TRANAAS
  • Oppdag
    • Filosofi >
      • Det forsterkede ønske (2019)
      • Siste sannsiger i vest
    • Romaner >
      • Jotunkvad (2020) >
        • Tilbakemeldinger (spoilers)
      • Den som skal våkne (2012) >
        • Intervjuer >
          • Intervju i Namdalsavisa
          • Intervju i Nordlys
        • Tilbakemeldinger >
          • Anmeldelse i studentavisen Utropia
          • Forhåndsomtale i studentavisen Utropia
          • Anmeldelse fra ebokhyllami
          • Omtale på Bokelskere
          • Wiktionary + Wordsense
      • Ørnens klør (2006-2009)
      • Blodrøde stjerner (2004-2006)
      • Ufullstendig >
        • Lysalvspråk >
          • Concept art
        • Unge herre
    • Journaler >
      • Sol invictus >
        • Konseptalbum
      • Demonjournalen
    • Parodier >
      • Hva som egentlig foregår i Tromsø >
        • Reaksjoner
    • Kortfortellinger >
      • Kriminelt sinnssyk (Del av Neohedning ca. 2004)
    • Prosadikt >
      • Hyllest til guder >
        • Fortuna
        • Chiron
        • Mars
        • Frøya
        • Merkur
        • Minerva
      • Ja til krig
    • Dikt >
      • Den fryktelige galge
      • Jeg som er motsatt
      • Lytt, du unge
      • Vintergrønn
      • Danseren på avgrunnen
      • LYSALVHEIMENSHERREVELDE
      • Da lyset var mykt
      • Spør herberget
      • Mithras trofaste
      • Alvespråk
      • Grusomme blomst
      • Natten synger ...
      • Det hvite skrømt
      • Stemmer fra de falne tårn
      • Tank Commander 1943
      • Spitfire
      • Bønn til materien
      • Slange
      • Våpen
      • Eg veit eit hi
      • I et nakent land
      • Garm's Tale ...
      • I woke
      • Slangens røst (gjendiktning)
      • Kirsebærblomsten (gjendiktning)
    • Podcast
  • Blogg
  • Om Tranås
    • Bibliografi
    • Venner >
      • Stian Mikael Landgaard
      • Psyence
    • Om fritenkning

Min egen verste fiende

5/23/2020

2 Comments

 
Jeg kom over begrepet lacheisme, et noe obskurt konsept innen psykologien. Kortest fortalt stammer begrepet fra lachesis, gresk loddkasting, og dette er også navnet på den andre av de tre skjebnegudinnene. Det er hun som forvalter mengden tråd til livsveven. I Norrøn sammenheng er navnet på denne gudinnen Verdandi, rådende over nåtiden. Psykologisk sett betyr lacheisme å lengte etter katastrofe og ødeleggelse for at man skal finne mening, og for at ting skal bli brakt i klarhet, antakelig så man skal se hva som er viktig.

Med tanke på de tingene jeg gjør mot meg selv, både som vane og uvane, og de skadene jeg spontant påfører meg selv, uten grunn, hensikt og mening, er det nærliggende å tenke at lacheisme er en virkende kraft hos meg. Sist ramponerte jeg mitt eget kne, uten grunn, og jeg som alltid har hatt gode ben/mobilitet.

Man kan bruke andre fortolkninger. For eksempel den jungianske skygge, eller Nietzsches tese om at i tider i fred, går den krigerske til angrep på seg selv. Alt dette er logiske muligheter, men det har slått meg at dette er nettopp bare det, fortolkninger, som stammer fra langt mer enkle kjensgjerninger. Hva er egentlig krigerskhet? Jo, det at man har lavt dopamin og serotinin i hodet. Det passer jo utmerket for meg. Jeg er grunnleggende ulykkelig. I Jungiansk sammenheng kan man snusfornufte og rasjonalisere det man vil. Hva betyr grunner? Tilslutt vil kompensasjonen bli langt verre enn den opprinnelige grunn. Fortiden er uten mening, fremtiden uten hensikt. Nåtiden er en irreduktiv masse som bare hender.

Alt dette peker frem til en kjensgjerning jeg formulerte for meg selv i går: Tenkning defineres av inabilitet. For det tenkende sinn kan ingen mening og intet begrep nås.

Dette er en tese med en viss filosofisk kraft. Men ingen interesserer seg for filosofi lenger. Det er en fordummet arbeiderklasse, og fiender av det vakre, en livsfiendtlig gjeng marxister som har kapret alle intitusjoner og ekskluderer alle andre enn seg selv. Så hvorfor holder man egentlig på? Nordmenn er ikke et kulturfolk, og blant de 4 millioner nordmenn er det ingen som kan forstå en person som IKKE er en protestant. Kompetanse til å skifte kultursfære har jeg ikke.

Ifølge mitt enneagram er jeg altså en 5w4, og da svarer man ja på utsagnet: Livet fremstår som for grusomt. Det er jeg helt enig i. Det er ingen mening, ingen hensikt bak disse egenangrepene på meg selv, og hvis jeg finner en mening, er jeg ikke tenkende.

Utover det: Teknisk sett er mine sorger for banale, for gjentakende, for grusomme og for enegyldig negative til å kunne presenteres i litteraturen.

For oss som ikke er istand til å stifte en familie, finne en hensikt, eller arbeide med noe over tid, (for da må man ha en hensikt) gjenstår bare hitten fra rusmiddelet man hadde i øyeblikket. Ved ettertanke: Man tvinges inn i impotent narsissisme.

Sånn sitter da altså Lachesis, eller Verdandi. Er det rart jeg hater alle guder?



2 Comments
Landgaard
5/27/2020 07:53:08 am

Denne linjen traff meg: "Teknisk sett er mine sorger for banale, for gjentakende, for grusomme og for enegyldig negative til å kunne presenteres i litteraturen."

Jeg har tenkt/fryktet det samme selv. Ikke at våre sorger sammenfaller fullstendig, men til en viss grad gjør de det, og det er på dem vi begge søker å kapitalisere. Min debutroman var bygget på en sorg og et sinne jeg hadde, og takket være tidsånden kunne jeg utgi den. Men alt jeg har forsøkt å gjøre i ettertid, har strandet, for mine sorger har ikke vært comme-il-faut. Alternativt evner vi ikke å gi uttrykk for dem på en tilstrekkelig litterær måte. Jeg holder begge muligheter åpne, enn så lenge.

Reply
Øystein Tranås Kristiansen link
5/27/2020 09:05:02 am

Det var vel du som sa at all litteratur er dømt til å være stylisert, mens virkeligheten er irreduktiv. Og ja, det er forskjell på lidelse. Lidelsen må kunne kommuniseres, være forståelig/sympatisk/relaterbar og komme fra en godkjent offergruppe. Der river nok jeg på alle trinn.

Reply



Leave a Reply.

    Author

    Tenkeren som kan tenke og siste sannferdige mann i vest. En større erotiker enn Sokrates og Sade, og den som har utkjempet kriger lenge før noen kunne forstå og akseptere at det var en krig. Det skrikende blod og skjebnen, det er Tranås

    Archives

    January 2021
    December 2020
    November 2020
    October 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    November 2019
    July 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018
    July 2018
    May 2018
    March 2018
    February 2018
    September 2017
    August 2017

    Categories

    All
    Ares
    Eros
    Filosofi
    Generelt
    Litteratur
    Musikk
    Parodi
    Podcast
    Praktikk

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.