Jeg sendte inn spørsmål til den berømmelige Hær-Tyr om eklektisisme vs tradisjonalisme vs rekonstuktivisme innen hedendom, da innsending av spørsmål var blitt forespurt. Under er hans tilsvar som podcast.
Jeg er enig i noen av hans poenger, at aspekter fra alle retninger bør brukes. Det var en ny måte å se det på, som jeg rett og slett ikke hadde tenkt på. Jeg er også enig i hans tanke om at stagnasjon er døden.
Så er det ting jeg er uenige i. Det er tilsammen fire spor hvor min uenighet rommes. La meg gå igjennom disse.
A) Avvisningen av Rigveda som inherent korrumptert av et annet folk. Da har man misforstått hele poenget med Rigveda. Disse versene ble tilvirket i en bronsealdersivilisasjon rundt år 1500 før kristus, i en rigid muntlig verseform som nettopp ikke kunne forandres. Jeg har aldri sagt at man skulle ta til seg Hinduismen som helhet, fordi dette som sagt er religionen til et annet folk, og fordi det rommer visse former for slavemoral som bare kan bli til fra en byreligion. Trangboddheten i seg selv fører en til å ta avstand fra ens insinkter, og per ekstensjon, til livet. Rigveda er en (stort sett) uforandret snapshot i vår religion slik den artet seg ved sen bronsealder, og er derfor en kilde man må ta hensyn til. Våre guder var også gjerne treenige, og kunne forekomme med flere hoder/armer, det viser Gylfagning, slaviske kilder, og de indiske kildene. Våre forfedre aktet også hester og kyr, svært likt inderne. Denne mange-fasetteringen av guder tror jeg ligger under for Survive the Jives fortolkning av treenigheten. Det er snakk om guddommen i hans itterasjon på jorden, guddommen som arketype, og guddommen i seg selv.
B) Fremstillingen av våre hedenske forfedre som hyperrasjonalistiske eller endog rasjonelle (ved våre standarder) aktører. Jeg er enig i at hedendom i sin kjerne er en etnisk og naturlig religion. Men naturen ved sin høyde kjennetegnes av et visst sløseri. Mange kilder, blant annet Adam av Bremen og denne Ahmad ibn Fadlan beretter om menneskeofringer. Det er ingen grunn til at de skulle lyve. Likeledes, de gamle hinduene drev med enkebrenning. Ahmad ibn Fadlan beretter om det samme. Igjen, man er en naturlig og ikke en rasjonell aktør.
C) Avvisningen av Tacitus som kun en romersk propagandist. Drev han romersk propaganda med en agenda for å moralsk skjenne på sine samtidige? Ja. Omtalte han noe som var reellt. Også ja. Det er overveiende sannsynlig at de ofringene han omtalte, fant sted. Hær-Tyrs omtale av slaver som særs dyre og ikke offer-bare er ahistorisk, det samme med hans sammenblanding av ofringen av treller og mer verdifulle frie menn (karler) og de kjøpmenn han bruker som eksempel. Dette fant nok sted svært sjeldent. Som kildene viser, de germanske stammene drev ofte krigføring mot sine naboer. Derfor ville de ha en overflod av slaver, dersom de ønsket det. Dessuten var hele samfunnsstrukturen treening, delt mellom jarl (aristokrati), Karl (frie menn) og Trall (treller). Det lave samfunnssjikt ville som en viss Stevens kunne underskrive på, være både tallrikt og overflødig/expandable.
