Kvinneslakt som konsept

Måtte gjenopplaste grunnet logikk, uten at det fikset rekkefølgeproblemet. Fikk i det minste rettet en mindre feil.

Ting må stå på linje, ellers blir jeg gal.

Som det stod skrevet på en av min fars rockekasseter. "Skal spilles høyt! Fuck!"

Alt videomateriale er tatt fra diverse skrekkfilmer. Det betyr at ingen kan få noe på meg, noensinne og noen gang, selv om de prøver med hvert et middel. Slik kommer det alltid til å være. Jeg er en kunstner som bedriver kunst, ingenting annet.

Musikken brukt er fra et enkeltmannsprosjekt kalt E.M.M.P. Jeg måtte sette sammen en kritikers utvalg, siden han har svake partier og er litt for glad i reverb i visse av sine album. Men dette er bra saker. Grenseløst god musikk som brer seg over flere sjangere. Metal, industrial, techno, slike ting. Alt fra en amatør som aldri vil få noen anerkjennelse.

Jeg har jo kalt meg selv for landets største kvinnehater. Påstanden underbygges av dette display. Vi følger en berserkers galskap gjennom tidsaldrene, der all aggresjonen er rettet mot kvinner. Innsikter og historiske innblikk blir gitt til det som skjer. På en måte er fremstillingen litt uærlig. En berserker ville vært meget kroppslig, og ville vel stort sett voldtatt kvinnene han fikk tilgang til. Denne fremstillingen er steinhard apollinsk, med fetishisering endeløs. Vel, teknisk sett kunne det ha eksistert slike berserkere, men det var nok neppe hovedlinjen i den slags religion og karrierevei. Den kunstneriske uærligheten strekker seg lengre når jeg bruker halloween som en unnskyldning for å fremme mine lyster. Kunst var jo alltid en illusjon, og det handler om å se bak alle krinkelkroker i denne sinnets labyrint. Jeg kan garantere deg at du har ikke sett noenting av min natur ennå. Selv mine nærmeste venner vet ikke hvem og hva jeg er. Skulle de finne det ut, måtte jeg flykte av syne, med mindre jeg hadde den ugjendrivelige kunstneriske prestasjon som skjold.

Jeg har svært mange sider, noe som gjør at jeg har dragninger mot mer enn du kan forestille deg. Jeg er alt det du kan kalle meg, bare mer.

Hintet mot det apollinske blir definitivt når det nevnes en gudinne som er involvert i kvinneslakten. Artemis råder nemlig over en festival der en rekke jomfruer blir gruppe-hengt. Artemist er jo min utvalgte gudinne i treenigheten Apollon-Artemis-Hermes, som nevnt. Hennes mørke retter seg mot jomfruer og drap. Ved ettertanke, det finnes en eller annen gammel tekst der Hermes møter Apollon, og lovpriser denne. Åpenbart at jeg bør grave den frem. Alt dette får meg til å tenke at den greske verden står sterkt hos meg. Symbolisme, kvinnehat, kroppslighet, det er bare noen av ingrediensene. Det er en urgammel ånd som springer frem.

Siden jeg er landets største kvinnehater, står det til rimelighet at jeg er landets største kvinnedyrker også. Alt i henhold til min "Motsetningens lov." Dette er størrelser som er uforståelig for proletarer og middelklasse. Jeg er mange lysalvår foran dem, og tilhører en norrøn remnant som har et fastere grep om virkelighet og eter. Av den grunn er jeg forhatt av dette døende folk, som skal miste grepet om selve eksistensen snart nok, per egen volisjon. Meg skal de skylde på, når jeg ville og forsøkte motsatt.

Sannheten er at en ordinær uttalelse fra meg inneholder et vidd som simpelthen ikke er tilgjengelig for et konvensjons-sinn fanget i tidsåndens midte. Som om dette var mitt problem. En meitemark kan ikke forstå himmelflukt under en tumlende lynets sol. Derfor tar jeg ganske enkelt ikke hensyn til "følelser," "meninger" og feighetshyl. Deres følelser er ikke engang følelser, men noe de har blitt fortalt.

