene under flukt. Kun autister ønsker den ene rute og det ene svar.
Denne dødsprosessen kan ikke stoppes, så lenge det vestlige menneske ikke utvikler en egenvilje. Det vestlige menneske har nå blitt et tamdyr, som har lenket seg til sin egen komfort i øyeblikket. Derfor verken vil eller kan man forholde seg til noe ubehagelig. Enhver reaksjon er dømt til å være instinktuell, litt som et dyr fanget i et brennende hus, og dermed fåfengt. Denne fåfengheten har jeg og andre forstått, etter en tid som politiske aktivister. Det vil ikke hjelpe.
To krefter står posisjonert til å overta. Det ene er de islamske djevelhorder, og det andre er globalistene, som er en videreførsel av kommunismen i Kina. Begge parter tenker å overvinne den andre, samtidig som det vestlige menneske som sagt ikke har noen egenvilje. Vi er altså evige ofre for disse monstrene. Om vi skulle ha en kollaps i enhver statsforfatning, vil vi ha de muslimske djevelhorder dypt inne på vår jord, samtidig som mange av våre kvinner er sterilisert, men vi kan ha en sjanse til å kjempe. Om globalistene vinner og staten består, vil de ikke ha noe problem med å ta seg av muslimene når tiden er inne, lik Kina deporterer og hjernevasker Uigurene. Muslimene er bare et nyttig verktøy akkurat nå, for å splitte opp, avlede og demoralisere majoriteten, deriblandt gjennom analvoldtekt av småbarn.
Globalistenes orden er ikke levedyktig, men det kan ta hundre år før deres forfatning kollapser, lik Sovjet kollapset på 70 år. Innen da vil svært lite være igjen. Muslimene er levedyktig, men resultatet er en mongrelisert rase uten evner i det hele tatt.
Det man kan ønske seg, er altså en kollaps i enhver statsforfatning, og en total ødeleggelse av den vestlige psyke. Bare på den måten kan vi starte pånytt, og begynne den langvarige prosess av å gjenerobre vårt kontinent. Hvis vi skulle klare oss, må nye tilfeller av tamdyrisme og autistiske ene svar forhindres. Dynamikk er det som kreves, lik fuglens justering av vingene.
RSS Feed
