Da har jeg offisielt avsluttet min politiske kanal, etter at den politiske siden jeg frekventerte i Norge ble nedlagt. De som vet, vet. De som ikke vet hva jeg snakker om etterlates best i mørke. Samtidig avslørte jeg mitt ansikt og i praksis min identitet, fordi jeg lenge har hatt som et underliggende ønske å gjøre dette. Alt i henhold til min natur som kaotisk nøytral, fordi jeg gjerne vil snu ting på hodet. Først jobbet jeg med å skjule min identitet, selv om jeg la igjen masse spor som kunne googles frem i henhold til mitt underliggende ønske. Nå som alt er over avslørte jeg alt, uten at jeg bryr meg om eventuelle konsekvenser.
Fikk en del pepper for dette. En person som hadde sett videoene mine og blitt begeistret, ville absolutt ha meg med på samarbeidsprosjekter og sine podcasts. Jeg skulle altså bli en politisk aktivist den dagen jeg avslutter min karriere som politisk aktivist, alt i henhold til vedkommendes vilje og ønsker.
Jeg vet ikke hva det er jeg gjør som får folk til å respektere meg så lite, for det er alltid sånn. Folk lytter ikke til det jeg sier, men skal absolutt gjøre meg til seg. Dette var et ekstremt blatant eksempel, må jeg si. "Jeg avslutter min skikarriere - Kom og bli med på skiløp."
Det er mulig jeg var altfor krass, for da jeg skulle legge frem forklaringen på mitt valg, døde internett, og hele min velskrevne og forseggjorte kommentar forsvant. Det er bare meg disse tingene skjer med. Jeg måtte altså legge frem hele argumentet på en kursorisk måte, når jeg i praksis hadde gurglende raserianfall. Dette er forskjellen på en INTP-T(urbulent) som meg og en INTP-A(ssertive) som vedkommende er. De kan aldri forstå hvordan det er å kjenne fysisk lidelse på grunnlag av sine nerver.
Kortest fortalt er mitt argument dette. Jeg har ikke egenskapene som skal til for å lykkes som podcaster, og virksomheten avgir for liten gevinst. Dessuten er tidsånden mot meg og det finnes ingen politisk løsning. Begivenhetene vil uansett gå sin gang, samme hvilke copes vi tyr til og hva vi forteller oss selv. Jeg er heller ingen verdslig mann på den måten. Jeg er en esoterisk tenker og har andre oppgaver.
For å gjengi hva jeg skrev, uten å gjengi vedkommende. Man får gisten av argumentet:
Kommentar 1: Jeg går til det stedet jeg kom fra, tilbake til skyggene. Jeg tror jeg best kan arbeide med de tingene jeg tror på gjennom det esoteriske, ikke dette formatet med sære podcasts svært få bryr seg om.
Kommentar 2: Uff, youtube drepte kommentaren min akkurat da jeg skulle poste. Må skrive alt på nytt, svært forkortet. Interessant det du får til, og jeg takker for tilbudet. Men det står til rimelighet at jeg ikke vil begynne som politisk aktivist den dagen jeg slutter som politisk aktivist. Som jeg har sagt, jeg slutter som politisk aktivist fordi jeg A) Vinner ikke frem grunnet tidsånden og egne personlige kvaliteter. B) Politisk aktivisme fortærer meg og gjør at jeg ikke kan fokusere på min essensielle kjerneoppgave innen kunst og filosofi. Jeg er ingen karismatiker, populist eller engang en verdslig anlagt mann. Jeg er en slags mystiker. Som så mange andre er jeg fortvilet over det som nå skjer, men er maktesløs. Sterkere menn enn meg, blant annet Slåttavik, har måttet gi tapt på den politiske arenaen. Og ja, han er sterkere. Jeg kan ingenting annet enn å være sannferdig. Min oppgave er uansett en annen, og jeg kan ikke utslette meg selv for de tingene ikke engang supermenn får til. Sleng meg heller en epost, så jeg har deg i systemet. Så tar jeg kontakt den dagen det skulle bli aktuelt, og det er et stort om. Jeg er utbrent med dette, og det kan bli mange år til, om i det hele tatt.
Kommentar 3: En ørliten selvmotsigelse i uttalelsen din. Poenget er at det ikke er et pinglete valg. Det er det riktige valg. Det er bare ikke det valget som faller inn under dine kriterier. - Her presterte vedkommende å si at han respekterte mitt valg, men at han syntes jeg var pinglete. Denne kommentaren har forsvunnet. Huff, som jeg hater Youtube.