Lederen for min religiøse gruppe, "Greyhorn Pagans," heter Stjin Fawkes. Med ham har jeg visse fellestrekk. Kanskje ikke så mye intellektuelt sett, men i voluptuøs livsforlystelse. Ganske så korrekt kunne han påpeke at damene til venstre og høyre er mine museer, min kunstens ledestjerne. Og som mine museer har de navn. Den blonde til venstre er Irpa, og flettebrunetten heter Torgerd Hølgebrud. Disse er søstre, og megen blodtørst finnes hos dem. De er opphavsgudinnene og vokterne til det norske jarledynsasti kalt Håløyg, med base i Nordland og Trøndelag. Tre ut av fire av mine besteforelde er fra Trøndelag, så søstrene er åpenbart i slekt med meg, og mine herkerinner. Jeg har det med å slekte på store kvinner, Else-Beila værende en av dem.

Disse to gudinner hjalp Jarl Håkon Sigurdsson slå danskekongen i sjøslaget ved Hjørungavåg, ved å skyte en pilskur av haglebyger rett i øynene på jomsvikingene, de mest fryktede vikinger av alle, som ledet danskeflåten. På det viset ble Norge berget, og fikk en fremtid som sitt eget kongedømme. Men gudinnene forlangte en stiv pris for sin hjelp. Jarlen måtte sverge å ofre sin egen sønn til dem, noe han gjorde. Dette offer var teknisk sett av noen som var i slekt med gudinnene selv, siden søstrene er opphavet til dynasiet. Kun høybårent og eget blod var godt nok for dem, iallfall i denne sak.

Videoen fremstiller også forskjellige mindre (sammenlighet med en gudinne) demonesser. Av dem har jeg mange. Verken Irpa, Torgerd eller demonessene synes å ha innvendinger mot kvinner som blir jaktet ned. Jeg antar at de ikke liker konkurrenter.

Forut for at jeg lagde denne erotikaen, jeg har brukt ukevis, kom jeg over denne musikkvideoen som jeg brukte som materiale. Den har flere utgaver, men ingen av dem er for meg definitive, dessverre. Det blir et ufullendt kunstverk. Får ikke engang til å klippe bort mannsfiguren, uten å slakte (heh) materialet.

Den offisielle videoen, som kanskje er litt saktegående.

Mer driv, men trekkspillet blir litt for gresk-russisk. Dessuten er det hele fire(!) vannmerker som hindrer remediering.

Bra remix, men uten kvinnestønninga, som jeg mener må være med for å ha et fullendt verk.

Instrumentalversjon med bra illustrasjonsbilde.

Eh, det ligger i kortene at jeg ville bli myk som smør dersom en kvinne faktisk pisket meg. Så lenge hun ikke var angiver. Da ville noe annet skje. Poenget er at det må ligge en kjærlighet bak alle piskeslag, av hvilket bare vil aksentuere og forsterke nevnte den kjærlighet. Den beste kjærlighet er nemlig så håndfast og konkret som mulig.

En gang var jeg i 30årsdagen til en venn. Hans vennekrets hadde som spøk kjøpt ham en slik duskpisk. Tror det var kjæresten hans som pakket opp, og straks hun hadde pisken i hende, ga hun ham et smekk. En gest kan si mer enn tusen ord. Historien om denne venn er dog meget mørk, og pisken er kanskje en symbolsk del av dette mørke. For ham, fryktelig. For meg, attråverdig. Alt er plassert ulikt i denne verden.

Verket fikk meg til å fundere på dette med døden. Mennesket som pattedyr har egentlig intet begrep om døden i det hele tatt. Vi vet overhodet ikke noe om hvor mye eller lite det er vi mister, eller om vi tvert imot gagner noe. Alt vi har for å uttrykke døden er diverse analogier, slik som vandringer og søvnen. Et menneskes dragning mot døden har altså ingenting med døden å gjøre, for det forstår man ikke. Tvert om er det hele et spørsmål om en overflod av makt og kontroll på den ene siden, og en ekstrem underkastelse på den andre.

