Det har forøvrig gått opp for meg at mine dansedamer består av respektivt kvinnelige artister (sangere) rendyrkede dansere, og skuespillerinner. Av disse er nok danserinnerne mest "classy" om du kan si det på den måten. På noen områder lønner det seg nok å rendyrke seg.
Forøvrig er det utrolig for meg hvordan mainstream synes å glemme de terter som var store selv ved gårsdagen. For mainstreamen er det som om det aldri har eksistert. Det er nok kvinners store lidelse dette, iallfall vakre kvinner. Samtidig viser det hva normies er laget av, svikefulle hunder der de er. Jeg er ikke på den måten. Lenge etter at bildet er borte, vil jeg huske det.
Så! La oss komme til saken. Her er noe av den vellykkethet jeg hevder å påberope meg, og med det (disse tingene henger sammen) noe av det som har litt klasse over seg.
Girls Aloud representerer jo det ypperste av Anglo-Saksiske damer. Det ligger så langt tilbake i tid, og jeg husker det knapt, men i en av mine journaler skulle jeg vel skrive om hvordan kvinner fra "loveristiske" og "fighteristiske" nasjoner arter seg annerledes. Frankrike med sin mykhet og sitt skjønnhetstyranni kan sies å være et "loveristisk" land. Anglo-Sakserne med sin direktehet og sin hardnesede sadisme er helt klart fightere. På den måten arter kvinnene deres seg mer direkte også, tenker jeg. Litt som Valkyrjer fremfor nymfer. Det gjelder å holde tungen rett i munnen (eller ikke). Linjene er også renere fremfor å være lag på lag med folder.
Siden jeg er militant og en fighter selv, er det nok den slags kvinne jeg foretrekker.
Ja, videokvaliteten er meget dårlig, men dette er materiale som ligger 50-60 år tilbake i tid. Fordelen er at man ikke får noe gnål med copyright i denne vår gjennomregulerte tidsalder. Regulering dreper forøvrig all frihet og med det, kunsten. Ironien er at det som ble laget på tidlig 2000-tall ikke var stort bedre. Dessuten, perfeksjon var aldri hensikten, det er det imperfekte i seg selv som viser til det store bilde. Hvis man ser nøye etter, er heller ikke dansen helt symmetrisk. Nettopp. Kaos og orden hører sammen. De skal aldri forekomme alene. Selve klippet er så kort at jeg måtte klippe det opp og reversere enkelte deler, og sette det sammen på en måte som delvis skjuler reverseringen. Dette var nødvendig, gir denne delvise imperfeksjon som peker mot gudinnebildet, som sagt, og gir samtidig dansen et overjordisk preg. Kunne tenke meg å bruke denne enten til min aforismesamling eller artikkelen om det forsterkede ønske, fordi hvis man ser tekst og dans i sammenheng, er dette sannelig mitt forsterkede ønske representert. En herregård hvor solkongen sitter og drikker honningbedugget mjød, mens hestene springer innenfor innhengningen og kvinnene løper barbrystet utenfor, eller var det motsatt?