NB! Det bør være unødvendig å si at dette er en parodi som har ingenting med virkeligheten å gjøre.
Fridag idag. Politimannen låste seg ut av leiligheten. I det siste hadde rapportene rullet inn om en mentalt forstyrret kunstner. Etterforskningen pågikk for fullt. Da nøkkelen forlot låsen, fornemmet han noe. Så fornemmet han ikke mer. På en stund.
Da politimannen kom til seg selv, satt han fast i en huske. Et bredt lærbelte var strammet rundt lårene. Anklene var brettet bak hodet og bundet sammen av det som kjentes ut å være ståltråd. En brennende smerte i baken ga ham lyst til å skrike, men ingen ord kom ut. I munnen hadde han en ball gag farget i rosa, det kunne han skimte da han kastet blikket ned. Han kunne også se personen i hvit finlandshette som stod bak analpenetrasjonen. Øynene på vedkommende var blodskutte og tungen bykserte bak leppene, som formet en rund "O." Det gikk opp for politimannen at rumpehullet hans nå antok samme form, idet en struttende erigert penis gikk hurtig inn og ut. Hvert støt var så hardt at husken ble kastet gyngende tilbake, bare for å la politimannen gli masserende tilbake på ereksjonen. Galningen prustet og peset og brukte alt av krefter. Bortsett fra maskeringen og et par joggesko, var voldtektsmannen helt naken.
Politimannen vendte anstrengt på hodet. Da fikk han se sin voksne sønn gynge langsomt ved siden av, med hendene lenket på tilsvarende vis bak ryggen, og anklene brettet tilbake over hodet. Rumpehullet til sønnen blødde. Far og sønn så på hverandre med hjelpeløse blikk, men kunne intet si, og intet gjøre. I mellomtiden fortsatte det pumpende samleiet, som varte, og varte, og varte. Det hele pågikk i timesvis. De få gangene penis ble slapp, trakk den hettekledde seg ut, onanerte en stund, og svelget nedpå noen piller. Så fortsatte voldtekten. Av og til vekslet galningen på å putte penis i et hull, trekke seg ut, og putte penis i det neste. Slik fortsatte det. Politimannen kjente at det svartnet. Det var for mye å ta innover seg. Sønnen hadde det på tilsvarende måte og besvimte periodevis, bare for å vekkes av en ny serie med furiøse harde balleslamrende støt.
Ganske så ufrivillig hadde begge ofrene etterhvert fått ereksjon. De svelende kjønnsorganene, samt testikler, svingte i en endeløs sirkel, mens husken gynget, og gynget, og gynget. Alt som kunne høres var prustende stønn og ofrenes "Mmmmph!" og "UMmmnnnG!" når den brutale hardpulingen nådde sine ugjendrivelige klimaks. Blodet som rant fra de skjendede analåpningene, ble etterhvert blandet med store mengder sæd. Hver gang det skjedde, rullet øynene til den hettekledde tilbake, og han avga et rautende brøl, omtrent som en okse. Ikke lenge etter var han klar igjen.
Denne serien med samleier, eller det kontinuerlige samleiet, varte i hele syv timer. Først da ble politimannen og sønnen sluppet fri. Baken kjentes ut som en togtunnel og de gikk som pingviner, ellers hadde de det etter forholdende bra. Det var iallfall det de ble tvunget til å si av den hettekledde. Men det var ikke over ennå. Far og sønn ble tvunget til å suge hverandre til gjensidig utløsning, i stilling 69, godt hjulpet av en pistol presset mot nakkegropen. Pappa øverst, lillegutt nederst, sa den hettekledde. Utrolig nok kom utløsningen nøyaktig samtidig, og klasket støtsvis og kraftig opp mot gane og drøvel. Nå var det politimannens tur til å besvime. Da han kom til seg selv igjen, skled sønnens slappe penis vekk fra leppene, etterlatende seg strimer av blank sæd i politibarten. Den hettekledde var ingensteds å se. De befant seg i en kjeller, og den var tom. Bare klærne deres lå på den kalde betongen. De holdt hverandre i hånden da de fant veien ut, for så vettskremte var de. Ingen husket stedet hvor de hadde vært da de numne og halvveis i svime ankom hver sin bolig. Politimannen gråt i dusjen den natten, krøket sammen i fosterstilling. Så lo han, og gråt. Lo, gråt, og gråt og gråt.
Tranås konstanterte tilfreds at det forelå ingen anmeldelse. Til det var skammen for stor, for dem begge. Det forstyrrende var likevel at han i etterhånd periodevis mottok små gaver på døren: Nusselige blomsterbuketter, teddybjørner og konfektesker, deriblandt. Alt av det slaget gikk direkte ned i søppeldunken.
NB! Det bør være unødvendig å si at dette er en parodi som har ingenting med virkeligheten å gjøre.