D) Avvisningen av freaker og ytterpunkter som en del av hedendommen. La oss si at man var en homofil, transseksuell dverg med flere kjønnsorganer. Da ville dette under de fleste hedenske tradisjoner rett nok bli sett på som noe søkt noe, men også som en slags guddommelig hendelse. Det viser blant annet den særs freakaktige presitinnen som ble begravet ved Oseberg-skipet. Hun hadde mange fysiske tilstander som nærmest ikke kan sies å være naturlige. Dette motsier ikke fokuset på mandighet og konseptet rund ægir. Dette er en del av INTJers tendens til moralsk entydighet, noe som ikke engang finnes i verden eller endog som et gyldig filosofisk konsept. INTPen Kant (Jeg er INTP) er like skyldig i dette. Man må for all del ikke fortolke fortiden gjennom en moralsk, idealiststisk eller på annet vis entydig linse.
Aller sist: Hedendom var dypt praktisk og må for all del ikke forstås som abstrakte mentale kategorier. Det er en drepende forenkling å si at f.eks Jotuner representerer grådighet eller en viss etnisk gruppe. Gudene stammet fra Jotuner, for helvete.
Under er mitt spørsmål slik det ble innsendt til Hær-Tyr:
Så er det ting jeg er uenige i. Det er tilsammen fire spor hvor min uenighet rommes. La meg gå igjennom disse.
A) Avvisningen av Rigveda som inherent korrumptert av et annet folk. Da har man misforstått hele poenget med Rigveda. Disse versene ble tilvirket i en bronsealdersivilisasjon rundt år 1500 før kristus, i en rigid muntlig verseform som nettopp ikke kunne forandres. Jeg har aldri sagt at man skulle ta til seg Hinduismen som helhet, fordi dette som sagt er religionen til et annet folk, og fordi det rommer visse former for slavemoral som bare kan bli til fra en byreligion. Trangboddheten i seg selv fører en til å ta avstand fra ens insinkter, og per ekstensjon, til livet. Rigveda er en (stort sett) uforandret snapshot i vår religion slik den artet seg ved sen bronsealder, og er derfor en kilde man må ta hensyn til. Våre guder var også gjerne treenige, og kunne forekomme med flere hoder/armer, det viser Gylfagning, slaviske kilder, og de indiske kildene. Våre forfedre aktet også hester og kyr, svært likt inderne. Denne mange-fasetteringen av guder tror jeg ligger under for Survive the Jives fortolkning av treenigheten. Det er snakk om guddommen i hans itterasjon på jorden, guddommen som arketype, og guddommen i seg selv.
B) Fremstillingen av våre hedenske forfedre som hyperrasjonalistiske eller endog rasjonelle (ved våre standarder) aktører. Jeg er enig i at hedendom i sin kjerne er en etnisk og naturlig religion. Men naturen ved sin høyde kjennetegnes av et visst sløseri. Mange kilder, blant annet Adam av Bremen og denne Ahmad ibn Fadlan beretter om menneskeofringer. Det er ingen grunn til at de skulle lyve. Likeledes, de gamle hinduene drev med enkebrenning. Ahmad ibn Fadlan beretter om det samme. Igjen, man er en naturlig og ikke en rasjonell aktør.
C) Avvisningen av Tacitus som kun en romersk propagandist. Drev han romersk propaganda med en agenda for å moralsk skjenne på sine samtidige? Ja. Omtalte han noe som var reellt. Også ja. Det er overveiende sannsynlig at de ofringene han omtalte, fant sted. Hær-Tyrs omtale av slaver som særs dyre og ikke offer-bare er ahistorisk, det samme med hans sammenblanding av ofringen av treller og mer verdifulle frie menn (karler) og de kjøpmenn han bruker som eksempel. Dette fant nok sted svært sjeldent. Som kildene viser, de germanske stammene drev ofte krigføring mot sine naboer. Derfor ville de ha en overflod av slaver, dersom de ønsket det. Dessuten var hele samfunnsstrukturen treening, delt mellom jarl (aristokrati), Karl (frie menn) og Trall (treller). Det lave samfunnssjikt ville som en viss Stevens kunne underskrive på, være både tallrikt og overflødig/expandable.
