Jeg reiser bort til helgen og blir vel borte i rundt ti dager. Jeg skal ned til "Rumle-Elven" og se meg om i området der, og finne ut om det er noen muligheter. Aktiviteten på denne bloggen vil nok stå stille en stund. Har egentlig fryktelig mye jeg bør få gjort før jeg reiser, både av praktisk og intellektuell art. Blant annet behøver jeg å frigjøre min nye bærbare for bruk, og det er vanskelig når hele mitt livsverk ligger splittet der.
Ikke for det. Jeg lukter nå på muligheten for å lage meg en ny nettside. En som er litt mer seriøs enn denne, hvor jeg skriver om mine raserianfall bare en asjett settes for hardt ned på bordet. Anfallene er ekte, men det er sannelig mangelen på autoritet også. Noen har sagt seg villige til å veilede meg angående nettsted, og det er jeg meget glad for. Har ennå ikke kjøpt domene, men vet nå hvor jeg skal gjøre det. Var egentlig flaks at jeg ikke gjorde det på en amerikansk side. Prosjektet må nå legges brakk inntil videre. Jeg kan ikke styre med det når jeg blir borte så lenge, men i fremtiden vil det være et sted hvor jeg kan få utløp. En problemstilling er selvsagt hvem jeg bør la kommentere på et slikt sted. Rett nok er jeg "kunst-anarkistisk" som jeg ønsker å betegne meg, men historien har vist at verden ikke er et ideelt sted, og det er enkelte som ganske enkelt ikke bør bli gitt innpass. Før i tiden ville jeg reklamert hemningsløst for en ny nettside. Nå har jeg brent meg en gang for mye.
Gjennom noe new age (kan ikke avklare detaljene) har jeg forstått at jeg har en slags natur jeg til nå ikke har anerkjent. I boken "Sjeletegn" kom jeg frem til at jeg må være det som kalles en vandrersjel. Jeg er avhenig av å vandre, enten fysisk eller i tankene, og saken er at jeg har stått stille for lenge. Dette tegnet, som er assosiert med elementet luft, er innadvendt, og har det med å isolere seg ved motgang. Så er et bare det at det er det motsatte av hva jeg trenger. Jeg behøver at noe skjer, og jeg behøver det åpne rom. Ser forsåvidt at Studio Blikket i Steinkjer stenges, fordi eieren mente at det ikke var vekstrom for kunst i den byen. Det tror jeg på, og jeg erfarer det samme selv. Dette stedet er sjelelig dødt, iallfall for en av min disposisjon. Jeg trenger noe annet og noe mer.
En kvinne ga meg en gang et sjakkbrett i marmor, fordi hun er et jordtegn. Hensikten var god, men ... det binder meg ned. Jeg kan ikke la meg bindes ned. Jeg skal levere tilbake denne byrden i stein.
På tide å starte min lange vandring. Jeg skal aldri stå stille igjen.
Ikke for det. Jeg lukter nå på muligheten for å lage meg en ny nettside. En som er litt mer seriøs enn denne, hvor jeg skriver om mine raserianfall bare en asjett settes for hardt ned på bordet. Anfallene er ekte, men det er sannelig mangelen på autoritet også. Noen har sagt seg villige til å veilede meg angående nettsted, og det er jeg meget glad for. Har ennå ikke kjøpt domene, men vet nå hvor jeg skal gjøre det. Var egentlig flaks at jeg ikke gjorde det på en amerikansk side. Prosjektet må nå legges brakk inntil videre. Jeg kan ikke styre med det når jeg blir borte så lenge, men i fremtiden vil det være et sted hvor jeg kan få utløp. En problemstilling er selvsagt hvem jeg bør la kommentere på et slikt sted. Rett nok er jeg "kunst-anarkistisk" som jeg ønsker å betegne meg, men historien har vist at verden ikke er et ideelt sted, og det er enkelte som ganske enkelt ikke bør bli gitt innpass. Før i tiden ville jeg reklamert hemningsløst for en ny nettside. Nå har jeg brent meg en gang for mye.
Gjennom noe new age (kan ikke avklare detaljene) har jeg forstått at jeg har en slags natur jeg til nå ikke har anerkjent. I boken "Sjeletegn" kom jeg frem til at jeg må være det som kalles en vandrersjel. Jeg er avhenig av å vandre, enten fysisk eller i tankene, og saken er at jeg har stått stille for lenge. Dette tegnet, som er assosiert med elementet luft, er innadvendt, og har det med å isolere seg ved motgang. Så er et bare det at det er det motsatte av hva jeg trenger. Jeg behøver at noe skjer, og jeg behøver det åpne rom. Ser forsåvidt at Studio Blikket i Steinkjer stenges, fordi eieren mente at det ikke var vekstrom for kunst i den byen. Det tror jeg på, og jeg erfarer det samme selv. Dette stedet er sjelelig dødt, iallfall for en av min disposisjon. Jeg trenger noe annet og noe mer.
En kvinne ga meg en gang et sjakkbrett i marmor, fordi hun er et jordtegn. Hensikten var god, men ... det binder meg ned. Jeg kan ikke la meg bindes ned. Jeg skal levere tilbake denne byrden i stein.
På tide å starte min lange vandring. Jeg skal aldri stå stille igjen.
Mektige vandrer, min sønn.
Hører for tiden på min favoritt-blackpiller, Den tenkende ape. Av en eller annen grunn er denne mannen behagende for meg.
RSS Feed