Tror jeg har skrevet om situasjonen før på denne bloggen, men det skader ikke å gjenfortelle. Jeg er jo medlem av et sadisme-forum av en ganske forvridd karakter. På et tidspunkt stilte jeg undrende spørsmål om hva som ville skje dersom man hengte en høygravid kvinne, for sånt er hva man kan lure på. Søkt, sier du? Manga-karakteren Gutts i serien Berserk er født fra en hengt kvinne, og er derfor merket for demoner og døden. Hvis det finnes i fiksjonen, er det relevant og tilstede i mitt sinn. Hengninger er i alle tilfeller knyttet til Odinsskikkelsen, og jeg er jo i norrøn forbindelse fremfor alt en Odinsmann. Spørsmålet trigget ut av det blå en svært entusiastisk kvinne. Hun fortalte at hun fantaserte om å bli hengt som høygravid, føde barnet under dødsprosessen, for at denne skulle bli hengt opp ved siden av henne. Med det vekket hun min interesse. Men jeg rakk aldri å kontakte henne, fordi hun ble truffet av ban-hammeren nærmest umiddelbart, idet hun jo hadde involvert barn i disse fantasiene sine. Dette viser jo hvor arbitrært mennesket er, teknisk sett drar man nemlig her skillelinjer om hvorvidt ungen er i og utenfor fitta. Ja, ja. Selv om jeg aldri rakk å studere denne kvinnen nærmere, skjønner jeg såpass at hennes fantasi handler om total underkastelse. Hun er nok narsissistenes motsatte speilbilde, en borderline eller hva det heter, som har et forminket eller ikke-eksisterende begrep om seg selv, til punktet at man vil la seg fylle, og utslette av en eller annen kraft, da gjerne en narsissistisk mann med sadistiske instinkter. Alt i alt er det nok usunt å dra det for langt i noen slik retning ... samtidig er innsiktene å finne i ytterpunktene .... det er derfor jeg lar meg jeg hale i hver retning.

I alle tilfeller, kvinnfolket fra E-rotic heter Lyane Leigh og er jo en slags popdronning fra tidlig 2000-tall. Jeg finner det beundringsverdig at hun har holdt på så lenge, og hun kontrabalanserer det godt ved å la seg omgi av unge støkker. De unge støkkene var såpass dukkeaktige på en måte som gjorde at jeg trodde at de var russiske, men det viser seg at hele opplegget er tysk. Det er nok en svært sterk forbindelse mellom germaneren og slaveren. Jeg la til Leigh på Instagram. Jeg elsker jo sånne artistiske kvinner, og ville sjekke om det var noen hete bilder fra hennes ungdom. Interessant også er at hun har falt på samme konklusjon som meg, med dette med døden som en form for dominanse, overgivelse og eksess innen det seksuelle. Jeg fant denne innsikt gjennom steinhard apollinsk fetishisering, hvis vesen vi ikke kan diskutere fullt og helt akkurat nå. Hun fant det gjennom ubegrenset materialisme, eller teknisk sett, det sansebaserte og luksus, på en måte som for meg er vanskelig å forstå, simpel og puritansk som jeg tross alt er. Likevel falt vi på samme punkt, til samme konklusjon.

Dette er iallfall den mest ekstreme erotika jeg vil lage, vil jeg tro, iallfall som jeg kommer til å legge ut i offentlighet og før jeg kommer ut av skapet på ulikt vis. Nå venter andre ting. Jeg har mitt å gjøre. Kunsten er lang og krevende. Livet er kort og smertefullt. Er det rart at jeg lengter etter slutten?

Som en slags stikker fra gudene mot mitt apollinske grunnvesen, oppstod det straks et problem ved opplastningen av videoen. Dette problemet er komplett ulogisk. Jeg gjorde alt riktig og velkontrollert, likevel havnet videoen under min forutgående jødevideo i opplastninger. Ikke så i selve kanalen. Det har aldri skjedd meg før. Hvis jeg er uheldig, fortsetter eller forplanter dette problemet seg. Liker det ikke. Den dag jeg ikke kan ty til Odysee, tyr jeg til pornosiden Motherless. Problemet er å ha seere med en grad av forstand og skaffe narsissistisk feed, selvsagt.

Alltid skal gudene plage meg. Ulogikken råder. Den sist opplastede eller redigerte skal være øverst. Nå skjer dette, uten grunn.

Den ekstreme ironien er at jeg er en svært mild og fredelig person, men det blir aldri forstått i dette Kali Yugas mørke. Jeg har bare en større sjel enn deg. Med det gir jeg ordet til mine gudinner: www.tranaas.net/en-guddommelig-samtale.html

Aller sist lar jeg Janis Joplin avslutte, med "Get it While You Can." En sannhet jeg har neglisjert så altfor lenge.

Ekstrem sannhet: Til og med min egen bror kan jeg aldri stole på, og pågrunn av denne ondskap, lider jeg. Derfor er den som vil elske meg, og være meg kjær, verdt sin vekt i solskinn.