Husker jeg pleide å se en del Warhammer 40k-videoer en gang i tiden. Det er litt vanskelig å finne tilbake til delene med høyest kvalitet. Jeg pleier jo å fokusere på kunst og selve fremstillingen. Spesielt var delene med Slaanesh sitt palass fasscinerende. Her er noe av det jeg tror skal være bra eller halvbra.
Dette leses jo som en slags modernisert fremstilling av Dantes inferno. En forkjell er at i Dantes inferno utgjør lyst den første sirkel av helvete, men hos Slaanesh er dette den tredje (og viktigste sirkel). Det er forsåvidt interessant å tenke seg at katolikker en gang i tiden trodde på slike konsepter. De kunne like gjerne har trodd på den tegneserien Warhammer 40k egentlig er. Det viser forestillingenes kraft, men også hvordan visse krefter er tidløse. Får vi ikke ha vår religion vil vi gjenskape den som tegneserie, og så dyrke denne tegneserien som om den var en religion. Dette er jo sannheten om alle dataspill, som eksempel. Rent personlig foretrekker jeg visse variasjoner av hinduenes religion. Der også har tempelet flere sirkler. Den ytre delen av tempelet viser scener av debauchery, inkludert dyresex. Den inneste delen av tempelet er tomt for å vise Guds egentlige natur, en kjerne for enhver mysteriereligion. Det store og slående poenget er at hver del av tempelet er like nær Gud. Det er bare variasjoner av det samme, så man kan gjøre sitt valg. Jeg liker som kjent den slags valgfrihet, da jeg er kaotisk nøytral og med det må velge meg kaos-guder.
Min definitive kaos-gud måtte være Slaanesh. Men som både Dantes inferno og tegneserien Spawn sier det, det er ikke sikkert at man ender opp der man hører til. Gode mennesker ender i helvete, og onde mennesker ender i himmelen. Det viser sannheten. Fornuft og rettferd var aldri del av noen religion, da enhver religion må gjenspeile den virkelighet den er en del av. Kjennende min flaks ville jeg vel endt opp i leiren til Tzeentch, en snusfornuftende INTJ-gud som lager så mange planer at universet tilslutt kollapser under vekten av all den meningsløse snirklingen.
Min definitive kaos-gud måtte være Slaanesh. Men som både Dantes inferno og tegneserien Spawn sier det, det er ikke sikkert at man ender opp der man hører til. Gode mennesker ender i helvete, og onde mennesker ender i himmelen. Det viser sannheten. Fornuft og rettferd var aldri del av noen religion, da enhver religion må gjenspeile den virkelighet den er en del av. Kjennende min flaks ville jeg vel endt opp i leiren til Tzeentch, en snusfornuftende INTJ-gud som lager så mange planer at universet tilslutt kollapser under vekten av all den meningsløse snirklingen.
En annen variant av helvete ville være å ende opp i monoman ensporenhet, som hos Khorne.
For å aforismegjøre disse innsiktene: Enhver religions innhold er og forblir en tegneserie.
RSS Feed
