Kanskje trivielt for praktikerne blant oss, de som uansett lever logiske og saklige liv. For meg av det av største viktighet. Jeg har endelig fått opp min nye stereo med allting dertilhørende. Mottok øretelefonene idag, og fikk montert pulten på hvis vegne jeg måtte vente i over ti dager for å motta en bitteliten og stort sett unødvendig del, sånne klistreputer på innsiden. På mine mest neurotiske dager ville monteringen brakt nerveanfall bare ting var skjevt med et halvt nanoatom. Nå har jeg et mer avslappet forhold til det hele. Jeg måtte lete lenge for å finne en pult som passet. Folk på møbelforretninger forstod ikke hva jeg mente, og ville ikke engang selge meg utstillingsobjektet som fungerte. Men Ikea hadde det, noe som steroen kunne stå på mens maskinen er under.
Som man kan se bruker jeg ikke hullet som klasen med ledninger er meningen til å gå igjennom. Det faller inn under begrepet jeg kaller snederi. For snedige og praktiske løsninger virker mot sin hensikt for meg. Jeg trenger det ekstremt enkle og fungerende, ingenting annet. En AK-47 med magasinene i lomma på en feltjakke, ikke en Scar med magasinene teipet sammen. Det enkle er det beste for de enkle. I henhold til motsetningens lov må jeg være ekstremt enkel og simpel i den ytre verden, siden mitt sjeleliv er så rikt, komplisert, vanskelig og selvmotstridende. Praktiske stener på byrden fører til nervekollaps.
Stereoen er en Yamaha A-S501 til 6000 kroner.
Øretelefonene er noen Beyerdynamic DT 990 Pro 250 til 1500 kroner.
Ikeapulten kostet 1000 kroner.
Hele sulamitten ble altså kostende meg 8500 kroner. Men det kommer til å vare meg lenge. Fra før av har jeg beskyttet mitt datautstyr med et spenningsvern, i fall globalistene skulle slå strømmen av og på for mye.
Stereoanlagget er visstnok et ungdomsanlegg, men fungerer som en kan vente. Det er ganske kraftig, med 120 watt. Tror høytallerne mine tåler 140 watt, så det passer ganske godt.
Øretelefonene kan ikke brukes på vanlige bærbarer, da 250 designasjonen står for OHM. Det har kun en sånn stor-jack inngang, ingen mini-jack. Fordelen er at lyden nå er virkelig god. Jeg ble positivt overrasket over hvor gode putene var å ha på, hvor lette de var, og lydkvaliteten. De har ingen innkapsling eller lyddemping, noe som visstnok skal øke romfølelsen. Det er en verden av forskjell på disse og den gamle plastikken med plastikklyd jeg brukte. Disse er laget for lange sesjoner i et studio, for studioarbeid, noe som insidensielt sett er det jeg driver med, når jeg, eh, ikke driver med noe annet.
Noe av det første jeg oppdaget er at mitt viktige verk "Nordeo" har en lyd-glitch i begynnelsen, gitt mine nå nye og gode øretelefoner. Denne glitchen finnes ikke i originalfilene, men er konsistente både i den norske og engelske versjonen. Gudene fraholder oss fra perfeksjon.
Jeg kunne lekt litt med settings og lignende. Per nå orker jeg ikke, og vil bare nyte den gode lyden i sin rene drakt. Kommer nok til å ha mange musikkøkter i tiden fremover. Det er nesten så man blir fristet til å åpne en flaske igjen, men det vil kreve visse avveininger og ikke minst, løfter til meg selv.
Stereoen er en Yamaha A-S501 til 6000 kroner.
Øretelefonene er noen Beyerdynamic DT 990 Pro 250 til 1500 kroner.
Ikeapulten kostet 1000 kroner.
Hele sulamitten ble altså kostende meg 8500 kroner. Men det kommer til å vare meg lenge. Fra før av har jeg beskyttet mitt datautstyr med et spenningsvern, i fall globalistene skulle slå strømmen av og på for mye.
Stereoanlagget er visstnok et ungdomsanlegg, men fungerer som en kan vente. Det er ganske kraftig, med 120 watt. Tror høytallerne mine tåler 140 watt, så det passer ganske godt.
Øretelefonene kan ikke brukes på vanlige bærbarer, da 250 designasjonen står for OHM. Det har kun en sånn stor-jack inngang, ingen mini-jack. Fordelen er at lyden nå er virkelig god. Jeg ble positivt overrasket over hvor gode putene var å ha på, hvor lette de var, og lydkvaliteten. De har ingen innkapsling eller lyddemping, noe som visstnok skal øke romfølelsen. Det er en verden av forskjell på disse og den gamle plastikken med plastikklyd jeg brukte. Disse er laget for lange sesjoner i et studio, for studioarbeid, noe som insidensielt sett er det jeg driver med, når jeg, eh, ikke driver med noe annet.
Noe av det første jeg oppdaget er at mitt viktige verk "Nordeo" har en lyd-glitch i begynnelsen, gitt mine nå nye og gode øretelefoner. Denne glitchen finnes ikke i originalfilene, men er konsistente både i den norske og engelske versjonen. Gudene fraholder oss fra perfeksjon.
Jeg kunne lekt litt med settings og lignende. Per nå orker jeg ikke, og vil bare nyte den gode lyden i sin rene drakt. Kommer nok til å ha mange musikkøkter i tiden fremover. Det er nesten så man blir fristet til å åpne en flaske igjen, men det vil kreve visse avveininger og ikke minst, løfter til meg selv.
RSS Feed
