Min firedelte sjel som musikk

Jeg har kommet frem til at min sjel essensielt sett er firedelt. Disse delene kan for et overfladeblikk synes å stå i motsetning til hverandre, men det det store liv forstår er at det tilsammen danner et større hele. Og hva er summen? Noe som ikke har eksistert på jorden før. En ny og annen rase som kan leve der skogene er dype og skyggene strekker seg forbi en tumlende horisont.

På grunn av mine, eh, mange tilbøyeligheter vet jeg at jeg er en libertiner. Jeg er i det store og hele fullstendig amoralsk. Ikke at jeg ville skade noen med vilje grunnet slike aktiviteter, med mindre jeg vil skade dem. Det er mer å regne som utilsiktet skade. På den annen side må en massehenrettelse ad nødvendighet romme noen knuste egg. 

De kunne ikke ha skaffet en mer muskuløs type til den musikkvideoen. Heldigvis er han en slave, ellers ville jeg muligens følt meg mindreverdig.

I mitt hjerte er jeg en anarkist. Men da en anarkist uten slavemoral, og uten noe politisk rammeverk. Absolutt ingen forteller meg hvem jeg er, hva jeg tenker, føler og mener, og jeg bestemmer hva jeg gjør eller ikke gjør med de ressursene som står til disposisjon. Det er ingen handlemåte jeg vil forby meg selv eller andre, men jeg vil heller ikke forby konsekvensene av disse handlingene, fordi siden konsekvensene er knyttet til handlingene, måtte dette ad nødvendighet medføre at man forbød handlingen i seg selv.

Paradoksalt nok forbyr jeg meg selv å være en pragmatiker, da dette er et tegn på svakhet. De riktige handlinger og valg er harde. 

Denne sangen rommer sin andel slavemoral. Som å være medlem av KKK skulle være et problem. Det er litt av sjarmen med sørstatene, tenker jeg. Men "I won't do as you tell me," kan jeg absolutt skrive under på.

Hva skal man kalle dette? Religiøs og tradisjonel idealisme det nærmeste jeg kommer, med et symbolistisk tilsnitt i kunsten og, eh, representasjonen av gudinnebildene. Jeg tror på tradisjon, på renhet, og på de riktige valgene, som er harde. Jeg tror også at en verdig mann kan ofre noe, endog livet. Kamikaze-pilotene er de edleste sjeler jeg og noen andre har bevitnet. Tradisjon taler om det som historisk sett har fungert, og våre forfedres ånd som springer fra blod.

Purcell er en stor komponist fra verdens til nå største folkeslag, Anglo-Sakseren. Bare synd jødene og kristen-germansk dumhet har brakt dem til randen av utryddelse.

Jeg er også en renspikket fascist. Dette fordi jeg tror på styrke, på dynamikk, på lynende handling og til en viss grad på hierarki. Jeg er gjennom-militant i mine disposisjoner, og mener styrke og militærmakt rettferdigjør alt. Den som vinner, vinner, og da må man ha den beste og mest fanatiske hæren, og den beste disiplinen. Historisk sett er den fascismen som Mussolini oppfant noe tull, jeg sier som Evola, jeg står over fascistene, fordi jeg er en super-fascist. En absolutt stat bør man unngå, her enes både Nietzsche og Stevens.

Denne sangen er rigid og taler om denne plutselige handling. Den bærer også imageriet til den overstrømmende solgud, noe som er mitt hjerte kjært. Solen er så sterk at den aldri kan røres eller påvirkes. Den gjør sitt diktat fra øyeblikk til øyeblikk, og det er alt.

Så det er linjen. Røft regnet er jeg 25% libertiner, 25% anarkist, 25% religiøs, 25% fascist. En venstrejournalist ville selvfølgelig ikke representere meg riktig i denne sak, og enten hoppe på en av disse definisjonene (gjett hvilke?) eller bruke noen av mine uttalelser mot meg. Jeg nærer da også et intenst hat mot venstresiden, av både prinsipielle og dypt personlige grunner. Måtte gudene forbanne dem.