Kommentar 4: Som sagt, mann, når jeg lager en video der jeg slutter som politisk aktivist og podcaster, og oppgir grunnene for dette, må jeg ha såpass til integritet at jeg ikke reverserer min avgjørelse bare fordi noen sier det. Hvis jeg hadde kunnet gjøre noe med situasjonen, ville jeg gjort det, men det er utenfor evnen til noen mann. Det er slik jeg ser det. Dette betyr ikke at man skal gi opp, men situasjonen nå handler om å bringe frøet inn i fremtiden. Det er en form for ego og cope når man tenker at man skal snu situasjonen, når fienden eier alle institusjoner og tar livet av oss dag for dag. Evola kunne ikke stoppe det, og jeg er ikke Evola.
Kommentar 5: Utover det vil jeg si at du er blendet av idealisme, som mange av ditt slag. Det er antakelig et nordisk trekk. Det resulterer i at du ser de tingene du vil se. Du ser ikke meg med et klart og sobert blikk. Et INTP-råd. Ta fem steg tilbake og se igjen. Ta fem nye steg og se en gang til. Kanskje vil du da se at det er som jeg sier.
Kommentar 6: Jeg ser deg gjerne lykkes, det ville vært til stor hjelp. Jeg kan bare ikke være med på ferden. Dessuten gjør jeg nå det beste jeg kan gjøre for vår sak, men dette må jeg gjøre som esoterisk tenker og filosof. Du kjenner deg selv bedre enn jeg kjenner deg. Din arena er antakelig politisk virksomhet. Men da burde du levne meg den ære at jeg faktisk kan tenkes å ha et innblikk i meg selv og tingenes tilstand. Folk pleier å ha grunner for sine valg, selv om noen av disse grunnene er usette.
Saken er at jeg kjenner godt til mennesketypen, for jeg har vært utfor denne typen for INTP før. Svært mange INTPer er preget av en sterk idealisme. Så er det bare det at det er ikke jeg. Jeg deler ikke denne type natur. Alt i alt synes jeg dette er et brutalt utslag, fordi denne idealismen gjør at vedkommende ikke lytter til noe av det du har å si, og egentlig ikke har respekt for deg i det hele tatt. På en måte er det snakk om det samme enderesultatet som narsissisme. En narsissist ser deg bare som en forlengelse av seg selv grunnet en emosjonell umodenhet, egentlig en sårbarhet. Denne form for idealisme er kanskje en intellektuell form for umodenhet, idet man ikke forstår og godtar at andre mennesker har andre perspektiver, en annen natur og egne grunner til det man gjør.
Det beste jeg kan si er at vedkommende antakelig (kanskje?) mener det godt, og at jeg var preget av internettproblemet og mine sterke nerver. Hvorom allting er kan jeg ikke la vedkommende eller noen andre for den del, overstyre meg. De forsøker tydeligvis stadig, og jeg trodde jeg hadde gjort disse tingene klart nok innen nå. Hva er det som skal være klart? Jo, noe som dette: Jeg gjør nøyaktig som jeg vil. Jeg har mine egne mål som du ikke forstår, og gjør det som er nødvendig å gjøre for å nå disse målene.
Jeg tjener vår sak best ved åfølge min visjon og natur, ikke ved å gi kast på all integritet "at the drop of a hat." Ja, det er noe i det. Grunnen til noe av mitt sinne er fordi vedkommendes primitivitet viste seg så altfor tydelig. Primitive INTPer finnes de også. Jeg er et offer for menneskers primitivitet og vil ikke ha det.
Jeg er en esoterisk tenker og må være en esoterisk tenker. Jeg er på alle måter som Griffith i Berserk-serien, det er derfor den scenen der han snakker om sin drøm er så sterk for meg. På samme måte som han vil ha en venn som forsvarer sin drøm, endog mot ham, må han også forsvare sin drøm når andre vil ta den bort. En venn må vite å holde avstand, ja, man kan kanskje si at en venn for Griffith og meg kjennetegnes av sin avstandstagen og distanse. Beundre ildfuglen. Ikke røre ildfuglen. Mitt problem er kanskje at jeg forklarer meg i beste mening overfor de som er for primitive til å forstå meg. De to siste gangene dette har skjedd, har det vært med INTPer.
