Har hatt tilløp til å bli overveldet av negative tanker, både på vegne av meg selv/min familie og på vegne av min nasjon/sivilisasjon. Dette strider dog mot mitt verdisett og min indre natur. Som Krishna påpeker, negativene i verden er uansett endeløse. Det er ikke det man skal fokusere på, kun det positive man kan utrette. Denne negativiteten ville også vært overveldende selv i svært gode tider, fordi alle som lever før eller senere vil miste alt. Med Tolkien: Alt vi trenger å gjøre er å bestemme oss for hva vi skal gjøre med tiden som er oss gitt. Tid, tenker jeg, er uskillbart fra materie og rom, og med det, kropp. Man kan altså bare virke utifra sitt ståsted. Pule med pikken man har, som en venn så poignant uttrykte det.
Har også hatt tilløp til å bli nedmast og ut-alfaisert av en hund. Den stjal iallfall ullgenseren min på et tidspunk, noe som vekker tendensene mot paranoia. Denne paranoiaen har vært med meg hele livet. I unge år likte jeg for eksempel ikke å få en blitz i fleisen, men etter min lagvarige depresjon ble dette trekket verre. Litt som et bein som brekker ikke kan bli helt bra igjen, er nok noe av det samme sant for psyken. Det også, er noe jeg kan legge av meg, både i henhold til verdisett og en indre natur.
Nå har jeg heldigvis fri noen dager. Skal legge fullt fokus på skrivearbeid da. Dette er mitt lys mot avgrunnen. En avgrunn som har blitt altfor tydelig i disse dager, i denne døende sivilisasjonen. Så blir det pause grunnet jobb/mas, men stort sett vil jeg ha banen fri til å pule fremover. Det er viktig. Perioden med galskap som Kafka beskriver for oss forfattere, må ta slutt. Denne galskapen kommer når vi ikke skriver.
Jau, men ble sliten i dag. Blir alltid det når jeg må forholde meg til mye. Det beste er nok å sove, så eksplodere i handling.
Har også hatt tilløp til å bli nedmast og ut-alfaisert av en hund. Den stjal iallfall ullgenseren min på et tidspunk, noe som vekker tendensene mot paranoia. Denne paranoiaen har vært med meg hele livet. I unge år likte jeg for eksempel ikke å få en blitz i fleisen, men etter min lagvarige depresjon ble dette trekket verre. Litt som et bein som brekker ikke kan bli helt bra igjen, er nok noe av det samme sant for psyken. Det også, er noe jeg kan legge av meg, både i henhold til verdisett og en indre natur.
Nå har jeg heldigvis fri noen dager. Skal legge fullt fokus på skrivearbeid da. Dette er mitt lys mot avgrunnen. En avgrunn som har blitt altfor tydelig i disse dager, i denne døende sivilisasjonen. Så blir det pause grunnet jobb/mas, men stort sett vil jeg ha banen fri til å pule fremover. Det er viktig. Perioden med galskap som Kafka beskriver for oss forfattere, må ta slutt. Denne galskapen kommer når vi ikke skriver.
Jau, men ble sliten i dag. Blir alltid det når jeg må forholde meg til mye. Det beste er nok å sove, så eksplodere i handling.
RSS Feed
