Mine slem-damer

Som man vet er jeg en slags dionysier som alltid søker meg opp mot høydepunktet, ytterpunktet og stedet med mest intensitet. Som en neger-rapper orker jeg ikke forholde meg til en symfoni, men høster bare ut de beste delene som jeg spiller i en loop. En gang snakket jeg med en type som var svært opptatt av film. Jeg våget ikke å si at jeg aldri hadde sett filmen Eyes Wide Shut. Jeg hadde bare spolt meg frem til sex-scenene. Det er forsåvidt sant ennå. Hvorfor skulle jeg ønske å forholde meg til masse folk som bare snakker om følelser og forhold og drit?

I alle tilfeller, dette må være det ypperste av det jeg kaller slem-damer, eller B-typen kvinne, altså tøsen. For referanse. A-typen er en uskyldskvinne, og C-typen er en farligkvinne, med eller uten saks. Denne sangen må være høydepunktet av en viss type disco-musikk. Du får det bare ikke bedre, til punktet at visse remixes kan brukes til å entre en hypnotisk tilstand, noe vi skal snakke om senere. En del av meg hadde nok virkelig hørt til på åttitallet, gitt nok penger og kokain (og helse).

Men det er nettopp det. Jeg var solgt fra første stund av. Se bare her:

Det er jo mitt forsterkede ønske i rendyrket drakt. Bandets selling point er at de består av nettopp en blondine, en brunette og et rødhår, akkurat i de kategoriene jeg kan like best. Ting må stå på linje, ellers blir jeg gal. Det ville vel også gjelde konfirmanter ... he he. Men nå er det vel like før jeg ejakulerer over en nyspadd grav.

Og ellers? ... Jeg har alltid vært fascinert av langbente kvinner. Jeg har korte ben selv. Antakelig et vitnesbyrd om en slags artsvilje i virksomhet. Disse dansedamene er virkelig langbente, ser jeg. De ville vel snudd meg rundt i gangen og sendt meg hjem med et klaps på baken og et fnis, uten at jeg med det søker å vekke mitt eget raseri.

Advarsel. Her kommer en autistisk liste med kommentarer under på noen av videoene. Noen av disse er samme forestilling i ulikt videoformat. Jeg har aldri underskrevet en kontrakt, osv.

Dette må vel være den definitive utgaven av forestillingen, men ikke sangen. Liker blond-damens scenenærvær her. Dessverre er videoen merket av et vannmerke, betegnende nok "Moms." Dette kunne jo vært moren til en del av oss. Denne versjonen finnes heller ikke i andre utgaver som jeg kan se nå.

Dette er tydeligvis en full konsert med bertene. Får vel se den med tid og stunder.

Dette er en kul remediering laget av en privatperson. Irriteres fortsatt over vannmerker, men what gives. Det skal innrømmes at jeg har brukt denne til å lage utgaver som aldri kan vises i offentlighet.

Det er et slags sidespor, men jeg pleier å høre sanger jeg virkelig liker som instrumentalversjon. Det sies at det er et tegn på intelligens. Så jeg har entret hypnotiske tilstander til en slags atonal versjon av denne sangen. Her er en annen sang vi kan sammenligne med, som jeg også virkelig likte. Denne har selvsagt tilsvarende slem-damer:

Nå ser vi bort ifra at denne sjeldne remixen av denne vanskelig tilgjengelige sangen har det frykteligste vannmerke noensinne. Som sagt, en repetetiv beat, som trigger autisten i meg. Men så hørte jeg altså på instrumentalversjonen og ble skuffet. Det var altså for repetetivt. Man trenger lengre sekvenser av repetisjon som helst står i variasjon med hverandre. Således kan den dionysiske hypnosetilstand oppnås.

Det er forsåvidt det jeg mener oppnås her, hvor sangen på et punkt blir "otherwordly" og atonal. Det er vokaldeler, men jeg synes ikke det saboterer så mye. I dette tilfellet fungerer det som en slags forsterkning.

Jau, så i en av mine dager av psykose laget jeg denne "ultimate" utgaven, som en slags hyllest til den fiktive guden Slaanesh. I dette Kali Yugas mørke er som kjent en kvasi-religion virkeligere enn ekte religioner, endog mer virkende. Ikke skyld på meg, dette er bare krefter i virksomhet. Men det er akkurat det. En av mine guder må så avgjort være "The Lord of Excess." Jeg elsker en overflod i alle ting.

Går jeg stort lengre nå vil jeg nok provosere noen og enhver. Og tro meg, det kan jeg nemlig gjøre. Du vet ikke hva som bor i meg. Men til nå har dette ikke skjedd. Jarlen har atter omfavnet verket og delt det hos gråhornet. Her er bildebeviset.

Det er en underlig mekanisme. Jeg beveger meg til stadighet mot grensene for å se hva som skjer, og forventer nærmest å bli kuttet av. Men så blir jeg altså omfavnet. Dette vil være sant også, til et punkt. Hoffnarren vet at vitsene hans må være bitende, men de kan ikke være for bitende. Likesomså med dette. Jarlen er jo fra Nederland og der er de nok på mange måter mer livsomfavnende og dekadente enn disse mumifiserte skapningene som kalles nordmenn. I dette landet har jeg absolutt ingen plass, har det vist seg.

I ettertankens blekhet er Slaanesh-videoen The Golden Ones anti-tese. Han refererte til stadighet til Warhammer 40k universet i gamle dager, men da selvsagt alltid på imperiets side. Så er han da også en goodie two-shoes som er lawful good. Jeg på min side tar parti med en kaos-gud fra helvete, som slukte en galakse av syndige skapninger på et øyeblikk. Ja, ja. Synd at den franchisen er i ferd med å ødelegges av de korrekte, den med. Det gjelder å befatte seg med ting de ikke får kjennskap om.

Utover det er jeg både deprimert og selvmorderisk i disse dager. De tingene jeg gjør er de tingene jeg gjør, fordi de er de eneste tingene jeg kan gjøre. Jeg er heller ikke interessert i "krav" og "meninger" fra andre mennesker. Nå nylig drakk jeg tolv øl iløpet av en hel dag, og endte på underlige steder, både nettmessig og sjelelig. 12 øl er et stort forbruk for meg, selv om jeg brukte lang tid. Sov vel nesten et helt døgn etterpå. Det sier kanskje noe om at min konstitusjon ikke er så stor. Jeg blir helt slått ut av alkohol. Det samme var sant om mitt søskenbarn, husker jeg. Da jeg våknet var fortsatt tråden jeg startet på 4chan aktiv, med diskusjoner og drapstrusler, osv. Det er godt å vite at jeg ennå har det i meg.

Dessverre lider helsa under dette. Jeg drikker energidrikker etter alkoholen. Det er definitivt ikke bra. Og er som sagt depressiv og nærmest selvmorderisk. Det er selvsagt alltid nyuviklinger, men jeg kan ikke ta for meg disse nå. Det jeg tenker er at forandring må komme. Det livet jeg lever er alt annet enn normalt, på måter du ikke engang kan forstå. Jeg må søke meg opp mot de velsignelser som er å finne, for eksempel i kulten til Slaanesh. Tilber jeg normie-guder osv. ender jeg bare med å bli fratatt alt.

Jeg har nå lest en bok av en eller annen kristentypus fra Sverige. Det er interessant å se hvordan lawfuls tenker. Har tre andre bøker av en litt mer avansert grad på listen. Det er viktig å pule fremover med dette og mer. Få orden på mitt vesle kosmos.