Fikk en del pepper for dette. En person som hadde sett videoene mine og blitt begeistret, ville absolutt ha meg med på samarbeidsprosjekter og sine podcasts. Jeg skulle altså bli en politisk aktivist den dagen jeg avslutter min karriere som politisk aktivist, alt i henhold til vedkommendes vilje og ønsker.
Jeg vet ikke hva det er jeg gjør som får folk til å respektere meg så lite, for det er alltid sånn. Folk lytter ikke til det jeg sier, men skal absolutt gjøre meg til seg. Dette var et ekstremt blatant eksempel, må jeg si. "Jeg avslutter min skikarriere - Kom og bli med på skiløp."
Det er mulig jeg var altfor krass, for da jeg skulle legge frem forklaringen på mitt valg, døde internett, og hele min velskrevne og forseggjorte kommentar forsvant. Det er bare meg disse tingene skjer med. Jeg måtte altså legge frem hele argumentet på en kursorisk måte, når jeg i praksis hadde gurglende raserianfall. Dette er forskjellen på en INTP-T(urbulent) som meg og en INTP-A(ssertive) som vedkommende er. De kan aldri forstå hvordan det er å kjenne fysisk lidelse på grunnlag av sine nerver.
Kortest fortalt er mitt argument dette. Jeg har ikke egenskapene som skal til for å lykkes som podcaster, og virksomheten avgir for liten gevinst. Dessuten er tidsånden mot meg og det finnes ingen politisk løsning. Begivenhetene vil uansett gå sin gang, samme hvilke copes vi tyr til og hva vi forteller oss selv. Jeg er heller ingen verdslig mann på den måten. Jeg er en esoterisk tenker og har andre oppgaver.
For å gjengi hva jeg skrev, uten å gjengi vedkommende. Man får gisten av argumentet:
Kommentar 1: Jeg går til det stedet jeg kom fra, tilbake til skyggene. Jeg tror jeg best kan arbeide med de tingene jeg tror på gjennom det esoteriske, ikke dette formatet med sære podcasts svært få bryr seg om.
Kommentar 2: Uff, youtube drepte kommentaren min akkurat da jeg skulle poste. Må skrive alt på nytt, svært forkortet. Interessant det du får til, og jeg takker for tilbudet. Men det står til rimelighet at jeg ikke vil begynne som politisk aktivist den dagen jeg slutter som politisk aktivist. Som jeg har sagt, jeg slutter som politisk aktivist fordi jeg A) Vinner ikke frem grunnet tidsånden og egne personlige kvaliteter. B) Politisk aktivisme fortærer meg og gjør at jeg ikke kan fokusere på min essensielle kjerneoppgave innen kunst og filosofi. Jeg er ingen karismatiker, populist eller engang en verdslig anlagt mann. Jeg er en slags mystiker. Som så mange andre er jeg fortvilet over det som nå skjer, men er maktesløs. Sterkere menn enn meg, blant annet Slåttavik, har måttet gi tapt på den politiske arenaen. Og ja, han er sterkere. Jeg kan ingenting annet enn å være sannferdig. Min oppgave er uansett en annen, og jeg kan ikke utslette meg selv for de tingene ikke engang supermenn får til. Sleng meg heller en epost, så jeg har deg i systemet. Så tar jeg kontakt den dagen det skulle bli aktuelt, og det er et stort om. Jeg er utbrent med dette, og det kan bli mange år til, om i det hele tatt.
Kommentar 3: En ørliten selvmotsigelse i uttalelsen din. Poenget er at det ikke er et pinglete valg. Det er det riktige valg. Det er bare ikke det valget som faller inn under dine kriterier. - Her presterte vedkommende å si at han respekterte mitt valg, men at han syntes jeg var pinglete. Denne kommentaren har forsvunnet. Huff, som jeg hater Youtube.
Kommentar 4: Som sagt, mann, når jeg lager en video der jeg slutter som politisk aktivist og podcaster, og oppgir grunnene for dette, må jeg ha såpass til integritet at jeg ikke reverserer min avgjørelse bare fordi noen sier det. Hvis jeg hadde kunnet gjøre noe med situasjonen, ville jeg gjort det, men det er utenfor evnen til noen mann. Det er slik jeg ser det. Dette betyr ikke at man skal gi opp, men situasjonen nå handler om å bringe frøet inn i fremtiden. Det er en form for ego og cope når man tenker at man skal snu situasjonen, når fienden eier alle institusjoner og tar livet av oss dag for dag. Evola kunne ikke stoppe det, og jeg er ikke Evola.