D) Avvisningen av freaker og ytterpunkter som en del av hedendommen. La oss si at man var en homofil, transseksuell dverg med flere kjønnsorganer. Da ville dette under de fleste hedenske tradisjoner rett nok bli sett på som noe søkt noe, men også som en slags guddommelig hendelse. Det viser blant annet den særs freakaktige presitinnen som ble begravet ved Oseberg-skipet. Hun hadde mange fysiske tilstander som nærmest ikke kan sies å være naturlige. Dette motsier ikke fokuset på mandighet og konseptet rund ægir. Dette er en del av INTJers tendens til moralsk entydighet, noe som ikke engang finnes i verden eller endog som et gyldig filosofisk konsept. INTPen Kant (Jeg er INTP) er like skyldig i dette. Man må for all del ikke fortolke fortiden gjennom en moralsk, idealiststisk eller på annet vis entydig linse.
Aller sist: Hedendom var dypt praktisk og må for all del ikke forstås som abstrakte mentale kategorier. Det er en drepende forenkling å si at f.eks Jotuner representerer grådighet eller en viss etnisk gruppe. Gudene stammet fra Jotuner, for helvete.
Under er mitt spørsmål slik det ble innsendt til Hær-Tyr:
Freyshof
Hello, as far as I understood, you requested questions for your podcast. So here's my question. I think it's an important one, and I'll try to keep it brief and to the point.
Freyshof
In my opinion, there are three different approaches to paganism in the modern day. 1) Traditionalism 2) Ecclectisim 3) Reconstructivism
Freyshof
Traditionalism is about keeping things as pure and close to the original sources as possible. Unfortunately, germanic paganism was all but erradicated. Our sources are very sparse. We don't even know when exactly the three major Blots happened, or how the year was structured. There are major holes for important gods. As the scholar Dumezil noted, Heimdallr is difficult: "because the few traits that have been saved from oblivion diverge in too many directions to be easily 'thought of together'." In my opinion, germanic paganism is like the skeleton of some species animal where important pieces are missing. You can tell alot about the animal, sure, but there are some things you'll never know.
Eclecticism (correct spelling) is about combining from all sorts of different sources, to create a new and reborn form of paganism. This is in my opinion also problematic, because one irrevocably will be lead into greco-roman-christian-platonic Hermeticism. Hermeticism being about the Logos. I believe dividing the world into Logos, Ethos and Pathos is artifical, and that words and logic are NOT the origin of things, they are a very late product. Paganism was about power and force, not "The word." so to speak. So with eclecticism you end up corrupting the basis of your religion, taking up the traits of the enemies of your religion (christianity).
Reconstrucivism attempts to create a new religion on the basis of related sources. Since all indo-european forms of paganism has the same roots, there is much we can pick up and understand about our religion from celtic, slavic, greco-roman and even Sami sources (which preserved some aspects, like the notion of a thunder god, and maybe the rune drum) Likewise, the Iliad is the greatest piece of literature ever written. But the Rig Veda most of all shows how our religion was at the late bronze age, directly from our indo-european (aryan) ancestors. Indra and Thor are literally the same red haired god. The Rig veda, being over a thousand verses, gives a more complete picture than the sparse Eddas. So we have the skeleton of the Eddas, and with the Rig Veda, maybe a frozen mammoth where some meat has been preserved. So in my opinion, we should combine these sources in the attempt to reconstruct our religion. With time we could even make a great poet create new tales of the gods, for each generation, provided we have understood ourselves and the sources well enough.
So that is my question. What is your take on these three options?
Freyshof
https://www.sacred-texts.com/hin/rigveda/index.htm This is an old and free translation of the Rig Veda. There has been made a newer translation, which is supposed to be much better, but it is very expensive and copyrighted.
Freyshof
I will briefly add this: In this translation of the Rig Veda, the naivity is striking. Partly because this is from the bronze age, partly because this is a characteristic of paganism. It will always be very practical and naive. Just an interesting thought.
RSS Feed
