Min verden har blitt så forminket at det er en stor oppgave å få vasket et rom. Jeg har som forsett å ta et område av huset per dag. Jeg støvsuger på dagtid, når dette ikke forstyrrer noen, og vasker på nattestid. Det er viktig for den mentale strukturen å få dette gjort, all den tid dette ellers blir totalneglisjert og etterlater meg i et støvhull, vanligvis. I dag begynte jeg å skli på gulvet i gangen på grunn av hårdotter.
Et annet tilfelle av dette krympende universet har vist seg. For en tid tilbake ble det spådd at jeg måtte gi slipp på noe. Det har nå skjedd. Jeg meldte meg opp på et forum, men slettet min medlemsskap der samme dag. Det samme med en annen konto som tok for seg samme område, uten respons. En av de eldste løgner min generasjon har fått høre er at det er noen for alle, og at de tingene du gjør er meningsfulle for andre mennesker, uansett. Det motsatte er tilfelle. Det er enkelte ting jeg gjør, bryr meg om og fascineres over som ikke deles av noe annet menneske på denne jord. Hvor stor del av meg er dette? Antakelig en femtedel, minst. Hva jeg skal gjøre med disse lidenskapene og meg selv, vet jeg ikke. Den hardeste måte å forgå er i stillstand.
Klovneverdenen viste sitt tutende ansikt på dette forumet også. En av damene der var fra California og hadde fått påvist myokarditt, selv om hun hadde hatt som personlig mantra gjennom livet at hun var en sunn og frisk person. Et øyeblikk vurderte jeg å fortelle henne hvorfor hun hadde hjertebetennelse, men nei. Ethvert forsøk på sannsiging overfor normies vil møtes med fresende fordømmelse og/eller en politianmeldelse. Dette har jeg erfart svært mange ganger. Du kan ikke redde alle. Korreksjon. De fleste er fortapt, og det er deres egen skyld.
Det er nok sannheten om meg selv også. Jeg har snart oppnådd fullkommen fåfengthet helt på egen hånd. Det var en eller annen form for melk jeg ikke fikk.
Blir interessant å se det nye universet jeg våkner til nå. Et krympet ett. Mer kraft til fremstøtene i vilkårlige retninger.
Et annet tilfelle av dette krympende universet har vist seg. For en tid tilbake ble det spådd at jeg måtte gi slipp på noe. Det har nå skjedd. Jeg meldte meg opp på et forum, men slettet min medlemsskap der samme dag. Det samme med en annen konto som tok for seg samme område, uten respons. En av de eldste løgner min generasjon har fått høre er at det er noen for alle, og at de tingene du gjør er meningsfulle for andre mennesker, uansett. Det motsatte er tilfelle. Det er enkelte ting jeg gjør, bryr meg om og fascineres over som ikke deles av noe annet menneske på denne jord. Hvor stor del av meg er dette? Antakelig en femtedel, minst. Hva jeg skal gjøre med disse lidenskapene og meg selv, vet jeg ikke. Den hardeste måte å forgå er i stillstand.
Klovneverdenen viste sitt tutende ansikt på dette forumet også. En av damene der var fra California og hadde fått påvist myokarditt, selv om hun hadde hatt som personlig mantra gjennom livet at hun var en sunn og frisk person. Et øyeblikk vurderte jeg å fortelle henne hvorfor hun hadde hjertebetennelse, men nei. Ethvert forsøk på sannsiging overfor normies vil møtes med fresende fordømmelse og/eller en politianmeldelse. Dette har jeg erfart svært mange ganger. Du kan ikke redde alle. Korreksjon. De fleste er fortapt, og det er deres egen skyld.
Det er nok sannheten om meg selv også. Jeg har snart oppnådd fullkommen fåfengthet helt på egen hånd. Det var en eller annen form for melk jeg ikke fikk.
Blir interessant å se det nye universet jeg våkner til nå. Et krympet ett. Mer kraft til fremstøtene i vilkårlige retninger.
RSS Feed