Fridag idag. Politimannen låste seg ut av leiligheten. I det siste hadde rapportene rullet inn om en mentalt forstyrret kunstner. Etterforskningen pågikk for fullt. Da nøkkelen forlot låsen, fornemmet han noe. Så fornemmet han ikke mer. På en stund.
Da politimannen kom til seg selv, satt han fast i en huske. Et bredt lærbelte var strammet rundt lårene. Anklene var brettet bak hodet og bundet sammen av det som kjentes ut å være ståltråd. En brennende smerte i baken ga ham lyst til å skrike, men ingen ord kom ut. I munnen hadde han en ball gag farget i rosa, det kunne han skimte da han kastet blikket ned. Han kunne også se personen i hvit finlandshette som stod bak analpenetrasjonen. Øynene på vedkommende var blodskutte og tungen bykserte bak leppene, som formet en rund "O." Det gikk opp for politimannen at rumpehullet hans nå antok samme form, idet en struttende erigert penis gikk hurtig inn og ut. Hvert støt var så hardt at husken ble kastet gyngende tilbake, bare for å la politimannen gli masserende tilbake på ereksjonen. Galningen prustet og peset og brukte alt av krefter. Bortsett fra maskeringen og et par joggesko, var voldtektsmannen helt naken.
Politimannen vendte anstrengt på hodet. Da fikk han se sin voksne sønn gynge langsomt ved siden av, med hendene lenket på tilsvarende vis bak ryggen, og anklene brettet tilbake over hodet. Rumpehullet til sønnen blødde. Far og sønn så på hverandre med hjelpeløse blikk, men kunne intet si, og intet gjøre. I mellomtiden fortsatte det pumpende samleiet, som varte, og varte, og varte. Det hele pågikk i timesvis. De få gangene penis ble slapp, trakk den hettekledde seg ut, onanerte en stund, og svelget nedpå noen piller. Så fortsatte voldtekten. Av og til vekslet galningen på å putte penis i et hull, trekke seg ut, og putte penis i det neste. Slik fortsatte det. Politimannen kjente at det svartnet. Det var for mye å ta innover seg. Sønnen hadde det på tilsvarende måte og besvimte periodevis, bare for å vekkes av en ny serie med furiøse harde balleslamrende støt.
Ganske så ufrivillig hadde begge ofrene etterhvert fått ereksjon. De svelende kjønnsorganene, samt testikler, svingte i en endeløs sirkel, mens husken gynget, og gynget, og gynget. Alt som kunne høres var prustende stønn og ofrenes "Mmmmph!" og "UMmmnnnG!" når den brutale hardpulingen nådde sine ugjendrivelige klimaks. Blodet som rant fra de skjendede analåpningene, ble etterhvert blandet med store mengder sæd. Hver gang det skjedde, rullet øynene til den hettekledde tilbake, og han avga et rautende brøl, omtrent som en okse. Ikke lenge etter var han klar igjen.
Denne serien med samleier, eller det kontinuerlige samleiet, varte i hele syv timer. Først da ble politimannen og sønnen sluppet fri. Baken kjentes ut som en togtunnel og de gikk som pingviner, ellers hadde de det etter forholdende bra. Det var iallfall det de ble tvunget til å si av den hettekledde. Men det var ikke over ennå. Far og sønn ble tvunget til å suge hverandre til gjensidig utløsning, i stilling 69, godt hjulpet av en pistol presset mot nakkegropen. Pappa øverst, lillegutt nederst, sa den hettekledde. Utrolig nok kom utløsningen nøyaktig samtidig, og klasket støtsvis og kraftig opp mot gane og drøvel. Nå var det politimannens tur til å besvime. Da han kom til seg selv igjen, skled sønnens slappe penis vekk fra leppene, etterlatende seg strimer av blank sæd i politibarten. Den hettekledde var ingensteds å se. De befant seg i en kjeller, og den var tom. Bare klærne deres lå på den kalde betongen. De holdt hverandre i hånden da de fant veien ut, for så vettskremte var de. Ingen husket stedet hvor de hadde vært da de numne og halvveis i svime ankom hver sin bolig. Politimannen gråt i dusjen den natten, krøket sammen i fosterstilling. Så lo han, og gråt. Lo, gråt, og gråt og gråt.
Tranås konstanterte tilfreds at det forelå ingen anmeldelse. Til det var skammen for stor, for dem begge. Det forstyrrende var likevel at han i etterhånd periodevis mottok små gaver på døren: Nusselige blomsterbuketter, teddybjørner og konfektesker, deriblandt. Alt av det slaget gikk direkte ned i søppeldunken.
NB! Det bør være unødvendig å si at dette er en parodi som har ingenting med virkeligheten å gjøre.
RSS Feed