Kommentar 5: Utover det vil jeg si at du er blendet av idealisme, som mange av ditt slag. Det er antakelig et nordisk trekk. Det resulterer i at du ser de tingene du vil se. Du ser ikke meg med et klart og sobert blikk. Et INTP-råd. Ta fem steg tilbake og se igjen. Ta fem nye steg og se en gang til. Kanskje vil du da se at det er som jeg sier.
Kommentar 6: Jeg ser deg gjerne lykkes, det ville vært til stor hjelp. Jeg kan bare ikke være med på ferden. Dessuten gjør jeg nå det beste jeg kan gjøre for vår sak, men dette må jeg gjøre som esoterisk tenker og filosof. Du kjenner deg selv bedre enn jeg kjenner deg. Din arena er antakelig politisk virksomhet. Men da burde du levne meg den ære at jeg faktisk kan tenkes å ha et innblikk i meg selv og tingenes tilstand. Folk pleier å ha grunner for sine valg, selv om noen av disse grunnene er usette.
Saken er at jeg kjenner godt til mennesketypen, for jeg har vært utfor denne typen for INTP før. Svært mange INTPer er preget av en sterk idealisme. Så er det bare det at det er ikke jeg. Jeg deler ikke denne type natur. Alt i alt synes jeg dette er et brutalt utslag, fordi denne idealismen gjør at vedkommende ikke lytter til noe av det du har å si, og egentlig ikke har respekt for deg i det hele tatt. På en måte er det snakk om det samme enderesultatet som narsissisme. En narsissist ser deg bare som en forlengelse av seg selv grunnet en emosjonell umodenhet, egentlig en sårbarhet. Denne form for idealisme er kanskje en intellektuell form for umodenhet, idet man ikke forstår og godtar at andre mennesker har andre perspektiver, en annen natur og egne grunner til det man gjør.
Det beste jeg kan si er at vedkommende antakelig (kanskje?) mener det godt, og at jeg var preget av internettproblemet og mine sterke nerver. Hvorom allting er kan jeg ikke la vedkommende eller noen andre for den del, overstyre meg. De forsøker tydeligvis stadig, og jeg trodde jeg hadde gjort disse tingene klart nok innen nå. Hva er det som skal være klart? Jo, noe som dette: Jeg gjør nøyaktig som jeg vil. Jeg har mine egne mål som du ikke forstår, og gjør det som er nødvendig å gjøre for å nå disse målene.
Jeg tjener vår sak best ved åfølge min visjon og natur, ikke ved å gi kast på all integritet "at the drop of a hat." Ja, det er noe i det. Grunnen til noe av mitt sinne er fordi vedkommendes primitivitet viste seg så altfor tydelig. Primitive INTPer finnes de også. Jeg er et offer for menneskers primitivitet og vil ikke ha det.
Jeg er en esoterisk tenker og må være en esoterisk tenker. Jeg er på alle måter som Griffith i Berserk-serien, det er derfor den scenen der han snakker om sin drøm er så sterk for meg. På samme måte som han vil ha en venn som forsvarer sin drøm, endog mot ham, må han også forsvare sin drøm når andre vil ta den bort. En venn må vite å holde avstand, ja, man kan kanskje si at en venn for Griffith og meg kjennetegnes av sin avstandstagen og distanse. Beundre ildfuglen. Ikke røre ildfuglen. Mitt problem er kanskje at jeg forklarer meg i beste mening overfor de som er for primitive til å forstå meg. De to siste gangene dette har skjedd, har det vært med INTPer.
Uansett er jeg nød til å legge denne ballen død nå. Jeg har ikke tid til flere forklaringer. I morgen (egentlig i dag) kveld skal jeg ha nok en 5timers podcast med mine religiøse hedninger, og jeg må skrive notater før det. Dagen etter må jeg jobbe, og neste dag der igjen. Jeg ser mange Fjordland i min umiddelbare fremtid. Bare det ikke blir en Fjordman. Han er utrolig nok enda mer utstøtt i dette landet enn selv det jeg er.
Edit: Nei, tenkte litt. Vedkommende er nok narsissist. Kan skrive litt om dette, men akkurat nå har jeg ikke tid.
Edit: Nei, tenkte litt. Vedkommende er nok narsissist. Kan skrive litt om dette, men akkurat nå har jeg ikke tid.
RSS Feed
