Hadde inn bilen nå på mandag, og fikk betalt gigantregningen. Etterpå var jeg sliten og gikk på tomgang. Som vanlig, kan man kanskje si. Når jeg er overtrøtt får jeg ikke til å sove, og blir sittende og sperge frem og tilbake i et forsøk på å roe nervene. Klokken halv åtte på tirsdag fikk jeg en telefon. Jeg frykter generelt telefoner fra ukjente, fordi det kan bety svært dårlige nyheter, slik som væpnede menn ved døren og sjokkgranater som blir kastet inn vinduene, osv. Men det var altså en elektriker. Dette strømpanalelet mitt hadde sluttet å virke, noe de hadde fått beskjed om på sentralen sin, noe han måtte fikse. Etterhvert dukket det opp en ung chad som utførte noen operasjoner, og så dro. Ingenting av det virket mistenksomt heller.
Men i dette er det ting jeg ikke liker. Jeg liker ikke disse strømpanelene, fordi jeg vet at dette er en del av globalistenes plan for å overvåke oss. Egentlig skulle alt sånt vært røsket ut, så man gikk tilbake til et tradisjonelt strømnett igjen.
Elektrikeren slo også strømmen av og på, noe som slo av datamaskinen min. Jeg sa at det sikkert ikke var så nøye, men når jeg tenkte over det, var jeg i mitt indre rasende. Jeg liker ikke at det mases på datamaskinen. Filer kan bli skadet, osv. Jeg kjørte nylig en sånn disksjekk som varte i 12 timer eller noe, bare for å velkontrollere at det var ingen feil. Nå er dette fåfengt. Jeg vurder faktisk å kjøpe meg en USP for å sikre meg mot denne type ondskap og kaos, men da vil jeg helst ha en som slår av datamaskinen per automatikk når strømmen går. Vet ikke hvordan det fungerer. Men det er verdt å sikre seg mot kraft- stigninger og generelle brudd.
Det siste er at dette raserte døgnrytmen min ytterligere. Hadde trengt å sove minst 4 timer til. Så alt jeg planla må vente en dag til. I mellomtiden må jeg spise av det lett tilgjengelige måltidet jeg har lagret, som ikke kommer til å være lett tilgjengelig, fordi jeg har spist det, osv. Alt blir i ugjenge på denne måten. Jeg fikk raserianfall av å spise middag, simpelthen fordi jeg var utsultet og at det å få måltidet på tallerkenen tok for lang tid. Generelt er jeg massivt ustrukturert og nevrotisk. Det er dette jeg forsøker å fikse. Den eneste nøkkelen jeg ser er å jobbe med en og en ting, men det er vanskelig, fordi jeg må skrive en artikkel som har hemmet meg i årevis (ja, det er så ille) og når jeg går utenfor døren på turer og sånt, blir jeg ofte sliten. Dagen blir altså slukt. Det er vanskelig å prioritere med begrenset eller ingen energi. En energi som kan bli borte på et blunk i en eller annen form for komplikasjon eller sammenbrudd. Det er dette som er mitt fundamentale problem, ikke mangelen på struktur som sådan. Man må ha et overskudd.
Men i dette er det ting jeg ikke liker. Jeg liker ikke disse strømpanelene, fordi jeg vet at dette er en del av globalistenes plan for å overvåke oss. Egentlig skulle alt sånt vært røsket ut, så man gikk tilbake til et tradisjonelt strømnett igjen.
Elektrikeren slo også strømmen av og på, noe som slo av datamaskinen min. Jeg sa at det sikkert ikke var så nøye, men når jeg tenkte over det, var jeg i mitt indre rasende. Jeg liker ikke at det mases på datamaskinen. Filer kan bli skadet, osv. Jeg kjørte nylig en sånn disksjekk som varte i 12 timer eller noe, bare for å velkontrollere at det var ingen feil. Nå er dette fåfengt. Jeg vurder faktisk å kjøpe meg en USP for å sikre meg mot denne type ondskap og kaos, men da vil jeg helst ha en som slår av datamaskinen per automatikk når strømmen går. Vet ikke hvordan det fungerer. Men det er verdt å sikre seg mot kraft- stigninger og generelle brudd.
Det siste er at dette raserte døgnrytmen min ytterligere. Hadde trengt å sove minst 4 timer til. Så alt jeg planla må vente en dag til. I mellomtiden må jeg spise av det lett tilgjengelige måltidet jeg har lagret, som ikke kommer til å være lett tilgjengelig, fordi jeg har spist det, osv. Alt blir i ugjenge på denne måten. Jeg fikk raserianfall av å spise middag, simpelthen fordi jeg var utsultet og at det å få måltidet på tallerkenen tok for lang tid. Generelt er jeg massivt ustrukturert og nevrotisk. Det er dette jeg forsøker å fikse. Den eneste nøkkelen jeg ser er å jobbe med en og en ting, men det er vanskelig, fordi jeg må skrive en artikkel som har hemmet meg i årevis (ja, det er så ille) og når jeg går utenfor døren på turer og sånt, blir jeg ofte sliten. Dagen blir altså slukt. Det er vanskelig å prioritere med begrenset eller ingen energi. En energi som kan bli borte på et blunk i en eller annen form for komplikasjon eller sammenbrudd. Det er dette som er mitt fundamentale problem, ikke mangelen på struktur som sådan. Man må ha et overskudd.
RSS Feed
