Som Rimbaud sier jeg: "Addicted to utterances of truth and common sense." Denne er vanskelig å oversette. Det er i alle tilfeller sant, og er noe av grunnen til at jeg ble straffet så hardt i livet. Av den grunn er det et dypt og inderlig hat til nordmenn i mitt hjerte.
Si sannheten. Bli slaktet og fratatt selv det minste. Slik lyder budet i Germanias avsindige land.
Som en eller annen filosof sa: Det er ingen målestokk på helse å være godt tilpasset et sykt samfunn, eller i mitt tilfelle, helt syke og uakseptable betingelser, selv for en helgen. Og jeg var aldri en helgen eller en munk, var jeg vel, og vil heller ikke være det. En grunn til stor lidelse.
Alt jeg vil er å ta alle kvinner bakfra uten å måtte arbeide for det, slik som en Alfa-chad kan det. Problemet er bare at jeg var aldri en Alfa-chad. Siden jeg ikke kan få det som jeg vil, vil jeg ingenting av det du vil. Hvorfor skulle jeg? Meg har du ikke betalt, med ekte gull og pikesmil. På den andre siden der igjen, selv kongen kunne nok ikke befalt en pike til å like meg, så det er på en måte det ...
Men som sangen sier det, jeg var egentlig ikke ment til å lide så.