Mine dansedamer - del 2

Alt jeg tar i blir ikke til gull. Det gjelder å foredle seg, en gjenkommende tematikk i disse dager, siden jeg ønsker å legge mine juvenile trekk fra meg, og som alltid, bli en annen. Tenkte jeg skulle fortsette min serie med gudinnevideoer, men da kun med det jeg virkelig synes å ha noe for seg, ikke de siklende vulgaritetene og det som på ulikt vis er mindre vellykket.

Det har forøvrig gått opp for meg at mine dansedamer består av respektivt kvinnelige artister (sangere) rendyrkede dansere, og skuespillerinner. Av disse er nok danserinnerne mest "classy" om du kan si det på den måten. På noen områder lønner det seg nok å rendyrke seg.

Forøvrig er det utrolig for meg hvordan mainstream synes å glemme de terter som var store selv ved gårsdagen. For mainstreamen er det som om det aldri har eksistert. Det er nok kvinners store lidelse dette, iallfall vakre kvinner. Samtidig viser det hva normies er laget av, svikefulle hunder der de er. Jeg er ikke på den måten. Lenge etter at bildet er borte, vil jeg huske det.

Så! La oss komme til saken. Her er noe av den vellykkethet jeg hevder å påberope meg, og med det (disse tingene henger sammen) noe av det som har litt klasse over seg.

Atter har vi mine gjenkommende Girls Aloud, denne gangen satt til militante toner. Skjønnhet og militantisme henger jo sammen på mer sublime måter enn vi kan ane. Det er nok å si at militantisme skaper skjønnhet, og at skjønnheten er det som igjen motiverer militant virksomhet.

Girls Aloud representerer jo det ypperste av Anglo-Saksiske damer. Det ligger så langt tilbake i tid, og jeg husker det knapt, men i en av mine journaler skulle jeg vel skrive om hvordan kvinner fra "loveristiske" og "fighteristiske" nasjoner arter seg annerledes. Frankrike med sin mykhet og sitt skjønnhetstyranni kan sies å være et "loveristisk" land. Anglo-Sakserne med sin direktehet og sin hardnesede sadisme er helt klart fightere. På den måten arter kvinnene deres seg mer direkte også, tenker jeg. Litt som Valkyrjer fremfor nymfer. Det gjelder å holde tungen rett i munnen (eller ikke). Linjene er også renere fremfor å være lag på lag med folder.

Siden jeg er militant og en fighter selv, er det nok den slags kvinne jeg foretrekker.

Snakkende om vellykkethet, denne er så vellykket at det er smertefullt. Dette er også rendyrkede dansedamer i form av Pan's People, så man slipper å kombinere miming i sin remediering av ny musikk. Sangen er Italiensk høykultur og damene har rent Anglo-Saksisk blod. What's not to like? Hører jeg noen klagemål i den retning blir resultatet henrettelse.

Ja, videokvaliteten er meget dårlig, men dette er materiale som ligger 50-60 år tilbake i tid. Fordelen er at man ikke får noe gnål med copyright i denne vår gjennomregulerte tidsalder. Regulering dreper forøvrig all frihet og med det, kunsten. Ironien er at det som ble laget på tidlig 2000-tall ikke var stort bedre. Dessuten, perfeksjon var aldri hensikten, det er det imperfekte i seg selv som viser til det store bilde. Hvis man ser nøye etter, er heller ikke dansen helt symmetrisk. Nettopp. Kaos og orden hører sammen. De skal aldri forekomme alene. Selve klippet er så kort at jeg måtte klippe det opp og reversere enkelte deler, og sette det sammen på en måte som delvis skjuler reverseringen. Dette var nødvendig, gir denne delvise imperfeksjon som peker mot gudinnebildet, som sagt, og gir samtidig dansen et overjordisk preg. Kunne tenke meg å bruke denne enten til min aforismesamling eller artikkelen om det forsterkede ønske, fordi hvis man ser tekst og dans i sammenheng, er dette sannelig mitt forsterkede ønske representert. En herregård hvor solkongen sitter og drikker honningbedugget mjød, mens hestene springer innenfor innhengningen og kvinnene løper barbrystet utenfor, eller var det motsatt?

Skulle egentlig poste en annen variant av denne (med en annen sang) men det er nok en grunn til at jeg har unnlatt å legge den ut alternative versjonen. Tematikken for dansedamene er som sagt Anglo-Saksisk, men den uforlignelige Blümchen er kan hende enda bedre. Hun er halvt tysk, halvt kroatisk. Uten å avsløre for mye er dette en konstellasjon som også skal brukes i et bokverk. Nøkkelen er altså et krigersk fjellfok som kan motvirke de feighetstypuser og samarbeidstypuser som de nordlige folkeslagene har blitt under protestantismens påvirkning ...